Digitale kompetanse et begrep i endring

Transkript

1 Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen

2 Oversikt Digital kompetanse i skolen Begrepet digital kompetanse Digital kompetanse i læreplaner Elevenes digitale kompetanse Lærerens digitale kompetanse Lærerutdanningens rolle

3 DIGITAL KOMPETANSE I SKOLEN - MEDIER OG FORSKNING

4

5

6 Forskningsresultater Elever (ICILS 2013) Norske elever presterer godt over det internasjonale gjennomsnittet på den digitale prøven Norge befinner seg blant de høyt presterende landene i undersøkelsen Norske jenter skårer signifikant bedre enn guttene på prøven 8 % av elevene bruker datamaskin daglig på skolen, mens 52 % rapporterer om ukentlig databruk 75 % av norske elever benytter daglig datamaskin hjemme Elevene rapporterer om beskjeden IKT-bruk i skolefagene Lærerne bruker først og fremst verktøy for tekstbehandling og presentasjon. Det er svært liten bruk av verktøy som regneark og digitale læringsspill. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for deres prestasjoner på den digitale prøven

7 Forskningsresultater Lærere (ICILS 2013) Læreren er viktigst Norske lærere er mer positive til bruk av IKT i undervisningen sammenlignet med lærere i andre land Kun 15 prosent av lærerne i ungdomsskolen er enige i at IKT-bruk forstyrrer elevenes læring. Hele 89 prosent mener IKT bidrar til å øke elevenes interesse for læring En lav andel av norske lærere rapporterer at de ofte tar i bruk digitale verktøy i undervisningen Undersøkelsen viser at norske skoler har et godt utgangspunkt for å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen, men at det fortsatt er store variasjoner i lærernes kompetanse i bruk av IKT i fagene Et fåtall av lærerne har i løpet av de to siste årene vært på kurs e.l. for å heve sin kompetanse i IKT Mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne er ifølge 77 % av skolenes IKT-ansvarlige den største hindringen for pedagogisk bruk av IKT

8 Forskning viser at mange skoler er usikre i sin bruk av IKT og hvordan det kan integreres i læringsarbeid (ITU monitor 2005, 2007) det er store forskjeller mellom elever når det gjelder digitale ferdigheter (Monitor 2010 ) skolen har ansvar for utjevning av slike forskjeller det er kjønnsforskjeller i bruk av IKT (PISA 2009) mange elever har en usystematisk tilnærming til og vurdering av nettkilder (Monitor 2010) lærerens rolle er avgjørende for implementering av IKT (Furberg 2010; Krange 2009)

9 Monitor 2011 Skolens digitale tilstand Skoleledere prioriterer nå generelt i mindre grad kompetanseheving i grunnleggende bruk. I grunnskolen er pedagogisk kompetanse og bruk av fagspesifikke programmer prioritert høyere. Nesten alle skoleledere stiller krav til lærernes IKT-bruk. Lærere på alle skoleslag rapporterer om økt bruk av datamaskiner i fagene. Lærere er jevnt over positive til interaktive tavler Monitorundersøkelsene: (Monitor 2011)

10 Hva vet vi om bruk av digitale verktøy i skolen 17% bruker PC til skolearbeid daglig 56% oppgir at de kan lage en multimediapresentasjon (lyd, bilde, video) Elevene på 7. trinn rapporterer bruk av Google (74%) oversettelsesprogrammer (34%), film (31%) 19% rapporterer bruk av dataspill i forbindelse med skolearbeid 67% hører på musikk/er på sosiale medier privat 85% synes det er nyttig å bruke datamaskin for å lære

11 Ludvigsen-utvalget Utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse kompetanse i å lære kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape digital kompetanse en sentral del av fagområdene i skolen teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv

12 Framtidens skole? Horizon framtidsanalyse

13 Horizon Report 2015

14

15 BEGREPET DIGITAL KOMPETANSE

16 Utgangspunkt og utfordring Digital kompetanse for en lærer oppfattes i hovedsak som det å undervise med digitale verktøy (IKT) Etter vår oppfatning er dette for snevert Undervisning i IKT, så vel som undervisning om IKT, bør være en del av lærerens digitale kompetanse

17 Utviklingen av begrepet digital kompetanse Tyner (1998) Verktøykompetanse og fortolkningskompetanse Buckingham (2006) mer enn rene ferdigheter Bruke kritisk og forstå rollen av teknologi i samfunnet Søby (2003) Digital dannelse En mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de [elever] trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltakere i et globalt informasjonssamfunn

18 Definisjoner Erstad (2010): Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn Bjarnø, Giæver, Johannesen & Øgrim (2009): Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet

19 Operasjonalisering av digital kompetanse (Erstad, 2010) Grunnleggende ferdigheter i bruk av datamaskiner Å kunne laste opp og ned ulike informasjonstyper Ha søkekompetanse Kunne navigere i, klassifisere, integrere og evaluere ulike informasjonstyper Kunne kommunisere og uttrykke seg gjennom ulike medier Kunne bruke digitale verktøy til samarbeid Kunne skape/kreere sammensatt digitalt materiale

20 Så langt. Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

21 DIGITAL KOMPETANSE I LÆREPLANER

22 Læreplaner og elevens digitale kompetanse Prensky (2012) Digitalt innfødte og digitale innvandrere Erstad & Sefton-Green (2013) Skolelærdom og fritidskompetanse Bjarnø et al (2009) Er fritidskompetansen relevant for all læring? Kunnskapsdepartementet (1995) Lære for å bruke og bruke for å lære Unwin (2005) Education for ICT vs ICT for education

23 Digital kompetanse er summen av enkle IKTferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring, s.48)

24 To sentrale dokumenter for digitale ferdigheter i skolen Læreplan for kunnskapsløftet (LK06)

25 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne regne Å kunne skrive

26 Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk Utdanningsdirektoratet (2012)

27 Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter (eks norsk) Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.

28 I kompetansemålene (eks norsk), elevene skal kunne: Etter 4. årstrinn lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving Etter 7. årstrinn presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker

29 I kompetansemålene (eks norsk), elevene skal kunne: Etter 10. årstrinn presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

30 Digitale ferdigheter for læring eller også noe mer? Beck & Øgrim (2009): Tre områder som elever må kunne noe om: For det første må de bli trygge brukere av teknologien. For det andre må de opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer. For for det tredje må de få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet, slik at de får kompetanse til å påvirke det

31 Så langt. Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

32 DEN DIGITALT KOMPETENTE LÆREREN

33 Lærerens digitale kompetanse Wasson & Hansen(2014) Norske lærere er blant de som har mest digital kompetanse Likevel er det utfordringer slik som: Klasseledelse (Giæver, Johannesen & Øgrim, 2013) Lærerutdanningens rolle som kompetansebygger (Gudmundsdottir, Loftsgarden & Ottestad, 2014) Koschmann (1995) om opplæring i IKT Læring med IKT og læring gjennom IKT Salomon & Perkins (2005) Prestasjoner/yteevne med, av og gjennom teknologi Mishra & Koehler (2006) TPACK-modellen som beskriver lærerens behov for kompetanse

34 Læreres digitale kompetanse omfatter i tillegg pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn (Krumsvik 2014)

35 Digital danning (Krumsvik 2007)

36 TPACK Mishra & Koehler, 2006

37 Vi foreslår derfor at lærerens digitale kompetanse omfatter: Undervisning i IKT Systematisk opplæring Faktakunnskap om opphavsrett, personvern og netikette Undervisning med IKT Omfatter alle fag Skal gi merverdi i fagene Undervisning om IKT Grunnleggende forståelse av det dialektiske forholdet mellom teknologi og samfunn Digital dømmekraft Helhetlig forståelse av teknologiens rolle i samfunnet

38 Oppsummering Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

39 Lærerutdanningens rolle? Hva tror dere må til for at lærerutdanningens skolering i digital kompetanse skal kunne oppfylle forventningene fra politisk hold skal bidra til kvalitativt bedre læring i skolen skal levere relevant kompetanse for lærerstudenter skal bidra til at alle elever blir digitalt kompetente skal kunne fungere som inspirasjon for skolen

40 ICILS Norge: