Digitale kompetanse et begrep i endring

Transkript

1 Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver

2

3 Hva vet vi om bruk av digitale verktøy i skolen 17% bruker PC til skolearbeid daglig 56% oppgir at de kan lage en multimediapresentasjon (lyd, bilde, video) Elevene på 7. trinn rapporterer bruk av Google (74%) oversettelsesprogrammer (34%), film (31%) 19% rapporterer bruk av dataspill i forbindelse med skolearbeid 67% hører på musikk/er på sosiale medier privat 85% synes det er nyttig å bruke datamaskin for å lære

4 Framtidens skole? Horizon framtidsanalyse (2018 = når dere er ferdig på HIOA)

5 Oversikt Begrepet digital kompetanse Digital kompetanse i læreplaner Elevenes digitale kompetanse Lærerens digitale kompetanse Lærerutdanningens rolle

6 Utgangspunkt og utfordring Digital kompetanse for lærer oppfattes i hovedsak som det å undervise med digitale verktøy (IKT) Etter vår oppfatning er dette for snevert!! Undervisning i IKT, så vel som undervisning om IKT, bør være en del av lærerens digitale kompetanse

7 Utviklingen av begrepet digital kompetanse Tyner (1998) Verktøykompetanse og fortolkningskompetanse Buckingham (2006) mer enn rene ferdigheter Bruke kritisk og forstå rollen av teknologi i samfunnet Søby (2003) Digital dannelse En mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de [elever] trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltakere i et globalt informasjonssamfunn

8 Definisjoner Erstad (2010): Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn. Bjarnø, Giæver, Johannesen & Øgrim (2009): Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet

9 Operasjonalisering av digital kompentanse (Erstad, 2010) Grunnleggende ferdigheter i bruk av datamaskiner Å kunne laste opp og ned ulike informasjonstyper Ha søkekompetanse Kunne navigere i, klassifiser, integrere og evaluere ulike informasjonstyper Kunne kommunisere og uttrykke seg gjennom ulike medier Kunne bruke digitale verktøy til samarbeid Kunne skape/kreere sammensatt digitalt materiale Læreres digitale kompetanse omfatter i tillegg pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn (Krumsvik 2014)

10 Så langt. Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

11 Læreplaner og elevens digitale kompetanse Prensky (2012) Digitalt innfødte og digitale innvandrere Erstad & Sefton-Green (2013) Skolelærdom og fritidskompetanse Bjarnø et al (2009) Er fritidskompetansen relevant for all læring? Kunnskapsdepartementet (1995) Lære for å bruke og bruke for å lære Unwin (2005) Education for ICT vs ICT for education

12 To sentrale dokumenter for digitale ferdigheter i skolen Læreplan for kunnskapsløftet (LK06) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (2012)

13 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne regne Å kunne skrive

14 Digitale ferdigheter for læring eller også noe mer? Beck & Øgrim (2009): Tre områder som elever må kunne noe om: For det første må de bli trygge brukere av teknologien. For det andre må de opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer. For for det tredje må de få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet, slik at de får kompetanse til å påvirke det

15 Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk Utdanningsdirektoratet (2012)

16 Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter (eks norsk) Digitale ferdigheter i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

17 I kompetansemålene (eks norsk) Etter 7. årstrinn bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

18 Så langt. Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

19 Lærerens digitale kompetanse Wasson & Hansen(2014) Norske lærere er blant de som har mest digital kompetanse Likevel er det utfordringer slik som: Klasseledelse (Giæver, Johannesen & Øgrim, 2013) Lærerutdanningens rolle som kompetansebygger (Gudmundsdottir, Loftsgarden & Ottestad, 2014) Koschmann (1995) om opplæring i IKT Læring med IKT og læring gjennom IKT Salomon & Perkins (2005) Prestasjoner/yteevne med, av og gjennom teknologi Mishra & Koehler (2006) TPACK-modellen som beskriver lærerens behov for kompetanse

20 TPACK Mishra & Koehler, 2006

21 Vi foreslår derfor at lærerens digitale kompetanse omfatter: Undervisning i IKT Systematisk opplæring Faktakunnskap om opphavsrett, personvern og netikette Undervisning med IKT Omfatter alle fag Skal gi merverdi i fagene Undervisning om IKT Grunnleggende forståelse av det dialektiske forholdet mellom teknologi og samfunn Digital dømmekraft Helhetlig forståelse av teknologiens rolle i samfunnet

22 Oppsummering Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

23 Lærerutdanningens rolle? Hva tror dere må til for at lærerutdanningens skolering i digital kompetanse skal kunne oppfylle forventningene fra politisk hold skal bidra til kvalitativt bedre læring i skolen skal levere relevant kompetanse for lærerstudenter skal bidra til at alle elever blir digitalt kompetente skal kunne fungere som inspirasjon for skolen