Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Transkript

1 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: E-post: Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte Dato: Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom 5 SRY-sak Dokument Innstilling Lærlingundersøkelsen presentasjon av rapporten På veien til fagbrev og videre oppfølging av rapporten Til behandling SRY anbefaler at Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle Lærlingundersøkelsen som en fast del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, slik at denne undersøkelsen skal få en status som den foretrukne kilden til systematisk kunnskap om lærlingers lærings- og arbeidsmiljø. Oppsummering I SRY-møte 10.juni 2010 presenterte Utdanningsdirektoratet planer for etableringen av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Her gav SRY tilslutning til forslaget om at Lærlingundersøkelsen skal inngå som en obligatorisk del av kvalitetsvurderingssystemet. I dette notatet gjør direktoratet rede for hovedutfordringer i arbeidet med å etablere denne undersøkelsen som et fast element i kvalitetssystemet. Vi presenterer også tiltak som er gjennomført etter vedtaket i juni sist år. Hensikten med presentasjonen er å orientere SRY om status samt å få en presisering av hva som skal være ambisjonene knyttet til dette arbeidet. Videre arbeid Utdanningsdirektoratet ønsker å gjennomføre en revidering av Lærlingundersøkelsen med utgangspunkt i de anbefalinger vi har fått fra NIFU/FAFO. For enkelte av spørsmålene er det usikkert om lærlingene oppfatter hva det spørres etter. Vi har for eksempel indikasjoner på at enkelte misoppfatter spørsmål om organiserte vurderingssamtaler. Undersøkelsen er i dag svært omfattende. Vi har som mål å redusere antall spørsmål, og på den måten også bidra til at flere gjennomfører undersøkelsen. En del av arbeidet handler også om å etablere noen generelle indikatorer som kan benyttes inn i skoleporten. Dette har til hensikt å gjøre det lettere for fylkeskommunen, opplæringskontor og virksomheter å bruke resultatene i etterkant. I notatet direktoratet la fram for SRY i juni 2010 ble det foreslått at Lærlingundersøkelsen skulle gjøres obligatorisk. I nærmere regler for 2-4 i opplæringsloven er det slått fast at skoleeiere og skoler er forpliktet til å gjennomføre blant annet elevundersøkelsen, nasjonale prøver med videre, mens det er frivillig for elevene om de vil svare. At Lærlingundersøkelsen gjøres obligatorisk vil med andre ord sannsynligvis bety at fylker pålegges å tilby Lærlingundersøkelse, og at lærebedrifter pålegges å legge til rette for at lærlingen skal kunne delta i undersøkelsen. Lærlingen vil imidlertid ikke måtte svare på undersøkelsen.

2 Side 2 av 5 Saksfremlegg Presentasjon av resultater fra analyse av Lærlingundersøkelsen I SRY-møte 10.juni 2010 presenterte Utdanningsdirektoratet planer for etableringen av et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Her gav SRY tilslutning til forslaget om at Lærlingundersøkelsen skal inngå som en obligatorisk del av kvalitetsvurderingssystemet. I dette notatet gjør direktoratet rede for hovedutfordringer i arbeidet med å etablere denne undersøkelsen som et fast element i kvalitetssystemet. Vi presenterer også tiltak som er gjennomført etter vedtaket i juni sist år. Hensikten med presentasjonen er å orientere SRY om status samt å få en presisering av hva som skal være ambisjonene knyttet til dette arbeidet. Hovedutfordringer i arbeidet med å utvikle Lærlingundersøkelsen Det er fylkeskommunen som har ansvar for å legge til rette for at Lærlingundersøkelsen skal kunne gjennomføres. I løpet av har til sammen åtte fylkeskommuner gjennomført undersøkelsen med et visst omfang. Siden har 18 av 19 fylkeskommuner gjennomført undersøkelsen. I arbeidet med å etablere Lærlingundersøkelsen er det tre hovedutfordringer som peker seg ut: 1) Sikre at lærlingene svarer på undersøkelsen. Flere fylker har hatt problemer med å få god nok svarprosent. Dette gjør det mindre verdifullt å bruke resultatene i ettertid, blant annet fordi man ikke kan bryte opp materialet på undergrupper. Svarprosenten har vanligvis vært rundt prosent. Noen fylker skiller seg ut med rundt 70 prosents deltagelse gjennom flere år. 2) Sikre at undersøkelsen i seg selv er så god som mulig. Delvis handler dette om at spørsmålene er relevante, og at de blir forstått av lærlingene. Delvis handler det om å strukturere undersøkelsen slik at det er mulig å gruppere spørsmål (indekser). 3) Sikre at informasjonen faktisk bidrar til kvalitetsforbedring. Det overordnede målet med undersøkelsen er at den skal gjøre fylker og opplæringsbedrifter bedre i stand til å heve kvaliteten på opplæringen. Fylkenes gjennomføring og bruk av Lærlingundersøkelsen Fylkene har i varierende grad klart å bruke Lærlingundersøkelsen på en systematisk måte i kvalitetsarbeidet. Enkelte fylker legger ned mye innsats på å få lærlingene til å delta, og bruker også informasjonen aktivt i etterkant i sin dialog med opplæringskontor og lærebedriftene. Andre fylker har hatt større problemer med å få god deltagelse. Disse bruker også undersøkelsen mindre i sin kontakt med opplæringskontor og virksomheter. Tiltak for å bedre bruken av undersøkelsen Direktoratet har i invitert til to møter hvor aktuelle fylker har delt sine erfaringer med bruk av undersøkelsen. Hensikten har her vært å identifisere hva som er nøklene til å lykkes med undersøkelsen. En konsekvens av disse møtene er også at direktoratet har tatt initiativ til å få utviklet ny funksjonalitet for invitasjon og purring via e-post og sms for at dette skal gjøre det lettere å oppnå en god svarprosent.

3 Side 3 av 5 Analyseoppdrag til FAFO/NIFU FAFO/NIFU har på oppdrag fra direktoratet gjennomført en analyse av materialet som er samlet inn i de åtte fylkene som har gjennomført Lærlingundersøkelsen i løpet av 2010/2011. Oppdraget har bestått av tre hoveddeler som i stor grad overlapper med utfordringene som er angitt over: 1) Forskerne har, med utgangspunkt i datamaterialet, gitt et samlet bilde av hva som kjennetegner lærlingenes lærings- og arbeidsmiljø. Forskerne har også undersøkt om det er noen systematiske forskjeller i svarene fra lærlinger fra ulike fylker og fag. 2) Forskerne har vurdert om, og eventuelt hvordan, spørsmålene i undersøkelsen kan grupperes til robuste uttrykk for sentrale målområder, for eksempel slik de er uttrykt i st.melding 31 ( ): a) andelen som trives godt, b) andelen som mobbes, c) Andelen som får nok utfordringer i opplaringen, d) andelen som oppgir at opplaringen er tilpasset deres behov, e) andelen som får faglige tilbakemeldinger. En slik sammenfatning av spørsmål til en overordnet indikator er tenkt brukt i skoleporten for å lette bruken av resultatene. 3) Forskerne har identifisert drivere og barrierer for deltagelse i undersøkelsen, herunder hvordan aktørene rundt lærlingen bruker undersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har også fått råd om tiltak som kan bidra til å høyne svarprosenten. Hovedfunn fra analysen av lærlingenes lærings- og arbeidsmiljø Forskerne peker på en lang rekke interessante funn. Ved at resultater fra flere fylker sammenlignes blir det tydelig at det er noen trekk som går igjen for de ulike fagene. Samtidig er det også en del interessante forskjeller også mellom lærlinger innenfor samme fag på tvers av fylker. I sum gir rapporten et godt bilde av hvordan denne undersøkelsen kan gi et bedre innblikk i hva som kjennetegner lærlingenes lærings- og arbeidsmiljø. Ved å gjennomføre tilsvarende analyser ved senere gjennomføringer vil det også være mulig å se hvordan læringsmiljøet utvikler seg over tid. Noen hovedfunn: Gjennomgående høy motivasjon og god trivsel Forskerne peker på flere positive funn i undersøkelsen. Nesten alle lærlinger svarer at de er motivert for å lære på arbeidsplassen, og at de har et ønske om å fortsette i faget etter endt opplæring. Ni av ti svarer også at de trives på arbeidsplassen. Rund fire prosent svarer at de blir mobbet (streng definisjon av mobbing). Dette er den samme andelen som rapporterer om mobbing i skolen. Halvparten er fornøyd med opplæring i skolen som forberedelse til læretiden Halvparten av lærlingene sier at de er fornøyd eller svært fornøyd med opplæringen på skolen som forberedelse til læretiden. Her er det imidlertid store forskjeller mellom fagene. Det er også interessante forskjeller i hvordan lærlingene mener de lærer best, og hva som kjennetegner opplæringen de får. Dette gjelder for eksempel i hvilken grad de får tilbakemelding, og av hvem de får tilbakemelding. I barne- og ungdomsarbeiderfaget svarer for eksempel lærlingene i større grad at tilbakemeldingen kommer fra instruktør, mens lærlingene innenfor tømrerfaget og elektrikerfaget rapporterer om at de oftere får veiledning og tilbakemelding fra kollegaer enn instruktør. Stor variasjon mellom fag når det gjelder bruk av læreplan Det er også stor forskjell mellom fagene når det gjelder grad av skriftlighet. Kun 36 prosent av lærlingene

4 Side 4 av 5 innenfor elektrofaget svarer svært stor eller stor grad på spørsmål om de har kjennskap til innholdet i læreplanen. Kun 18 prosent av elektrolærlingene svarer at læreplanen brukes i stor eller svært stor grad når opplæringen skal planlegges og vurderes. Til sammenligning svarer 58 prosent av lærlingene innenfor barneog ungdomsarbeiderfaget at de bruker læreplanen i planlegging av opplæringen. Forskerne presiserer at dette ikke nødvendigvis medfører at opplæringen ikke er i samsvar med læreplanen. Samtidig peker de på at der er en klar statistikk sammenheng mellom i hvilken grad læreplanen brukes, og lærlingens tilfredshet med opplæringen. Denne sammenhengen varierer samtidig noe mellom fagene. Innenfor frisørfaget er for eksempel andelen fornøyde kun 30 prosent der læreplanen brukes i liten grad, mens den er henholdsvis 92 og 96 prosent der den brukes i stor eller svært stor grad. Andre tema fra den deskriptive analysen Rapporten presenterer også lærlingenes oppfatning av de systematiske vurderingssamtalene, i hvilken grad de rapporterer om bruk av dokumentasjon gjennom bruk av opplæringsbok eller annen skriftlig dokumentasjon. Forskerne mener noen av ulikhetene mellom fagene som kommer til uttrykk i lærlingenes svar handler om ulike fagtradisjoner. De mener derfor at det er viktig å ikke trekke for raske konklusjoner om kvaliteten på grunnlag av for eksempel har en svakere skriftlig kultur. Et funn som kan støtte denne refleksjonen er at tømrerlærlingene rapporterer om høyest trivsel på arbeidsplassen selv om de i liten grad bruker læreplaner enn enkelte av de andre fagene. Samtidig er det grunn til å kikke nærmere på de fagene hvor lærlingene i større grad rapporterer om uklare arbeidsoppgaver og mangelfull opplæring. Det er grunn til å tro at dette vil vær negativt for lærlingen uavhengig av hvilken kulturell tradisjon faget står innenfor. Videre arbeid Utdanningsdirektoratet ønsker å gjennomføre en revidering av Lærlingundersøkelsen med utgangspunkt i de anbefalinger vi har fått fra NIFU/FAFO. For enkelte av spørsmålene er det usikkert om lærlingene oppfatter hva det spørres etter. Vi har for eksempel indikasjoner på at enkelte misoppfatter spørsmål om organiserte vurderingssamtaler. Undersøkelsen er i dag svært omfattende. Vi har som mål å redusere antall spørsmål, og på den måten også bidra til at flere gjennomfører undersøkelsen. En del av arbeidet handler også om å etablere noen generelle indikatorer som kan benyttes inn i skoleporten. Dette har til hensikt å gjøre det lettere for fylkeskommunen, opplæringskontor og virksomheter å bruke resultatene i etterkant. Lærlingundersøkelsen som fast del av kvalitetsvurderingssystemet I notatet direktoratet la fram for SRY i juni 2010 ble det foreslått at Lærlingundersøkelsen skulle gjøres obligatorisk. I nærmere regler for 2-4 i opplæringsloven er det slått fast at skoleeiere og skoler er forpliktet til å gjennomføre blant annet elevundersøkelsen, nasjonale prøver med videre, mens det er frivillig for elevene om de vil svare. At Lærlingundersøkelsen gjøres obligatorisk vil med andre ord sannsynligvis bety at fylker pålegges å tilby Lærlingundersøkelse, og at lærebedrifter pålegges å legge til rette for at lærlingen skal kunne delta i undersøkelsen. Lærlingen vil imidlertid ikke måtte svare på undersøkelsen. Direktoratet har til nå anbefalt at lærlingene gjennomfører undersøkelsen det siste året i lære. Dette for å sikre at de skal ha hatt tid nok til å gjøre seg opp en mening om læringsmiljøet. Når Lærlingundersøkelsen gjøres til et fast element, bør det vurderes både hvilken hyppighet undersøkelsen skal gjennomføres med, og om lærlingene også skal svare på undersøkelsen i sitt første læreår. En omfattende løsning vil være å gjøre det obligatorisk å tilby undersøkelsen til lærlinger på først og andre (siste) år, hvert år. En mindre omfattende løsning vil være å pålegge fylkene å gjennomføre undersøkelsen minst en gang i løpet av en treårsperiode, og da kun for lærlinger som er i sitt siste læreår.

5 Side 5 av 5 Dersom undersøkelsen gjøres til et fast element i kvalitetssystemet vil det ikke være hensiktsmessig at fylker, faglige råd og andre har egne undersøkelser som overlapper med Lærlingundersøkelsen. Direktoratet mener det er viktig at alle aktører støtter opp under Lærlingundersøkelsen som den foretrukne kilden til systematisk informasjon om lærlingers lærings- og arbeidsmiljø. Forslag til vedtak SRY anbefaler at Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle Lærlingundersøkelsen som en fast del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, slik at denne undersøkelsen skal få en status som den foretrukne kilden til systematisk kunnskap om lærlingers lærings- og arbeidsmiljø.