Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland

Transkript

1 Lærlingundersøkelsen Gjennomføring og resultater fra Oppland Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen oppfatter det. Det er lærlinger som har vært i lære i minst 11 måneder som blir invitert til å delta. Undersøkelsen gjennomføres i perioden 10.oktober - 15 desember og administreres av utdanningsdirektoratet. Lærlingundersøkelsen er nå gjort obligatorisk i alle fylkeskommuner. Lærlingundersøkelsen har vært gjennomført i Oppland hvert år siden Resultatene er ment å danne grunnlag for refleksjon rundt eget kvalitetsarbeid, i fylkeskommunen, i opplæringskontorene og i lærebedriftene. Resultater og vurdering av resultatene Fylkeskommunene og lærebedriftene kan logge inn for å se sine resultater på utdanningsdirektoratets rapportportal. For å få en bedre oversikt/analyse av resultatene har Oppland i tillegg gjort avtale med firmaet Conexus om bruk av verktøyet «Fagopplæringsportalen» (Puls Fagopplæring). Dette er et verktøy som gjør en kriteriebasert analyse av resultatene, noe som gjør det lettere for fylkeskommunen, det enkelte opplæringskontor og lærebedriften å styre mot det som skal ha høy kvalitet i fagopplæringen. Resultatene fra lærlingundersøkelsen publiseres også på Skoleporten etterfølgende år. Bruk av resultater fra Lærlingundersøkelsen Fylkeskommunen bruker resultatene på ulike måter. Det er først og fremst et viktig verktøy i konkret oppfølging og veiledning av opplæringskontorer og andre lærebedrifter. Undersøkelsen angir hva som fungerer bra, hvor det fungerer bra og hva som kan bli bedre. Videre er resultatene med på å danne grunnlag for prioriteringer i fylkesopplæringssjefens helhetlige kvalitetsarbeid i bedriftene og i skolene. Innhold/tema i «Årlig rapportering fra lærebedrifter» endres noe hvert år blant annet på bakgrunn av funn i lærlingundersøkelsen. Opplæringskontor Hvert opplæringskontor er gitt egen tilgang til Fagopplæringsportalen der kan se detaljerte resultater fra sine lærlinger, forutsatt at de har minst 5 besvarelser. Her kan de se om utviklingen går i ønsket retning i forhold til tidligere år og de kan sammenligne egne resultater med gjennomsnittet i fylket. Opplæringskontorene kan også lese av resultatene per lærefag (minimum 5 svar) Innhenting av besvarelser og svarprosent Høy svarprosent er viktig for kvaliteten i en slik undersøkelse. Lærlingene er spredt rundt i ulike bedrifter i fylket. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre en felles innhenting av data. Alle aktuelle lærlinger ble invitert via e-post og via SMS og undersøkelsen kunne besvares fra alle plattformer. Påminnelser og purringer ble sendt ut flere ganger i løpet av perioden, både i fra fylkeskommunen og i fra opplæringskontorene. Fylkeskommunen kan ikke kreve at alle lærlingene skal delta, bare oppfordre så sterkt som mulig. For å få en høy svarprosent er vi helt avhengig av at opplæringskontorene oppfordrer sine lærlinger til å svare. Svarprosenten gikk opp fra 50% i 2014 til 54 % i 2015.

2 Tabellen nedenfor viser store variasjoner i svarprosent og volum i de ulike opplæringskontorene. Bedrift Svar/Inviterte Svarprosent 2015 Opplæringkontoret brimi-kjøken sa 5/5 100 Opplæringskontor for lærlinger i nordre land kommune 10/ Opplæringskontoret for forsvaret 6/6 100 Opplæringskontoret for flere fag på otta 11/12 92 Opplæringskontoret elkraft 21/25 84 Opplæringskontor for håndverks- og industrifag gjøvik-totenland 71/89 80 Matbransjens opplæringskontor 3/4 75 Opplæringskontoret for fag i offentlig sektor hadeland 14/19 74 Opplæringskontor for fylkeskommunale lærlinger 22/30 73 Opplæringskontor for håndverk og industrifag hadeland 17/24 71 Opplæringskontor for bil & transportfag vestoppland 19/30 63 Opplæringskontor for industrifag på raufoss 26/42 62 Opplæringskontor for bygg- og anleggsteknikk 10/17 59 Valdres opplæringskontor ba 7/12 58 El fagenes opplæringskontor buskerud 5/10 50 Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget 3/6 50 Opplæringskontoret for elektrofag i gudbrandsdalen 13/28 46 Lærlingekompaniet innlandet 5/11 45 Opplæringskontoret for anleggs og bergfag 9/24 38 Traktorbransjens opplæringskontor 3/9 33 Opplæringskontor for lærlinger i sykehuset innlandet helseforetak 8/25 32 Opplæringskontor for byggfagene i gudbrandsdalen 6/20 30 Opplæringskontoret rørfag hedmark og oppland 6/21 29 Tresenter øst opplæringskontor for trefag 1/4 25 Opplæringskontor for handel, håndverk og industri a/s 6/28 21 Antall inviterte lærlinger i hvert opplæringskontor varierer. Oppnådd svarprosent må ses i sammenheng med dette.

3 Resultater fra Lærlingundersøkelsen i Oppland 2015 Det er brukt samme fargeillustrasjoner som tidligere. Grønn farge illustrer en høy (god) verdi og en rød farge illustrerer områder hvor det er forbedringspotensialer. Gult + og Gult indikerer verdier som ligger mellom grønt og rødt. Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Trendpilene dreier opp eller ned dersom endringene i forhold til fjoråret regnes som signifikante. Oppland vs nasjonalt Lærlingene i Oppland skårer bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste temaer i undersøkelsen. På temaet HMS og dokumentasjon av opplæringen ligger Oppland litt bak landsgjennomsnittet. Trendpilene gjør ingen utslag hverken opp eller ned, dette indikerer at

4 ingen endringer på dette nivået er signifikante, selv om fargekodene har endret seg til det positive. (Endringer i tallverdier er beskjedne) Oppland 2015 vs 2014 Årets kull skårer likt eller bedre på alle temaer sett i forhold til fjoråret. Hva sier resultatene for 2015 Siden det ligger et høyt antall svar bak resultatene som publiseres på fylkesnivå og på nasjonalt nivå, vil resultatene aldri variere mye fra et år til et annet. Man kan enkelte år lese av mindre endringer i trender. I år gir ikke trendpilene utslag i noen retning. Imidlertid sier resultatene mer om nivået på de ulike parameterne og på hvilke områder det er forbedringspotensial. Resultatene viser at lærlingene og lærekandidatene i Oppland totalt sett er godt fornøyd med opplæringen de har fått i lærebedriften. På temaet «Dokumentasjon og plan» skåres det generelt lavt, både nasjonalt og lokalt. Det kan synes som om at lærlingene i for liten grad innser verdien av systematisk dokumentasjon av opplæringen sin etter hvert som kompetansemålene i læreplanen gjennomgås. Årsaken kan være at lærlingen/instruktør ser liten sammenheng mellom læreplanens kompetansemål og de arbeidsoppgaver som gjennomføres ute i bedriftene. Mange skiller ikke mellom bedriftenes dokumentasjon av arbeidsoppdraget og lærlingens dokumentasjon av opplæringen. Manglende dokumentasjon kan føre til mer vilkårlig framdrift i opplæringen og gjør vurderingsarbeidet vanskeligere i bedriftene. God dokumentasjon gir derimot økt trygghet for lærlingen i forkant av fag/- svenneprøven. Temaet "Tilbakemelding" baseres på 4 spørsmål knyttet til i hvilken grad lærlingen får faglige tilbakemeldinger fra instruktør/veileder/kollegaer på arbeidsplassen i det daglige og om disse tilbakemeldingene gjør at lærlingen blir bedre i faget. Resultatene viser at lærebedriftene bør bli mer bevisste på viktigheten av slik tilbakemelding i det daglige. "Tilbakemelding" må ikke forveksles med den faglige vurderingen som gjøres av opplæringskontoret/lærebedriften gjennom planlagte halvårlige vurderingssamtaler. Her viser resultatene en høy skåre. På spørsmålene knyttet til «Medvirkning» er skåren fortsatt noe lav, selv om utviklingen går i riktig retning. For få lærlinger svarer at de aktivt deltar i planlegging og vurdering av arbeidet sitt. Videre kan svarene tyde på at arbeidsgiverne kan bli bedre på å ta hensyn til lærlingens synspunkter når opplæringen planlegges. Medvirkning er viktig dersom målet er å styrke lærlingenes inkludering og mestring på arbeidsplassen, noe som gir dem mer tro på seg selv og gjør dem bedre forberedt til fag-/svenneprøven. På temaet «Sluttvurdering» (fag-/og svenneprøver) viser resultatene at mange lærlinger på dette tidspunktet i læretiden har for liten kunnskap om hva de skal kunne til fagprøven. Dette kan ha sammenheng med noe lav skåre på temaet «Dokumentasjon» Videre skåres det lavt på innsikt i hvordan selve fag-/svenneprøven gjennomføres. Informasjon og forberedelser inn mot fag-svenneprøven er noe de fleste lærebedrifter foretar i løpet av siste (4) halvår av

5 læretiden. De fleste lærlinger er i sitt tredje halvår på tidspunkt for gjennomføring av denne undersøkelsen. Resultater fra Lærlingundersøkelsen i Oppland 2015 fordelt pr utdanningsprogram Resultatene fordelt på utdanningsprogram viser store forskjeller i svarene. I noen utdanningsprogram er antallet svar svært lav, dette må man ta hensyn til når svarene vurderes. Utdanningsprogram for naturbruk skiller seg ut i negativ retning. Lærefagene innen dette programmet er Anleggsgartnerfaget, Idrettsanleggsfaget, Hestefaget, Hovslagerfaget, Skogfaget og Reindriftsfaget. Naturbruk er blant de utdanningsprogrammene med lavest gjennomføringsgrad i Oppland.