Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Transkript

1 Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

2 Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid mellom skole, bransje og bedrift Om å få tak i, lære opp og holde på folk!

3 Organiseringen av NHO Mat og Bio i NHO landsforeninger Skogbrukets LF NHO Mat og Bio hovedarena for all aktivitet, men Skogbrukets Landsforening (SL) og norkorn består som egne bransjeforeninger

4 Ambisjon og Virksomhetsidé Virksomhetsidé (kjerne): En forening med industrielt fokus og som ivaretar de felles interessene til bransjer som over tid vil måtte basere hovedtyngden av foredlingsvirksomheten på et innenlandsk råvaregrunnlag eller arealbruk. Ambisjon: Det beste fellesskap og kompetansemiljø for utviklingsorienterte matbedrifter og andre bedrifter med basis i foredling av råvarer fra landbruket

5 Skogbrukets Landsforening en bransjeforening i NHO Mat og Bio Tariff / arbeidsrett Kompetanse HMS Næringspolitikk Bedriftsutvikling miljøspørsmål Skogeiere Skogeierandelslag Almenninger Skogplanteskoler Naturbruksoverenskomsten mellom SL og Fellesforbundet som omfatter ca 150 bedrifter innen skogbruk, jordbruk, naturforvaltning og planteproduksjon.

6 Skogbrukets Verdiskapningsfond 1951 Lov om skogsarbeiderpensjon, avviklet i 2006 Under etablering/lovfesting, skal forvaltes av SL og Fellesforbundet Rundt 70 millioner kroner ( 3,5 mill pr. år ved 5% rente) Stiftelsens formål å støtte utvikling av skogbedrifter herunder spesielt å støtte utvikling av gode og lønnsomme arbeidsplasser i en seriøs bransje, samt tilskudd til utdanning og til arbeidsmiljøtiltak. Dette kan være både fellestiltak (for flere bedrifter i fellesskap) og bedriftsvise tiltak.

7 Emneoversikt Litt om SL og NHO mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid mellom skole, bransje og bedrift

8 Bakgrunn for reformen, fra stortingsmelding 30. (2003) Vk I- strukturen har blitt et alvorlig hinder for rekruttering til yrkes livet, fordi den store oppsplittingen fører til at det ikke er elevgrunnlag for å opprette klasser i den enkelte fylkeskommune. progresjonen har blitt dårligere, og at graden av omvalg er blitt større, særlig mellom grunnkurset og VkI på yrkesfaglige studieretninger. Evalueringen av Reform 94...viser videre at videregående opplæring ikke i tilstrekkelig grad tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger slik 1-2 i opplæringsloven forutsetter. Fag- og yrkesopplæringen har en spesiell forankring i arbeidslivet, fordi arbeidslivet er ansvarlig for den delen av opplæringen som foregår i bedrift, og er fremtidige arbeidsgivere.

9 Resultat;Kunnskapsløftet må gi mulighet til å få den ønskede opplæringen uavhengig av bosted, økonomi og alder. Inngangene til videregående opplæring må være brede nok til dette, og til at de som ikke er sikre på sine utdanningsvalg, kan utsette valget lengst mulig. Samtidig må de som har bestemt seg for et yrke før de begynner på videregående opplæring, få mulighet til å praktisere faget allerede fra det første året i videregående opplæring. sikre at elever og lærlinger i løpet av videregående opplæring får tilstrekkelig grad av spesialisering i det yrket de har valgt, samtidig som de oppnår tilstrekkelig bred kompetanse... skal også bidra til å heve det generelle utdanningsnivået i befolkningen og til at alle oppnår de kunnskapene og ferdighetene som er nødvendige for å være aktive deltakere i et moderne demokratisk samfunn, og kunne ta ansvar for seg selv i et samfunns- og arbeidsliv i stadig omskiftning.

10 Ny styrings- og samarbeidsstruktur Staten Fylkeskommunen Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Partene, lærere, skoleeiere, to dept. Ni faglige råd, et for hvert utdanningsprogram - trepart Videregående skoler Yrkesopplæringsnemnda Lærebedrifter

11 Ny styrings- og samarbeidsstruktur Staten Fylkeskommunen Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) Partene, lærere, skoleeiere, to dept. Ni faglige råd, et for hvert utdanningsprogram - trepart Videregående skoler Yrkesopplæringsnemnda Lærebedrifter Dimensjonering Yrkesveiledning Kvalitet Regional utvikling

12 Y-nemndas oppgaver øke kvalitet innen hele fag- og yrkesopplæringen fremme arbeidslivets behov og synspunkter oppgaver tilknyttet kvalitet, dimensjonering, rådgivning og regionalt utviklingsarbeid vedtak med uttalelse i alle saker som har betydning for fagog yrkesopplæringen før fylkeskommunen tar en avgjørelse i saken vedtak om faglig godkjenning av lærebedrifter prøvenemndene oppnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda

13 Tilbudsstrukturen i naturbruk

14 Utdanningsprogrammene 252 t 477 t 253 t 336 t 477 t 168 t

15 Utfordringer knyttet til lokal og regional organisering av fagopplæringen Tilbudsstruktur, fleksibilitet og lokalt samarbeid Karriereveiledning og yrkesprøving Dokumentasjon og avsluttende Fag/svenneprøve Kursing av lærere, instruktører og prøvenemnder

16 Emneoversikt Litt om SL og NHO mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid mellom skole, bransje og bedrift Om å få tak i, lære opp og holde på folk!

17 Import av arbeidskraft Rett fra gata Fagopplæring

18 Søkere Vg2 og læreplasser Naturbruk SL vil bidra i rekrutteringen til, og utviklingen av det nye skogsoperatørfaget. Fordi: Skogsoperatøren skal dekke et kompetansebehov både i våre medlemsbedrifter og hos våre tjenesteytere.

19 Antall Arbeidskraftundersøkelse 250 Arbeidskraftsbehov Skogbruksfunksjonærer Øvrige funksjonærer Skogsarbeidere, heltid Skogsarbeidere, sesong Dagens situasjon Behov

20 Prosent Arbeidskraftundersøkelse Prosentvis aldersfordeling Under 40 år år år Over 62 år Skogbruksfunksjonærer Skogsarbeidere, heltid Skogsarbeidere, sesong Menn i arbeidslivet, SSB

21 Ungdom i 10-klasse en uke før de måtte velge videregående utdanning

22 Yrkesvalgets kvaler

23 Skole- bedrift/bransje- opplæringskontor

24 Den gode forberedelsen Jeg fikk god informasjon om muligheter innen fagopplæringen av lærerne på skolen Jeg ble godt forberedt på Vg2 til å lære mer om faget mitt i bedriften Jeg er fornøyd med den informasjonen jeg fikk om fagopplæring i bedrift mens jeg gikk på skolen Resultat: Jeg bruker ofte det jeg lærte på skolen i jobben Suksesskriterier i fagopplæringen Den gode mottakelsen Jeg ble godt mottatt i den bedriften jeg er i nå Da jeg kom til bedriften, ble jeg presentert for de andre Jeg ble fort kjent med arbeidskollegene mine og min instruktør På arbeidsplassen ser de andre på meg som en kollega Resultat: Jeg trives i lære og gleder meg til å gå på jobben Jeg deltar aktivt i planleggingen av arbeidet mitt og vet hva som skal til for å bli en god fagarbeider Den gode innvielsen i arbeidet Jeg snakket med veilederen/instruktøren min om hvordan opplæringen skulle foregå da jeg begynte i bedriften Når vi begynner med nye arbeidsoppgaver, diskuterer vi hva som er viktig å lære for å gjennomføre oppgaven Mine forslag blir tatt på alvor i bedriften Resultat: Jeg kommer i stor grad med forslag om hvordan arbeidet skal utføres i bedriften

25

26 Etter- og videreutdanning I en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende for den enkeltes og virksomheters evne til å overleve og videreutvikles Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Soria Moria 13 oktober 2005

27 Rammebetingelser for livslang læring Tilgjengelighet (lokalt, nettbasert mv..) Reell anerkjennelse av realkompetanse (arbeidslivet som opplæringsarena..) Skreddersydde bransjeløsninger, og Konfeksjon, alle bransjer trenger ikke sine egne kurs på alle områder Og: Kultur for lærling!

28 Emneoversikt Litt om SL og NHO mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid mellom skole, bransje og bedrift Om å få tak i, lære opp og holde på folk!

29 Kvaliteten i fremtidens yrkesopplæring skapes lokalt Bransjer, bedrifter, opplæringskontorer og skoler må etablere lokale samarbeidsarenaer for å koordinere oppgaver og bygge kvalitet.