Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Transkript

1 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport

2 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre Gauldal kommune og Lensa. Prosjektet bygger på tidligere samarbeid utvikla bl.a. gjennom kurs for regnskapsførere i skogfond. Landbruksdirektoratet har bidratt med verdifull økonomisk støtte til gjennomføringen. 2.0 Målsetting og organisering Målsetting Målgruppen for prosjektet er nye skogeiere. I utgangspunktet skogeiere som planlegger å overta eiendom eller har overtatt skogeiendom i løpet av de siste 3 år. Prosjektets mål er å gjøre nye skogeiere oppmerksom på hvordan eiendommens ressurser kan utnyttes best mulig gjennom bl.a. bruk av skogfond og gjennomsnittsligning. For å oppnå dette: Delmål 1: Utvikle en mal for informasjonsmøter/ gruppeveiledning i regi av regnskapskontorene hvor målgruppen er nye skogeiere. Delmål 2: Bidra til at den enkelte skogeier ønsker å få individuell rådgivning gjennom sin regnskapsfører Organisering Viser til prosjektbeskrivelse av juni 2014 og justert prosjektbeskrivelsen av Opprinnelig var det Jan Arild Sletvold, Agdenes Regnskap og Bård Hovin, Sparebank 1 Regnskapshuset SMN som skulle ivareta prosjektansvaret. På grunn av stort tidspress innså man at dette ikke var gjennomførbart. Det ble da lagt opp slik at Skogkurs ved Bjørn Helge Bjørnstad og Morten Lien ivaretok denne rollen. Regnskapskontorene trekkes ellers aktivt med i samarbeid med Skogkurs. Dette er ivaretatt gjennom Bård Hovin som primærkontakt i prosjektet. Det var også nødvendig å legge mere fokus på delmål 1 gruppeveiledningen.

3 Det har i prosjektgjennomføringen vært godt definerte roller og oppgavefordeling. Dette har ført til at det har vært enkelt å gjennomføre prosjektet og kurset, og noe som gjør at det vil være enkelt for nye kommuner å sette i gang et slikt prosjekt. I dette prosjektet hadde Skogkurs sammen med pådriver ansvaret for selve kursopplegget og kurskvelden. Kommunens ansvar var å ta ut lister over skogeiere, og sende ut invitasjoner til disse. Regnskapskontorene hadde gjennom sin representant en kvalitetskontroll overfor kursopplegget, og var en god faglig støtte gjennom prosjektmøtene. Fylkesmannen og Lensakoordinering hadde som oppgave å holde dette samlet, samt å ordne med finansieringen av prosjektet. De klart definerte rollene er absolutt en styrke for dette prosjektet, når kursene skal videreføres. De klare rollene og oppgavene gjør at det er enkelt og lite arbeidskrevende for alle aktørene å sette i gang et kurs nås som malen ligger der. 3.0 Resultat Delmål 1: 3.1. Utvikle en mal for gruppeveiledning hvor målgruppen er nye skogeiere Definere målgruppen nye skogeiere- utarbeide kriterier Primærmålgruppen i prosjektet var nye skogeiere. Ifølge våre kriterier skogeiere som hadde overtatt eiendom de siste tre år. I tillegg ny og gammel eier av eiendommer der det skal gjennomføres et eierskifte de nærmeste årene. Regnskapskontorene var også en del av målgruppen, da gjennom at det var lagt opp til at skogeierne skulle ta kontakt med sin regnskapsfører etter kurset for å få en mer inngående rådgivning på sin eiendom. Tanken var derfor at regnskapskontorene burde være tilstede på kurskvelden slik at skogeierne kunne møte regnskapsførere fra sitt regnskapskontor. Næringsaktører og kommunale skogbruksansvarlige var også en del av målgruppen da disse ofte har den første kontakten med skogeierne, og da i særlig grad skogbrukslederne. Det er ofte her grunnlaget for skogfondsavsettingen blir bestemt. Det vil gjennom en så spredt målgruppe være ulik forkunnskap om skogfond og skatt. Gjennom evalueringsskjemaene så vi at deler var litt for teknisk vanskelig for skogeierne, mens regnskapskontorene satte pris på vanskelighetsgraden. For videre oppfølging kan kursopplegget i ennå større grad tilpasses nye skogeier som primærmålgruppe. Man bør vurdere å trekke inn flere praktiske eksempler på effekter. Likeledes begrepsforklaringer. Kanskje deltakerne bør få et slags ord og uttrykk hefte på forhånd, evt. link til informasjon som ligger på Regnskapskontorene deltar på kurs for nye skogeiere mere som et kontaktpunkt for skogeierne.

4 Det bør vurderes om det er behov for å gjennomføre egne kurs for regnskapskontorene og som er tilpasset denne målgruppen, dvs. er tekniske nok. Dette må sees i sammenheng med det samarbeid som det er lagt opp til mellom Skogkurs og bondelaga mht. regnskapsførere i landbruket som målgruppe. Det kan være en tanke å gjennomføre eget kurs for regnskapsførere i etterkant av kurs for nye skogeier innen en region. Næringsaktører var invitert til å delta på kurset, men møtte ikke opp. Det bør vurderes hvordan disse bedre kan engasjeres. Kriterier Kriteriene for utvalg av deltakere ble satt til alla som hadde tatt over skogeiendom i kommunen de siste 3 år. Dette utvalget ble gjort gjennom ØKS. Dette var en grei måte å skaffe seg oversikt over de skogeierne dette ville være aktuelt for. I tillegg ble det holdt en tett dialog med landbrukskontoret i kommunen for å forsøke å fange opp fremtidige gårdsoverdragelser. Dette er ofte mer utfordrende å få kjennskap til, men vi klarte å fange opp noen gjennom søknader om tidligpensjon. Kursdeltakelsen viser at en bør se på større regioner enn kommuner når en skal gjennomføre nye kurs. Dette for å få samlet flest mulig pr kurskveld. Samtidig må dette avbalanseres med hvor mange en bør være i forhold til om skogeierne tør å stille de nødvendige spørsmålene gjennom kvelden. Det vil derfor kunne være aktuelt å kjøre kursene i regi av Lensanettverkene. Planlegge å gjennomføre kurs for nye skogeiere Innsalg I Midtre Gauldal ble det sendt ut brev til 33 skogeiere. Alle disse bosatte i kommunen. Etter påmeldingsfristen, og litt oppfølging via telefon var det 12 påmeldte til kurset. Med litt frafall på selve kurskvelden møtte 6 skogeiere opp. Innsalget til kurset var noe tyngre enn det prosjektgruppa hadde sett for seg. Dette er nok noe en må ta lærdom av. Enkelte møtte ikke pga. mangel på tid, noen hadde fått kjennskap til emnet gjennom vegmøter o.l. Her vil nok ordbruken i innsalget av kurset ville kunne være avgjørende for om det fenger den enkelte. Et forslag fra gruppa var å kalle kurset for Kurs i skogfond og skattefordel til fordel for Kurs i skogfond og skatt. Dette vil være en mer positiv inngang til emnet. Gjennomføring og kursinnhold Her var tilbakemeldingene veldig gode. Det som skilte seg ut var det tekniske nivået på innholdet. Her ble det kommentert fra skogeierne at det var noe teknisk krevende, mens det ble fra regnskapskontorene svart at det satte pris på de tekniske detaljene. Her ble det godt synlig for prosjektgruppa at vanskelighetsgraden bør senkes noe, da det er skogeierne som er primærmålgruppa. Skogkurs v/ Bjørn Helge Bjørnstad har gitt følgende tilbakemelding på kursopplegget:

5 «Fra min side tror jeg at kursets form og innhold er passende som en innføring og inngang for den aktuelle målgruppen til å bli kjent med de aktuelle problemstillingene. Det kan alltids diskuteres hvor langt ned i fagstoffet det er aktuelt å gå, men for å kunne stille gode spørsmål og for å få på plass god rådgivning med regnskapsfører i neste steg er det viktig å ha ett innblikk i de aktuelle problemstillinger. Slik jeg oppfattet deltagerne så var kurset om lag på rett nivå for å oppnå dette. I sammensetningen av kurset ble det fokusert både på skogfond og på skogligning. Selv om disse temaene henger tett sammen kunne det muligens vært delt opp i 2 kurskvelder. Det kunne da i tillegg vært noe mer fokus på å se dette i sammenheng med eiendommens ressurser. Det kunne da vært mulig gjennom å vise noen ulike case å synliggjøre økonomisk resultat ut fra valgte strategier.» Det deltok 6 skogeier på kurset. Dette ga grunnlag for en god oppfølging på kurskvelden. Opplegget ga ikke fullgodt svar på hva som er hensiktsmessig maksimal gruppestørrelse annet enn at gruppen ikke bør være for stor. Delmål 2: 3.2. Den enkelte skogeier skal få individuell rådgivning gjennom sin regnskapsfører Prosjektet har et mål om at minimum 50% av deltakerne tar kontakt med sin regnskapsfører for videre rådgivning. Betydningen av at skogeierne tar kontakt med sin regnskapsfører etter kurset for videre rådgivning ble godt formidlet på kurskvelden. Etter kurset ble det tatt kontakt med skogeierne som deltok på kurset for å få svar på om de har tatt kontakt med sin regnskapsfører og hvilken erfaring de hadde gjort av dette(evaluering 2). I tillegg ble det bedt om å svare på hvorfor de eventuelt ikke hadde tatt kontakt med regnskapsfører. Vi har valgt å utarbeide sluttrapporten før vi har fått inn alle svarene, men konklusjonen er likevel at skogeierne har et bevisst forhold til dette. Det viktigste er likevel at man ved framtidige kursgjennomføringer må legge nok vekt på å følge opp i etterkant for å bidra til at flest mulig skogeiere tar kontakt med sin regnskapsfører. I forbindelse med kursgjennomføringen vil antagelig en involvering av regnskapsfører til den deltagende skogeier bidra positivt til en målsetting om videre oppfølging. 3.3 Evalueringen Det ble kurskvelden delt ut et evalueringsskjema som omhandlet selve kurskvelden og innholdet. (se vedlagte skjema). Det ble også sendt ut evalueringsskjema til deltakere i etterkant av kurset(se vedlegg). Hensikten med evaluering i etterkant er først og fremst å fange opp hvor stor andel som tar kontakt med sin regnskapsfører for videre rådgivning. I tillegg kan det være grunnlag for å fange opp nyttige tilbakemeldinger etter kurset.

6 Det ble gjennomført evalueringsmøte 13. november med Midtre Gauldal kommune, Skogkurs og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 4.0 Egenevaluering av prosjektet Vår hovedkonklusjon er at prosjektet har hatt god måloppnåelse. Gjennom prosjektet er det utvikla et godt kursopplegg og vi har etablert et grunnlag for videreføring i en større geografi. Vi mener kursopplegget har stor overføringsverdi til andre regioner. Kursopplegget er tilgjengelig ved henvendelse til Skogkurs. Det deltok færre skogeiere på kurset enn ønskelig, men det har ikke endret på hovedkonklusjonen. Tilrådninger mht. videreføring av «Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser» Dekningsområdet for kurset bør være flere kommuner, eks. ta utgangspunkt i de enkelte nettverk i Lensa Vurder om det er behov for mindre justeringer i kurs og innhold for ennå bedre tilpasning til målgruppen nye skogeier Vurder eget kurs for regnskapskontor. Her kan det være nødvendig å kople på tyngre kompetanse fra Skogkurs ved gjennomføring. Legg vekt på en kursinvitasjon/ innsalg som appellerer til målgruppen. Bruk gjerne regnskapsførere som pådrivere til å få med nye skogeiere. Kursdeltakere følges opp i etterkant for å bidra til at flest mulig får individuell rådgivning gjennom sin regnskapsfører De klart definerte rollene er absolutt en styrke for dette prosjektet, når kursene skal videreføres. De klare rollene og oppgavene gjør at det er enkelt og lite arbeidskrevende for alle aktørene å sette i gang et kurs nå som malen ligger der. Vurder hvordan man kan sikre medvirkning fra næringsaktørene Videreutvikle samarbeidet med Skogkurs og Regnskapskontora «Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser» er eksempel på tiltak som bidrar til å utvikle samarbeidet med viktige kompetansetilbydere som Skogkurs og regnskapskontor. For videre utvikling av samarbeidet er det viktig at dette opplegget blir en pakke som «rulles» ut til andre områder på grunnlag av de erfaringer som er høsta i Midtre-Gauldal.