Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen
|
|
- Gunn Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen
2 Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen IKT Elevene må få øremerkede IKT-timer som sikrer innvielse i sider ved teknologien som er særegne og som ikke passer inn i andre fag Lærerne skal stå for denne utdanningen, men de innehar ikke kompetansen. Tilbudet til lærernes dannelse inne IKT må utvikles
3 Artikkelens komposisjon (oppbygging og struktur) Innleder med spørsmålet: Hva trenger elevene å lære om IKT? Argumenterer for tre teknologiområder som må dekkes i opplæringen Fremmer behov for endring av definisjon LK06, slik at den omhandler bruk av, - forståelse for og kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet. Diskuterer begrepene literacy og digital kompetanse (dokumenterer behov for endring) Presenterer og begrunner; konkrete forslag til hvordan å utdanne elevene i IKT innen de tre foreslåtte områder Presenterer - og begrunner; lærernes ansvar og muligheter innen områdene Konklusjon: Hva elevene trenger å lære om IKT, og hva lærernes ansvar og muligheter er
4 Komposisjon av delområder Diskusjon rundt og definisjon av hva opplæringen bør inneholde Illustrasjon av poeng Eksempel fra skolehverdagen (elev/student-lærer) Oppsummering og konklusjon rundt et - eller flere eksempel Forfatternes syn (anbefaling)
5 Elevenes digitale kompetanse Bruk av digitale verktøy i alle fag Teknologiforståelse Elevenes behov for kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen IKT-opplæring: Skolens samfunnsansvar! Endringsbehov av LK06: Brukserfaring er ikke nok Digital kompetanse: Begrepsavklaring Samfunnsperspektiv Bruk av digitale verktøy Lærernes ansvar og muligheter Kunnskapsbehov i tråd med samfunnsutviklingen Teknologiforståelse Samfunnsperspektiv
6 Elevenes digitale kompetanse, diverse innfallsvikler LK 06 = å kunne bruke digitale verktøy Begrepet digital kompetanse er utelatt Bruk dekket, men holdninger til - og forståelse av IKT mangler For snever, kritikk fra flere hold Østerud (2004): utvidet literacy- begrepet til også å omhandle kompetent deltakelse i samfunnet Erstad (2005) bruker begrepet digitalt kompetanse og konkretiserer det med grunnkomoponenter : Grunnleggende praktiske ferdigheter Å kunne laste ned fra Internett Søke og finne informasjon Kunne navigere i digitale nettverk Kunne klassifisere informasjon Kunne sammenlikne og sammenstille ulik type informasjon Kunne evaluere og vurdere nettressurser Være produsenter av eget digitalt materiale Kunne bruke digitale verktøy til å kommunisere og samarbeide med andre. Bjarnø m.fl. (2008): Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet Øgrim og Beck: Digital kompetanse er et relativt begrep, som må utdypes i forhold til tid, sted, alder og bruksområde. Digital kompetanse i bred forstand er et ledd i skolens dannelsesmandat.
7 Bruk av digitale verktøy i alle fag Elevenes digitale kompetanse-behov Trygge bruk av teknologien gjennom: Variert bruk av digitale verktøy: Spill og lek Pedagogisk programvare Verktøy for utforsking og analyse av data Verktøy for produksjon av sammensatte tekster Verktøy for kommunikasjon Systematisk bruk av digitale verktøy Utfordringer og progresjon må til for at læring skal inntre Kontinuitet Kriterium for å innfri målet om habile brukere Forfatternes syn på praksisen rundt bruk av digitale verktøy i alle fag: Færre faste IKT-timer Målsetningen om IKT-opplæring i alle fag kan føre til ansvarspulverisering Faren er manglende systematikk, variasjon og progresjon
8 Teknologiforståelse (Elevenes digitale kompetanse-behov) Opparbeide forståelse for hvordan teknologien fungerer, slik at den enkelte bruker er; sikrere i forhold til tekniske brukerfeil bedre rustet til å møte uforutsette hendelser tryggere når nye versjoner og programvare introduseres bevisst om at datamaskinen er komponent i flere andre maskiner Forfatternes syn/anbefaling: I hvilke fag læren om IKT plasseres er ubetydelig Ansvarlige kompetente lærere er det sentrale Beholde nærhet til egne erfaringer med teknologien
9 Samfunnsperspektivet (Elevenes digitale kompetanse-behov) Elevene må erfare hvordan IKT virker som en del av samfunnet, slik at de kan; danne grunnlag for forståelse av teknolog i et samfunnsperspektiv mene noe om det påvirke dynamikken etter hvert opparbeide forståelse for hvordan det teknologiintensive samfunnet fungerer tyde konsekvenser ved ulikt bruk for den enkelte danne seg en mening om hvordan teknologien er med på å skape samfunnet eller omvendt forstå at teknologien er menneskeskapt bidra til å forme det selv
10 Samfunnsperspektivet: Kritisk informatikk (Elevenes digitale kompetanse-behov) Kristen Nygaard med Den kritiske skole og perspektivbegrepet : Samfunnsbevissthet sentralt i fagfeltet informatikk Stå opp for de svake i samfunnet Ingen teknologi er nøytral men skapt med bakgrunn i visjoner og ideer knyttet til nytte, bruksområde og brukere Bevissthet om dette gir brukeren en kritisk distanse og er dermed friere mht valg Den kritiske informatikken han sto for omhandlet bl.a. brukermedvirkning på utviklingssiden
11 Et samfunnsperspektiv på IKT i skolen (Elevenes digitale kompetanse-behov) Erfaringer fra eksemplet; fiksjonsfortelling om et bygdesamfunns møte med ulv: Varsom med ironi Elever kritiske innen områder de har kompetanse Elever er engasjerte når de blir tatt på alvor Elevenes mulighet til å påvirke neste generasjon av programvaren bidro til utvikling i elevenes ånd Barna bør kunne oppleve at de kan påvirke et datasystem Barna får slik forståelse av at har laget teknologien, og at den kan påvirkes
12 Samfunnsperspektivet: De nyere samfunnsendringene (Elevenes digitale kompetanse-behov) Påstander om endring til Nettverkssamfunnet, Castells mener at; IKT er komponent (ikke enerådende) i endringen IKT er heller ikke den viktigste komponenten til endringen IKT er ikke mål for endringene IKT er likevel HELT sentral delkomponent Castells hevder også at; Nettverkssamfunnet bl.a. består av globaliserende økonomiske nettverk som strategisk opprettholder visse interesser. Nettverk er en ny form for organisering
13 Øgrim og Beck om samfunnsperspektivet Endringer i samfunnet kan ikke skilles fra den teknologiske utvikling eller andre krefter for påvirkning, og derfor: Skolen må styrke elevenes mulighet til å forstå, virke i og påvirke nettverkssamfunnet, fordi det er samfunnet vi lever i. Brukserfaring er nødvendig, men utilstrekkelig som mål for elevenes møte med IKT i skolen. Det er skolens plikt å styrke elevenes kritiske bevissthet i forhold til mediene. Forslag til områder for øvelse på avgrensede områder: LMS Avrensede blogger og nettverkssamfunn Forutsetning: Den digitale kompetanse hos den enkelte lærer må være god Læreren må være bevisst funksjonen teknologien har i samfunnet
14 Lærernes ansvar og muligheter Lærernes nødvendige digitale kompetanse: De tre nente aspektene (bruke, forstå, forandre) Kompetanse innen områdene Relevant didaktisk kompetanse (med - og i IKT) Lærerne må få tilbud om utdanning innen fagfeltene Erfaringer fra området foreligger allerede..f.eks LærerIKT og dets svakheter
15 Bruk av digitale verktøy (læreres ansvar og muligheter) Læreren må: Få mulighet til å samle erfaringer gjennom egen bruk av IKT Lære å legge til rette for at elevene får samme mulighet Bruksbehov nødvendig for læringsvillighet Undersøkelser viser likvel at lærerne har: Tilfredsstillende ferdigheter i bruk av kontorstøttesystemer og Internett Tvilsomme ferdigheter ved andre aspekter
16 Teknologiforståelse (læreres ansvar og muligheter) Lærerne må ha en viss forståelse for hvordan teknologien fungerer Lærerutdanningen tilbyr kurs i IKT, og teknologiforståelse er del av dette
17 Samfunnsperspektivet (læreres ansvar og muligheter) Dette aspektet krever at lærerne har bevissthet om: Muligheter de har til å sette små og store hendelser i en sammenheng, der elevene kan gjøre egne erfaringer med relasjonene mellom teknologi og samfunn Å se potensialet i elevenes hverdagserfaringer Gevinsten ved å ta i bruk egne erfaringer ved IKT-bruk Klafkis kritisk-konstruktive didaktikk om kategorial dannelse (1959/1996) Forståelse av det elevene (vi) opplever er knyttet til historiske hendelser De er ikke absolutte sannheter (selv om de behandles slik i kulturen) Dannelse er evnen til å tyde dette og å kunne stille spørsmål ved kategoriene samfunnet er basert på Målet for utdanning er å bli i stand til å påvirke og endre samfunnet Fra hans perspektiv for dannelse: Undervisning vil inneholde elementene MED IKT (IKT som hjelpemiddel til annet tema) og I IKT (forståelse av, og stille spørsmål til, IKT) Sosiologen Castelles og informatikeren Nygaard: Ser fra hvert sitt ståsted teknologi og samfunn som infiltrerte i hverandre Avviser forestillingen om at teknologien er samfunnsnøytral Oppmuntrer lærerne til å ha en spørrende holdning til teknologidanning (for demokratisk å kunne påvirke utvikling av teknologi og samfunn)
18 Konklusjon: IKT i dagens og framtidens skole I dag: Undervisning med IKT som redskap Utvikling av digital kompetanse hos elevene LK06 viser til planfesting av IKT i alle fag: Vitner om forståelse for integrasjonsbehov i alle ledd LK06`s utilstrekkelighet: Skal elevene tilegne seg innsikt i samfunnsordningen, og ha evne til å stille spørsmål ved den, må IKT-undervisningen endres Elevene er ikke sikret innvielse i sider ved teknologien som er særegne når de er plassert inn i andre fag Lærerutdanningens utilstrekkelighet: Uten særskilt fagfelt inne IKT i lærerutdanningen er man usikre på hvordan elevene skal introduseres de ulike aspektene av digital kompetanse Skolens samfunnsansvar: Innse at både bruke, forandre og forstå er ledd av digital kompetanse
Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerInnen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.
PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerHva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerPLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005
PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
Detaljer2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.
Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del
DetaljerFra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016
Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon
DetaljerMonica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.
Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver Monica.jenssen@iktsenteret.no Muligheter og utfordringer med digitale verktøy i barnehagen Nasjonalt kunnskapssenter BARNEHAGEN VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig
DetaljerVELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n
VELKOMMEN Barnehagen VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig digital kompetanse blant ansatte Økte digitale ferdigheter hos barn og unge Bedre bruk av digitale verktøy, både pedagogisk og administrativt
DetaljerLast ned Skoleutvikling og digitale medier. Last ned
Last ned Skoleutvikling og digitale medier Last ned ISBN: 9788205361157 Antall sider: 247 Format: PDF Filstørrelse:11.14 Mb Denne boka presenterer en epoke i norsk skoleutvikling som har vært dominert
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:37.20 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerLast ned Biologididaktikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Biologididaktikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Biologididaktikk Last ned ISBN: 9788202419301 Antall sider: 259 Format: PDF Filstørrelse:32.40 Mb Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse
DetaljerHøringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn
Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn og 5.-10.trinn Bakgrunn og avgrensning for senterets kommentarer og endringsforslag Med utgangspunkt i vårt mandat har
DetaljerHvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLast ned Veiledning som redskap i profesjonell utvikling - Sissel Østrem. Last ned
Last ned Veiledning som redskap i profesjonell utvikling - Sissel Østrem Last ned Forfatter: Sissel Østrem ISBN: 9788202482435 Antall sider: 234 Format: PDF Filstørrelse:10.73 Mb Yrkesfaglig veiledning
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerFronterplan for grunnskolen
Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerGunstein Egeberg Digital modenhet
Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerUtviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning
Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan
DetaljerIKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater
IKT og læringl LMS som medierende artefakt Noen forskningsresultater We do something to the things, and they do something to us in return John Dewey Generelle forutsetninger og funn Grunnleggende forutsetninger:
DetaljerDigital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS
IT-lærere Grunnskolelærerutdanninga 2010/11 Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse, 2010/2011 Vibeke
DetaljerHva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI
Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten
DetaljerData - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes
Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode
DetaljerHøringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter
DetaljerDigital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
DetaljerPlan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerTorgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen
Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerKlasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?
Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen
DetaljerInnledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerDigital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen
Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bogstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerDRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
DetaljerMålplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune
Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune 2014-2016 Innhold 1 Pedagogisk bruk av IKT 3 1.1 Målområde 3 2 Elevenes kompetanseutvikling 4 2.1 Målområde 4 3 Lærernes kompetanseutvikling 5 3.1 Målområde
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerDIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER
DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerIKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)
IKT og skole (Hva er galt med dette bildet?) Hvem er jeg? Odin Hetland Nøsen, undervisningsinspektør på Harestad skole. Utviklingspermisjon fra januar tom. april om temaet «IKT og skole». www.iktogskole.no
DetaljerLast ned Mediepedagogiske perspektiver. Last ned
Last ned Mediepedagogiske perspektiver Last ned ISBN: 9788202436124 Antall sider: 234 Format: PDF Filstørrelse:32.20 Mb I Mediepedagogiske perspektiver framstilles mediepedagogikken som et fagfelt med
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerLast ned Skoledagens nødvendigheter - Anne-Elisabeth Utklev. Last ned
Last ned Skoledagens nødvendigheter - Anne-Elisabeth Utklev Last ned Forfatter: Anne-Elisabeth Utklev ISBN: 9788205487437 Antall sider: 159 Format: PDF Filstørrelse:30.89 Mb Boka viser hvordan lærere kan
DetaljerLast ned Den digitale lærergenerasjonen. Last ned
Last ned Den digitale lærergenerasjonen Last ned ISBN: 9788205487673 Antall sider: 242 Format: PDF Filstørrelse:10.70 Mb I Den digitale lærergenerasjonen spør forfatterne hvorfor det ser ut til å være
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerInnhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51
Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan
DetaljerDIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune
DIGITALISERINGS - STRATEGI for grunnskolene i Skaun kommune 2018-2022 Digitaliseringsstrategien skal peke ut retningen for bruk av IKT i opplæringen for elever og ansatte i Skaun kommune. I kjernen av
DetaljerDigital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn. Innhold (forts.) Innhold. Fag- og studieplaner (5-10) LMS
IT-lærere Grunnskolelærerutdanninga 2010/11 Digital kompetanse for en grunnskolelærer på 5.-10. trinn Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Seksjon for digital kompetanse, 2010/2011 Vibeke
DetaljerRefleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
Detaljer