Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Transkript

1 Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag fra KD (mai 2017) Vg1 Faglig råd: Splitte utdanningsprogrammet i fire nye: Vg1 «nytt navn» skal bestå av fagområder innen salg, sikkerhet, resepsjon og kontor Vg1 IKT-fag Vg1 Transport og logistikk Vg1 Reiseliv og språk (generell studiekompetanse) Udir: Foreslår nye utdanningsprogram: Vg1 Handel, reiseliv og service Reiseliv som studieforberedende løp på et yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 IKT- og mediefag Vg1 Transport og logistikk (Som primær anbefaling. Sekundært legge til TIP) KD: Vg1 Handel (arbeidstittel) Legge Vg2 Transport og logistikk til Teknikk og industriell produksjon Legge Vg2 IKT-servicefag til Elektrofag. 1

2 Vg3 Sikkerhetsfaget Faglig råd: Opprette et eget Vg2-løp for sikkerhetsfaget og legge all den lovpålagte opplæringen her. Udir: Ingen endring på Vg3, men et nytt Vg2-løp sammen med et nytt resepsjonsfag. Anbefaler at KD gjør en avklaring med Justisdep om de private tilbudene. KD: nedleggelse (pga. konkurrerende private tilbud) Vg2 transport og logistikk Faglig råd: Ivareta Vg2-tilbudet i et nytt, eget utdanningsprogram Udir: Ivareta Vg2-tilbudet i et nytt utdanningsprogram som primær anbefaling. Sekundært legge tilbudet til TIP. Legge kran- og løfteoperasjonsfaget til denne Vg2-tilbudet. KD: Plassere Vg2-tilbudet i utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon 2

3 Vg3 yrkessjåførfaget Faglig råd: Foreslår to ulike fagbrev, et for tyngre kjøretøy, og et for lette kjøretøy. Udir: Foreslår to ulike fagbrev, et for persontransport og et for godstransport. Be om innspill i en høring om behovet for et eget fagbrev rettet mot lette kjøretøy. KD: Videreføre faget. Ber om innspill om fordypninger er mer hensiktsmessig enn en deling av fagbrevet. Vg3 logistikkfaget Faglig råd: Videreføre faget i eget utdanningsprogram. Kan være behov for fordypninger rettet mot ulike typer terminaler/lager. Udir: Videreføre faget i eget utdanningsprogram (primær anbefaling). Vurdere behov for valgbare fordypningsområder i læreplanen. KD: Videreføres i TIP. Ber om innspill om det er behov for fordypninger i læreplanen. 3

4 Vg3 Salgsfaget Faglig råd: Nytt Vg2 handel og servicefag. Behov for spesialisering. «Hente fag» fra andre utdanningsprogrammer. To fagbrev: et i dagligvarehandel og et i faghandel. Kryssløp fra flere løp i BA og DH. Tettere kopling mot bedriftsintern opplæring. Udir: Nytt Vg2 handel. Nytt navn på Vg3: handelsfaget. Innføre valgbare fordypningsområder i læreplanen. Foreslår videre arbeid med hvordan kompetanse fra kjedeskoler/bedriftsintern opplæring kan integreres i lærefaget. KD: Nytt Vg2 handel og Vg3 handelsfaget. Vurdere om kompetanse fra kjedeskoler kan inngå i nytt lærefag. Vurdere behov for valgbare fordypninger på Vg3. Vurdere behov for veiledninger til YFF innenfor Vg2 handel. Vg3 kontor- og administrasjonsfaget Faglig råd: Foreslår en utredning om resepsjon og kontor- og administrasjonsfaget kan slås sammen til et nytt lærefag. Udir: Utredet alternativer, men foreslo nedleggelse av faget KD: Hører to alternativer 1. Faget legges ned 2. Faget videreføres og eventuelt inkludere økonomi i lærefaget. Ber høringsinstansene om innspill til eventuelle løsninger som kan gjøre fagbrevet mer attraktivt for bedriftene. 4

5 Vg3 reiselivsfaget Faglig råd: Forslag om nytt studieforberedende utdanningsprogram for reiseliv og språk Udir: legge ned lærefaget, opprette et Vg2 og Vg3 reiseliv som gir generell studiekompetanse. Tilbudet skal ligge i Vg1 handel, kontor og reiseliv (dvs. et studieforberedende løp på et yrkesfaglige utdanningsprogram). KD: hører to alternativer 1. Programområdet Vg2 reiseliv videreføres, (en evt. endring av lærefagets innhold gjøres senere) 2. Programområdet Vg2 reiseliv deles i et nytt Vg2 resepsjon og et nytt Vg2 reiseliv. Vg2 reiseliv omgjøres til et studieforberedende løp. Vg3 resepsjonsfaget Faglig råd: Foreslår å se nærmere på en sammenslåing av kontor- og administrasjonsfaget og resepsjonsfaget som grunnlag for et nytt fag innen førstelinjetjeneste, økonomi og administrasjon i offentlig og privat sektor. Utrede mulighet for utvidet opplæringstid slik at kandidatene får generell studiekompetanse. Udir: Videreutvikle faget til å omfatte et større fagområde og flere bransjer KD: Det foreslås å videreutvikle resepsjonsfaget til å omfatte et større fagområde og flere bransjer. Se i sammenheng med nedleggelse av sikkerhetsfaget. 5

6 Vg2 IKT-service Vg3 IKT-servicefaget Faglig råd: Nytt utdanningsprogram for IKT-fag. Utrede behov for flere fagbrev. Avvikle kryssløp fra alle Vg1. Udir: Nytt utdanningsprogram for IKT- og mediefag. Ivareta Vg2 og Vg3 i dette nye utdanningsprogrammet. Avvikle kryssløp fra alle Vg1. KD: Det foreslås å flytte Vg2 og VG3 IKT-servicefag til utdanningsprogram for elektro. Det foreslås å avvikle ordningen med kryssløp fra alle Vg1 6

7 Høringsnotat om fordypning på Vg3 (opplæring i bedrift) Har potensielt betydning for lærefagene yrkessjåførfaget, logistikkfaget og salgsfaget Intro Forslaget innebærer at enkelte lærefag kan deles i én større fellesdel, og i tillegg valgbare fordypninger. Fellesdelen skal utgjøre den største delen av lærefaget. Fordypningene rettes mot spesifikke bransjer eller områder i lærefaget. Opplæring i bedrift skal fortsatt ta utgangspunkt i lærebedriftens virksomhet og produksjon, og fagprøven tilpasses valgt fordypning. Det foreligger i denne høringen også konkrete forslag om å innføre fordypinger i enkelte lærefag. Disse forslagene omtales og høres i tilknytning til det enkelte utdanningsprogram som lærefagene hører inn under. Dersom det etter høring ikke innføres en nasjonal ordning for fordypninger på Vg3, vil heller ikke de konkrete forslagene om fordypning som høres i kapitlene for hvert enkelt utdanningsprogram, innføres. 7

8 1.2 Mulige fordeler I de tilfeller der fordypninger brukes for å slå sammen lærefag, vil det kunne øke fleksibiliteten og fremtidige jobbmuligheter for fagarbeideren. Ved å få et bredere lærefag med fordypninger kan en fagarbeider veksle mellom flere ulike bransjer og bedrifter. For arbeidsgivere vil innføring av fordypninger kunne bidra til et bredere rekrutteringsgrunnlag. Dersom fordypninger skal bidra til omstilling og fleksibilitet bør fellesdelen i lærefaget være den dominerende. Dette for å sikre en reell mulighet for å kunne søke tilsetting på tvers av fordypninger etter oppnådd fagbrev. 1.2 Mulige ulemper Fordypninger kan imidlertid også ha en negativ virkning for fagarbeidere og bedrifter. Dersom fordypningen blir for spesifikk og blir tilpasset bestemte produkter og teknikker, kan dette begrense mobiliteten for fagarbeidere og gjøre dem utsatte for endringer i arbeidsmarkedet. Enkelte bedrifter har behov for en bred kompetanse hos fagarbeideren, og vil av den grunn ikke ønske fordypninger. Innføring av nasjonale fordypninger vil også kunne oppfattes som rigide ordninger og medføre mer byråkrati for lærebedriftene. 8

9 1.4. Dokumentasjon De faglige rådene som ønsker fordypninger har foreslått at fordypningen skal dokumenteres på fag-/svennebrevet. En risiko ved dette kan være at fordypningen i praksis betraktes som selve lærefaget og kan redusere framtidige valgmuligheter i arbeidsmarkedet, fordi fagarbeideren har "feil" fordypning. Dette kan utløse krav om ny læretid og/eller ny fagprøve ved skifte av arbeid. For å skille mellom hva som er fag-/svennebrevet og hva som er fordypning foreslås det derfor at valgt fordypning dokumenteres på et vedlegg til fag-/svennebrevet Antall fordypningsområder Enkelte faglige råd har foreslått å innføre kun én fordypning i lærefaget. Forslag om bare en fordypning gjør det svært vanskelig å skille mellom lærefaget og fordypningen. I lærefag med bare én fordypning kan resultatet bli at noen fagarbeidere har tatt fellesdelen uten fordypning, mens andre fagarbeidere har tatt fellesdelen pluss fordypning. Det foreslås derfor at det opprettes minimum to fordypninger, dersom ordningen med fordypninger innføres. Nasjonale rammer for innføring av fordypninger Det vil være lærebedriften som avgjør hvilke fordypninger de kan tilby Lærlingen skal ha opplæring i én fordypning Fordypning skal fremgå av lærekontrakten Fordypningene er rettet inn mot ulike områder av lærefaget Fellesdelen skal utgjøre den største delen av lærefaget Dersom det skal opprettes fordypninger i et lærefag, skal det minimum være to valgbare fordypninger i tillegg til fellesdelen Fordypninger skal være utformet slik at de er holdbare over tid Valgt fordypning dokumenteres på vedlegg til fag- eller svennebrevet Ved ønske om fordypninger i lærefag skal faglig råd begrunne behovet. Opprettelse av fordypninger skal følge samme rutine og prosedyrer som øvrige endringer i tilbudsstrukturen (ref. Rutiner og prosedyrer for endringer i tilbudsstrukturen) 9