Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms"

Helga Rød
9 år siden
Visninger:

1 Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

2 Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Hvem sitt problem er det at mange ikke får læreplass, og hva skjer når videregående skole tar ansvaret? - om pilotprosjektet som skal ende med at flere fullfører og får læreplass. - Ungkraft har vært et samarbeidsprosjekt mellom Nav, kommunen og skolen, som nå har blitt permanent. Ordningen skal utvides, og videreutvikles på grunn av de gode resultatene som er oppnådd.

- om pilotprosjektet som skal ende med at flere fullfører og får læreplass.

3 Hvem sitt problem er det at mange ikke får læreplass, og hva skjer når videregående skole tar ansvaret? I første omgang: Ungdommen Så heimen og familien Så lokalsamfunnet Så storsamfunnet

4 Starten på reisa For lav gjennomføring i skolens etappe i vgo. For mange uten læreplass etter 2 år i skole. NAV syns det var for mange unge i køen

5 Gjennomføring*(fullført*og*bestå)6prosent*i*skoleperioden)* 10611* *11612* 12613* 13614* Bardufoss)Høgtun)vgs) 75,2* 83,9* 91* 89* Nasjonalt) 79,8* 78,8* 79,8* 79,6* Gjennomsni)*karakterpoengsum* fra*grunnskolen* 10611* *11612* 12613* 13614* Bardufoss)Høgtun)vgs) 39,5* 39,4* 40,1* 39,3* Nasjonalt) 40,5* 40,4* 40,3* 40,3* Levert av Conexus AS

Gjennomsni)*karakterpoengsum* fra*grunnskolen* 10611* *11612* 12613* 13614*

6 Selve reisa Skolens eget arbeid med sitt ansvar Samarbeidet med Ungkraft startet, og ble større. Fylkestingmelding i Troms om Fag- og yrkesopplæringen. Spreke tiltak for å supplere 2+2-ordningen

7 Hva er gjort? Eller hvorfor? Skolebasert vurdering, som inkluderte alle ansatte og elever. Refleksjon og evaluering som metode for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskenes bevissthet om hva som endres og hvordan fungerer. Teorigrunnlag for reisen fremover. Basert på et optimistisk verdisyn og et optimistisk syn på elever og medarbeidere. Å være bevist og til stede i læringssituasjoner, hvorfor man skal gjøre ting bedre Mennesker som gjør autonome (selvbestemte) handlinger, trives bedre, gjør mer og opplever mening i sitt arbeide Endret skolens organisering: Tverrfaglige team og nye faglag på tvers av hele skolen Yrkesretting og praksisretting (systematisk fokus) Tilpasset opplæring basert på skolens verdigrunnlag

Basert på et optimistisk verdisyn og et optimistisk syn på elever og medarbeidere.

8 Hensikt og mål med team Elevene skal oppleve sammenheng mellom fagene sine. a) Elevene skal oppleve praksis- og yrkesretting av fellesfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, for der gjennom å oppleve enda mer mening med sin utdanning. b) Elevene skal oppleve at fagene på studiespesialisering og idrett forbereder en på fremtidig utdanning og arbeidsliv, for der gjennom å oppleve mer mening med sin utdanning.

for der gjennom å oppleve enda mer mening med sin utdanning.

Hva, hvordan og hvorfor forts. Endret Ressursteamet og mandatet : 1. Spesialpedagogiske tiltak, særskilt tilpasset opplæring og tilpasset opplæring.

Utdanningsprogrammene og teamene har hver sin kontaktperson i R- teamet. Spesialundervisning kun for de som åpenbart har mernytte av det.

9 Hva, hvordan og hvorfor forts. Endret Ressursteamet og mandatet : 1. Spesialpedagogiske tiltak, særskilt tilpasset opplæring og tilpasset opplæring. 2. Rådgiving og tilrettelegginger for elever. Rekruttert allmennlærere med god kompetanse innen tilpasset opplæring. Utdanningsprogrammene og teamene har hver sin kontaktperson i R- teamet. Spesialundervisning kun for de som åpenbart har mernytte av det. Prøve ut ordinær undervisning og tilpasset opplæring, før vi iverksetter særskilt tilpasset opplæring. I år har under 50% av de som søkte om spesialundervisning fått det, ingen klager så langt.

10 Holdning til læring Læring er både en individuell og sosial prosess Læringa må være tilpassa den enkelte elev, men også gruppa og klassen Elevene lærer best når de har en læringssituasjon som de mestrer, får tru på seg selv, får oppgaver og mål som er utfordrende, møter noen som forventer mye av dem. Elever lærer på forskjellige måter, og det legges til rette for å gjøre bruk av deres sterke sider rent læringsmessig. Det er viktig at elevene tar aktivt del i utforminga av et felles læringsmiljø.

som er utfordrende, møter noen som forventer mye av dem.

11 Hvordan ser vi på ungdommer?

12 Synet på ungdom Late? Uansvarlige? Mer enn det vi ser?

13 Møkk sa han, og møkk ble det!

Svake elever? Hva i all verden er det? Hvem er det vi hiver opp i svake elever-sekken? Steve Jobs skal visstnok ha vært i sekken. Hvorfor stempler skoleverket noen som svake elever?

14 Svake elever? Hva i all verden er det? Hvem er det vi hiver opp i svake elever-sekken? Steve Jobs skal visstnok ha vært i sekken. Hvorfor stempler skoleverket noen som svake elever? Hjelper det på, lærer de bedre, får de bedre hjelp av det? Hjelper det oss skolefolk, eller gir det oss en mulighet til en bortforklaring? Hva skjer om vi ser forbi det åpenbare og ytre? Fins det sterke egenskaper og gode ressurser hos alle? Kan det være som i eventyret møkk, sa han, og møkk ble det? Ingen er bare det du ser se engang til!

Hjelper det oss skolefolk, eller gir det oss en mulighet til en bortforklaring? Hva skjer om vi ser forbi det åpenbare og ytre?

15 Klart valg! Vi trur ikke lenger på at kunnskap er makt. Vi trur på at deling av kunnskap, erfaringer og informasjon er den nye makten. Vi trur på fellesskap, og synergier mellom mennesker og samarbeidspartnere. Vi trur på at vi skal forvente mye av ungdommen Innebærer et optimistisk syn på ungdom

16 Oppsummering av skolens endringer i sin etappe av vgo: Tre viktige ting: 1. Forbedret skolens evne til tilpasset opplæring 2. Hoved metoden: yrkes- og praksisretting, for å skape opplevd sammenheng og mening i elevens opplæring.

17 Men viktigst av alt er medarbeidernes holdning til læring og ungdom!

18 Ingen er bare det du ser, fordi - alle er mer enn det du ser, se en gang til!

19 Målgruppe Unge i sviktsonen: Det vil si ungdom i aldersgruppen år som enten har valgt bort studieplass, eller ungdom som har droppet ut av skolen av ulike årsaker.

20 Problemstilling * Kan praksis i rett bedrift, med tett oppfølging og tilrettelegging fra oss og bedriften, motivere ungdommer til å velge seg et utdanningsløp/yrkesvalg?

21 Karriereveiledning - WIE Papir- og nettbasert - Jobbintervju Arbeidspraksis - Velger seg ut en bedrift - 3 mnd periode Kurs - SMART økonomikurs - Kostholdkurs Bedriftsbank - 37 bedrifter i ulike bransjer Innhold

22 Bardufoss Høgtun videregående skole - En kombinert Yrkes-/Stud.spes skole med ca. 550 elever - Har jobbet tett opp mot elevene for å hindre frafall og øke gjennomføringen Hvorfor samarbeid med UNG KRAFT? - Skolen har et samfunnsansvar og ser at mulighetene for å utnytte UNG KRAFT sin kompetanse og sitt nettverk kan motvirke frafall i skolen. - Utnytte UNG KRAFT sitt nettverk for å skaffe praksisplasser for elever som trenger det. Dette er i første rekke ungdom som har behov for et alternativt skoleløp, og elever som ikke får læreplass. - Alternativt vg3 i skole. Fylkeskommunen er med i prosjektet «utprøving av alternativer på Vg3-nivå for elever som ikke får læreplass» Skolen får ansvaret for oppfølging av disse elevene.

23 TETT OPPFØLGING! Grundig Markedsarbeid Tett individuell oppfølging Godt tverrfaglig samarbeid Suksesskriterier

Hva skjer når videregående skole får ansvaret? Forutsetningene for et helhetlig og mer tilpasset løp for ungdommene blir bedre. 17.06.

24 Hva skjer når videregående skole får ansvaret? Forutsetningene for et helhetlig og mer tilpasset løp for ungdommene blir bedre Flere fullfører vgs, mestrer bedre og utvikler sin kompetanse og ferdigheter bedre. Flere får læreplass etter vgs Bedre kontroll og bedre individuell tilrettelegging for dem som etter vg2 står uten læreplass gjennom at VGS fortsatt har ansvar. Ca. 40% fikk læreplass, ytterligere flere fikk praksis eller arbeidsplass.

25 Håpet er å tette sluken mellom 2+2 Er at elever som tas inn til vg2, tas egentlig inn til ferdig fagbrev. Skolen må da ha et større og breiere samarbeid med yrkeslivet om hele VGO. For de som ikke får plass i 2+2-ordningen, fortsetter skolen å ha ansvaret gjennom hele VGO. Praksis og skole hand i hand i alle 4 årene

26 Vi har ingen å miste Ingen er bare det du ser! - Om holdninger til læring og til ungdom

Det innebærer at noen yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan gis som opplæring innenfor ulike varianter av veksling

27 Strategi 1: Iverksette forsøk med mer fleksible opplæringsmodeller Strategien skal gjennomføres ved at: 1. Noen skoler prøver ut mulighetene til å organisere opplæringen mer fleksibelt. Det innebærer at noen yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan gis som opplæring innenfor ulike varianter av veksling mellom opplæring i skole og bedrift. 2. Det blir iverksatt følgeforskning eller alternative evalueringer på forsøkene medmer fleksible opplæringsmodeller

28 Strategi 2: Iverksette forsøk der skoler blir delegert større del av det fylkeskommunale ansvaret for å sikre et gjennomgående kvalitetssystem i fag- og yrkesopplæringen Strategien skal gjennomføres ved at: 1. Skolene bidrar til at partssamarbeidet utøves nærmest mulig fag- og yrkesopplæringen gjennom å ta initiativ til samarbeids- og koordineringsarenaer for skole og lærebedrifter/opplæringskontor og bransjer. 2. Skolene samarbeider med lærebedriftene/opplæringskontorene og bransjene om å skape et kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunens dimensjoneringsarbeid ut fra tilgang på lære- og praksisplasser. 3. Skolene samarbeider med lærebedriftene/opplæringskontorene og bransjene om tilpasninger av læreplaner, timetall og organisering av opplæringen 4. Det blir iverksatt følgeforskning eller alternative evalueringer på skolenes forsøk

29 Hvem sitt problem er det at mange ikke får læreplass, og hva skjer når videregående skole tar ansvaret? 1. Problemet er samfunnets. 2. Det forbedrer forutsetningene til forbedring når ansvaret samles, fordi det gir mer sammenheng og tilrettelegging i ungdommens opplæringsløp

Like dokumenter

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering