Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, Vår ref /HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Arbeidsgiverforeningen Spekter takker for invitasjonen til å komme med innspill til den kommende Stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet. Selv om meldingen skal omfatte hele det 13. årige løpet, er Spekter mest opptatt av å gi innspill til fag- og yrkesutdanningen. Det er viktig at fag- og yrkesutdanningen har et innhold og en struktur som er tilstrekkelig fleksibel til at skoler og virksomheter i fellesskap skal kunne finne løsninger som gir ungdommene den kompetanse virksomhetene har behov for. Fag- og yrkesopplæring har lange tradisjoner innenfor mange fagområder. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det fagbrev i fag hvor det fra før var yrkeskompetanse. Et eksempel på dette er hjelpepleierutdanningen som hadde tre års opplæring i skole. Denne utdanningen ble til Helsearbeiderfaget med opplæringsmodell med 2 år i skole og 2 år i virksomhet. I helsearbeiderfaget i spesialisthelsetjenesten ble første lærling tatt inn så sent som i Spesialisthelsetjenesten, som har lange tradisjoner i å være praksisarena for helsefagutdanninger, hadde i mindre grad erfaring med å ta i mot lærlinger. Fra 2008 frem til i dag har interessen for å ta inn lærlinger i spesialisthelsetjenesten vært økende. Årsaken til dette er: Lærlinger er viktig for å utvikle nødvendig kompetanse Det er en viktig måte å rekruttere nye medarbeidere på Ved å tilby ungdommer læreplass slik at de kan fullføre sin utdanning fram til fagbrev, ivaretar sykehusene sitt samfunnsansvar (ref Spekters lærlingundersøkelse i 2012)

2 - 2 - Spekters engasjement med Meld St 13 ( ), Utdanning for velferd, Samspill i praksis Spekter har deltatt i arbeidet med, Utdanning for velferd Samspill i praksis, både gjennom referansegruppen og i KDs arbeidsgruppe. Mandatet for den siste gruppen var å gjennomgå og eventuelt foreslå nye opplæringsmodeller for helse og sosialfagene i videregående opplæringen. Meldingen omhandler utdanning rettet mot helsesektoren. Erfaringer med tiltakene som er foreslått i kapittel 7 om videregående opplæring, vil være interessante også inn mot andre større deler av fag- og yrkesopplæringen. Det er derfor viktig at disse tiltakene iverksettes selv om ikke stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet er ferdigbehandlet. Disse tiltakene skal blant annet gjøre det enklere for andre grupper enn ungdom med rett til opplæring på videregående nivå å få utdanning og tiltak som tydeligere viser fag- og yrkesopplæring som grunnlag for videreutdanning i fagskole og/eller på høyskoler. Disse tiltakene er spesielt interessante for Spekters medlemmer. Modeller for andre grupper enn ungdom med rett til videregående opplæring Spekter har uttalt seg spesielt positiv til tiltakene som er foreslått i kapittel - 7 om videregående opplæring og støtter at det nå tas et initiativ til å utarbeide nasjonale føringer for hvordan dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse skal gjøres. Videre støtter vi at det skal utvikles og prøves ut ulike modeller for hvordan skoler og virksomheter kan samarbeide underveis i det fireårige løpet, såkalte vekslingsmodeller. Vi tror at dette er tiltak som til sammen kan bidra til å gjøre utdanningen lettere tilgjengelig for grupper som ikke lenger har rett til videregående opplæring. Det vil også kunne bidra til større mobilitet av arbeidskraft mellom sektorer. Fagbrev som grunnlag for videre utdanning Spekter mener at det er viktig å kunne innføre en rett til generell studiekompetanse for de som har fagbrev. Forskning viser at dagens ungdom er opptatt av å ha valgmuligheter lengst mulig. Det vil derfor være viktig at fag- og yrkesutdanningen i sterkere grad både gir konkret yrkesutdanning samtidig som den gir et grunnlag for videre utdanning på fagskole eller innen høyere utdanning. Med andre ord utdanningsfleksibilitet. Mer her Y-veien for teknologifagene er et eksempel på en vellykket modell som legger til rette for de som har fagbrev og som ønsker en høyskoleutdanning innen fagområdet. Spekter er positiv til tiltak for å utvikle Y-veien også i helseutdanningene. Vi foreslår derfor at man etablerer pilotforsøk på dette området. Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet En fag- og yrkesutdanning med tilstrekkelig fleksibilitet i struktur Dagens arbeidsliv preges av teknologisk utvikling og endringer. Det gjør at vi må ha en fagog yrkesopplæring som er så fleksibel at den gir rom for virksomheter og skoler til å utvikle et innhold i utdanningen som imøtekommer virksomhetenes behov I forbindelse med

3 - 3 - innføringen av Kunnskapsløftet ble det gjort både faglige og strukturelle endringer. Det førte blant annet til at et av Spekters medlemmer med avdelinger over hele landet, mistet et fag som var viktig for dem. Utfordringen nå er å finne en løsning innenfor nåværende ramme. Hvis ikke det er mulig, vil Spekter komme tilbake til behov for endringer. Virksomheten og Spekter er pr i dag i dialog med et av de aktuelle fylkene, for å finne mulige løsninger. Erfaringer fra denne saken, vil være viktig for videre innspill i det arbeidet med stortingsmeldingen. Konkret case: Mantenas behov for kompetanse: Mantenas kjernevirksomhet er reparasjon og vedlikehold av skinnegående materiell i Skandinavia. Se hjemmeside: Mantena uttaler: For verkstedsiden av skinnegående materiell er kravet i dag (fra kunden) at de ansatte i større grad enn tidligere skal ha fagbrev og det skal være dokumentert. Det er derfor gjennomført kompetansehevende tiltak. Blant annet har mange tatt fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Det er også tatt inn lærlinger gjennom flere år. Tidligere ble det utdannet en del gjennom det såkalte automatikkmekanikerfaget som var en kombinasjon av mekaniske fag (2/3) og elektro (1/3). I Kunnskapsløftet ble to fagbrev (Automatikkmekaniker og Automatisering), som tilhørte to forskjellige studieretninger, slått sammen til ett fag, Automatiseringsfaget. Det ble lagt til utdanningsprogrammet for Elektrofag. Dette oppfattes av verkstedene å være lite relevant, og det gir for lite av mekaniske fag. Det gjør det mer aktuelt å ta inn lærlinger i industrimekanikerfaget, men dette faget har lite elektro. Man mister dermed den fleksibiliteten i bruken av kompetanse som lå i det gamle faget. For å kunne gi de som søkte utdanningsprogrammet Teknikk og Industriell produksjon (TIP) mulighet til også å ta Automatiseringsfaget, ble det åpnet for såkalt kryssløp mellom Vg1 på TIP og Vg2 Automatisering Mantenas behov har ført til at Spekter sammen med Mantena har innledet en dialog med den aktuelle fylkeskommunen og skolen. Målet er å ta utgangspunkt i et relevant fagbrev og å gjøre tilpasningen slik at virksomheten får dekket sitt behov for kompetanse både innenfor mekaniske fag og elektrofag. Mantena har vel 1000 ansatte fordelt på 14 vedlikeholdssteder i Norge og Sverige. Hvis man finner frem til en modell som gir den kompetanse virksomheten har behov for og prøver den ut i et fylke, vil det være aktuelt at samme modell kan benyttes i de andre fylkene. Flere veier til fagbrev TAF, teknisk allmennfag, hadde sin opprinnelse i industrifagene. Det er et tilbud som er beregnet på ungdom som ønsker utdanning hvor de både får en fagutdanning og studiekompetanse. Dette er et krevende utdanningstilbud som forventer en ekstra innsats over fire år. Erfaringer viser at på de skolene som tilbyr TAF-varianten, så øker også søkningen til den ordinære fagutdanningen. Dette er et av argumentene for at det bør finnes TAF-tilbud

4 - 4 - innen flere utdanningsprogram og i flere fylker. Spekter er spesielt opptatt av at TAF modellen må utvikles slik at den kan være et ordinært tilbud og ikke et tilbud som krever spesielle tilpasninger. Se nærmere omtale av TAF i Meld St ( ) Utdanning for velferd, Samspill i praksis Horisontal karriere for voksne De valg man gjør i ungdomsårene bør ikke være til hinder for at man kan ha en horisontal så vel som vertikal utdanningsmulighet gjennom et langt arbeidsliv. Det synes å være stor enighet om at det skal være mulig å kunne gå videre til høyere utdanning når man har en yrkesutdanning (vertikal karriere) og det finnes ulike modeller som gjør det mulig. Hvis man derimot har brukt opp sin rett til videregående opplæring er det få muligheter til å få en ny utdanning på videregående nivå (horisontal karriere). Ved å legge til rette for dette vil det kunne bidra til en bedre mobilitet av arbeidskraft mellom sektorer.(ref menn i helse, prosjekt i Trondheim kommune) Fagbrev og rett til studiekompetanse studiekompetanse og rett til fagbrev Det er stor enighet om at de som har et fagbrev skal kunne få tilegne seg studiekompetanse etter de har tatt fagbrev. Fylkene kan i dag gi et tilbud til de som ønsker studiekompetanse etter at de har tatt fagbrev, men så langt er det bare ett fylke har gitt ungdommen en slik individuell rett. Muligheten for å gi denne retten til alle som ønsker studiekompetanse etter et fagbrev, bør utredes nærmere i meldingsarbeidet. Spekter reiser også spørsmålet om det ikke bør være mulighet til å ta fagutdanning også for de som har valgt studieforberedende utdanningsprogram, og dermed brukt opp retten til videregående opplæring. Gjennom prosjektet Bli helsefagarbeider er vi kjent med at det er mange unge voksne jenter som ønsker å jobbe innen helsesektoren. Ved at de får en ny mulighet, vil de kunne bidra til å løse behovet for helsefagarbeidere i de kommende årene. Viser også til prosjektet Menn i helsevesenet som er i Trondheim kommune. Deltakerne der er menn som har et fagbrev og praktisert innen sitt fagfelt og som ønsker å gjøre en horisontal karriere ved å ta et fagbrev innen et annet fagfelt. Helhetlig struktur for styring av fag- og yrkesopplæringen behov for å se på sammensetningen av Y-nemndene I forbindelse med oppnevning av medlemmer i SRY og faglig råd for kommende fireårsperiode har det også vært en gjennomgang av mandatet til SRY og faglig råd. Etter vårt syn har det vært en god og åpen prosess. Det har blant annet resultert i en tydeligere avgrensning mellom SRYs rolle og oppgaver og de faglige rådenes rolle og oppgaver. På nasjonalt plan har SRY en rådgivende rolle for Kunnskapsdepartementet og SRY vil også ha en spesiell rolle for å realisere innholdet i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. På fylkesnivå er det Y-nemndene som har en tilsvarende rolle. Slik Y-nemndene er sammensatt pr i dag speiler det i liten grad sammensetningen av SRY og heller ikke bredden på fagene Y- nemndene skal ivareta. Spekter er for eksempel representert i kun to av 19 Y-nemnder. Når

5 - 5 - det i samfunnskontrakten står at fylkene skal samarbeide med partene og at Y-nemndene skal trekkes tidlig inn i arbeidet, vil dette gi Spekter en helt spesiell utfordring siden vi i liten grad er representert lokalt. Vi foreslår at det i forbindelse med meldingsarbeidet tas en gjennomgang av hvordan Y- nemndene er sammensatt sett i lys av bredden på fagene i Kunnskapsløftet og de oppgaver og behov vi vil ha de neste årene. Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter Anne-Kari Bratten Vise adm. direktør