Å ta i bruk teknologi i klasserommet
|
|
- Frøydis Borgen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å ta i bruk teknologi i klasserommet
2 Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye verktøyet. IPAD Hvordan skal du tilrettelegge for at lærerne skal tilegne seg de nødvendige kunnskapene for å ta i bruk ipaden? Nevn minst 5 punkter du vil vektlegge.
3 Singapore 2018 New skills and teaching methods following the implementation of ipads Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY
4 TPACK-modellen er bygd opp av tre typer kunnskap som til sammen viser lærernes sammensatte kompetanse. (CK) er fagkunnskapen (PK) er den pedagogiske kunnskapen (TK) er den teknologiske kunnskapen
5 (PCK) - pedagogisk fagkunnskap (TCK) - teknologisk fagkunnskap (TPK) - teknologisk pedagogikk kunnskap. Innerst finner vi det skjæringsområdet hvor disse tre krysser de tre første kunnskapsområdene, hovedområdet som har fått navnet: Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) teknologisk pedagogisk fagkunnskap.
6
7
8
9 Når ny teknologi tas i bruk som hjelpemiddel for å oppnå mer og bedre læring utfordres den eksisterende pedagogikk i skolen av en ny og innovativ pedagogikk som består av flere komponenter enn tidligere.
10 Klasseledelse i den digitale skolen «Nå skal jeg tale og dere skal lytte og jeg håper at dere ikke er ferdig før meg.»
11
12 ipads in the Classroom ure=youtu.be
13 «Classrom orchestration» (Roschelle, Dimitriadis & Hoppe, 2013), Begrepet «classroom orchestration» illustrerer hvordan læreren må «orkestrere» klasseledelsen siden læringen skjer i både virtuelle og fysiske klasserom. Det kreves en utvidet forståelse av hva klasseledelse er i den digitale skolehverdagen, og en revitalisering av lærerens didaktikk (Krumsvik, 2014).
14 I 2007 bestemte regjeringen at absolutt alle elever, lærere og rektorer på samtlige trinn i norske skole skulle bli digitale. Kunnskapsløftets femte basiskompetanse digitale ferdigheter kom inn i alle fagplaner fra 1. til 10. trinn og ble presentert som et nettbasert verktøy, en IKT-plan.
15 Klart mål! For at en skole skal lykkes digitalt, er det helt nødvendig at ledelsen ved skolen vet: Hva de ønsker å oppnå med de nye verktøyene Hvordan de skal oppnå det Tidsplan for å få det til
16 Hva med Norge? Blikstad-Balas (2015) konkluderer med at lærernes digitale kompetanse er avgjørende for at elever skal få økt utbytte av den digitale teknologien. Den største suksessfaktoren er ifølge Blikstad-Balas god klasseledelse, og hun trekker frem arbeidsro, positivt læringsmiljø og lærernes evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats. «Læreren er limet som holder alt sammen. I våre studier så vi hvor viktig læreren var både i forbindelse med strukturering av elevenes arbeidsforløp og som støttespiller i utviklingen av elevenes faglige forståelse» (Blikstad-Balas, 2015 s.112).
17 Hvordan har ipad i klasserommet endret på strukturen i undervisningen? Hvordan har ipad i klasserommet endret på utførelsen av støttende relasjoner? Hvordan har ipad i klasserommet ført til endringer i læringskulturen? Hvordan har ipad i klasserommet endret elevenes motivasjon og forventninger?
18 Endringer i utøvelse av Klasseledelse Etter innføring av ipad oppgir lærerne at de «har fått en større mulighet til differensiering av læringsaktiviteter og nivå.» «det er i tillegg lettere å gi støtte til elevene underveis.»
19 Endringer i utøvelse av Klasseledelse Behovet for differensiering av vanskelighetsgraden på arbeidsoppgaver gjelder i stor grad de svakeste elevene: «Spesielt denne elevgruppen er blitt mer selvstyrte og lærte mer etter innføringen av ipad.» «mulighet til å skape mer rom for elevene, samtidig som jeg kan vise mer interesse, være støttende og uttrykke forventninger om utvikling for den enkelte elev på en annen måte enn tidligere.» «Jeg kan nå ivareta elevenes behov på en mer effektiv og hensiktsmessig måte.» «relasjonene mellom meg og elevene er blitt bedre».
20 Endringer i utøvelse av Klasseledelse «Når jeg har laget et undervisningsopplegg er det mer komplett og når timen starter så har jeg alt der som jeg vil vise frem til elevene. Malen sikrer at jeg tar hele prosessen i en undervisningsøkt. Før opplevde jeg at tiden plutselig var brukt opp og da var jeg heller ikke så nøye på å få oppsummert og gi tilbakemeldinger.»
21
22 Endringer i utøvelse av Klasseledelse «Visualiseringen førte til at elevene så sammenhengen i hva som skulle læres på en tydeligere måte enn før, noe som også kom frem gjennom elevenes presentasjoner av eget arbeid.» «Presentasjonene bar preg av at elevene hadde en helhetlig forståelse av de læringsmål som skulle oppnås hvordan de kunne løse oppgavene og hvilke kriterier de skulle vurderes ut ifra.»
23 Rammeverket for lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse i Norge viser til betydningen av at klasselederen også i digitale omgivelser vurderer elevens læring ved å benytte ulike arbeidsformer som bidrar til å utvikle elevenes læringslyst, læringsstrategier og kompetanse til å lære (Kelentrić, Helland og Arstorp, 2017:8).
24 Endringer i utøvelse av Klasseledelse Klasselederens forventninger til elevene bør være både høye og realistiske, og det må samtidig være utfordringer og høyt driv i læringsaktivitetene ipad gir lærerne tilgang til et bredt spekter av læringsaktiviteter, mulighet for utforskning av alternative aktiviteter og det er enklere å fremme selvstendig læring hos elevene (Clark & Luckin, 2016).
25 Endringer i utøvelse av Klasseledelse motivasjon og forventninger «de kan sette sammen bilde, lyd og tekst i større grad enn før de har jo tilgang til internett hele tiden. Fotoapparat og lydopptaker har de jo på ipad-en så det blir mer allsidig og motiverende. De produserer mer fra bunn av, de fyller ikke bare inn.» «de jobber og har så stor motivasjon, de vet ikke en gang at de gjør lekser, det er bare en ny utfordring og de jobber som bare det for å gjøre seg ferdige med det de holder på med.»
26 Ett og et halvt år etter innføring av ipad forteller rektor og lærerne som vi intervjuet at: «prosjektet har skapt et solid grunnlag for en mer motiverende, praktisk og variert undervisning ved skolen, og endringene i utøvelse av klasseledelse er tydelig merkbare.» Videre at: «Vi vektla (etter føringer fra RIKT) en tydelig struktur rundt planlegging og gjennomføring av undervisning, og fokuset på klasseledelse og vurdering for læring satte læringen inn i et helhetlig system Når klasselederen planla undervisningen skulle alle elementer ivaretas.»
27 Ett og et halvt år etter innføring av ipad forteller rektor og lærerne som vi intervjuet at: Lærerne vi fulgte opplevde endringene i klasseledelse som forbedringer: «den systematiske planleggingen ga en bedre struktur og oversikt over lærestoffet.» Den nye måten å strukturere undervisningen på ga lærerne en utvidet mulighet til å holde læringstrykket oppe for samtlige elever: «Jeg har fått bedre tid til tilrettelegging for den enkelte elev, og dette kom spesielt de svakeste og sterkeste elevene til gode.»
28 Ny bok Forfatterne av denne boken diskuterer sammenhengen mellom teknologi og læringsmiljø og hva slags betydning den har for elevenes læringsutbytte. Boken bidrar til en forståelse av hvordan teknologi og læringsmiljø kan påvirke hverandre, og på den måten skape nye forståelser hos lærerstudenter, lærerutdannere og etablerte lærere som ønsker å ta i bruk digitale verktøy i læringssituasjoner.
29 Læringsdialogens plass i det teknologirike klasserommet Vurdering gjennom tilbakemeldinger Vurdering gjennom samtaler med elevene Vurdering gjennom elevinvolvering Deling av digital kompetanse i et lærerkollegie
30 I lys av TPACK-modellen: Nå er du deg selv, lærer på skolen som skal ta i bruk ipad som verktøy. Hvilket av de tre hovedområdene (Pedagogisk kunnskap, Teknologisk kunnskap eller Fagkunnskap) behersker du best? Hvor trenger du faglig påfyll? I forhold til skjæringspunktene (Pedagogisk fagkunnskap, Teknologisk Pedagogisk kunnskap, Teknologisk fagkunnskap), hvilket område behersker du best? Hvilken kompetanse mangler du innen de ulike skjæringspunktene? Hvordan kan dere få kompetansen dere mangler?
- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerHøringsinnspill til forslag til nye nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag
Til Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning Fra Senter for IKT i utdanningen Deres ref: 17/146-1 Vår ref: 17/00101 Dato: 14.9.2017 Høringsinnspill til forslag til nye nasjonale
DetaljerUtarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen
Utarbeidet 2018 Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen Overordnet mål: Tilgang på, og anvendelse av teknologi skal bidra til økt læring og motivasjon for elever og lærere.
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerIKT STRATEGI NES - SKOLEN
IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet
DetaljerInnhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19
Forord... 15 DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE... 17 Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19 Mirjam Harkestad Olsen og Trond Lekang Lærerrollen i endring... 22 Elevrollen i endring... 23 Implementering
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE
DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE 2018-2021 1 INNLEDNING Digitalisering handler mest om endring av prosesser, og det er nødvendig å ha klare mål og strategier for de valg
Detaljer1. Pedagogisk ledelse
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2017 1 Innledning I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerHvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?
H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerPedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerDigitale fristelser og åndelig fravær
Digitale fristelser og åndelig fravær IMPULSKONFERANSEN 21. oktober 2014 Hilde Hultin og Tone Anett Dahlsrud Senter for IKT i utdanningen Agenda Digital uro i skolen - Identitet og skole - Den polariserte
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerKlasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?
Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen
DetaljerMasterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer
Masterstudium i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. NN sxxxxxx HIOA Vår 2017 Innhold Innledning... 3 Organisasjon...
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerUtviklingsplan for Ener ungdomsskole
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerVirksomhetsplan. Ringebu skole
Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er
DetaljerSTUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport
STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2019 Svarprosent: 45% Antall besvarelser: 6 945 Totalrapport OM UNDERSØKELSEN Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 Side 1 av 20 Totalrapport FORKLARINGSSIDE
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerHøringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13
Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerBEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016
BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer
Detaljer"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn
"Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerNorsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019
NORSK JERNBANESKOLE Svarprosent: 7 Antall besvarelser: 71 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 OM UNDERSØKELSEN Norsk jernbaneskole Side 1 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 FORKLARINGSSIDE
DetaljerDina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai
Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai Skolers erfaringer med bruk av IKT i lese-og skriveopplæring 32 skoler i 23 kommuner i Norge. En Rambøll-rapport på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerVelkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 5. Desember 2016
Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 5. Desember 2016 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Huseby skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerRoger Federici Hege Ose
Roger Federici Hege Ose MORGENSAMLING Læreren er på plass før elevene. Vi håndhilser på elevene. Øyekontakt. Elevene går rolig til sin plass, står og hilser god morgen. Ingen uønskede gjenstander på pulten.
DetaljerHandlingsplan for grunnskolen 2011-2013
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerStrategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Årvoll skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerStrategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018
Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Huseby skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerTemaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerDET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.
DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes. Faglige retningslinjer "Vent å se, det går nok over.. En dysleksivennlig skole: Finner de elevene som sliter raskt, og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bogstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerLast ned På vei mot Kunnskapsløftet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk På vei mot Kunnskapsløftet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned På vei mot Kunnskapsløftet Last ned ISBN: 9788202272388 Antall sider: 326 Format: PDF Filstørrelse:17.67 Mb Kunnskapsløftet har som formål å skape endringer i skolens innhold, struktur og organisering.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerUtviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning
Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerLast ned Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Last ned
Last ned Lærerarbeid for elevenes læring 1-7 Last ned ISBN: 9788276348842 Antall sider: 282 Format: PDF Filstørrelse:26.50 Mb Lærerarbeid for elevenes læring 1-7 er skrevet for lærerstudenter som skal
DetaljerLast ned Lærerarbeid for elevenes læring Last ned
Last ned Lærerarbeid for elevenes læring 5-10 Last ned ISBN: 9788276348859 Antall sider: 287 Format: PDF Filstørrelse:24.79 Mb Lærerarbeid for elevenes læring 5-10 er skrevet for lærerstudenter som skal
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerTiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015
Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015 Mathopen skoles prioriterte satsingsområder følger skolens overordnede strategiske plan. Skolen prioriterer derfor følgende fagområder skoleåret 2014-15:
DetaljerIndividuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring
Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring av kristine austad lunde En vellykket gjennomføring av arbeid med individuelle utviklingsplaner krever at lærerne er bevisste på bruken og hensikten
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerStrategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole
Strategisk plan 2017/2020 Eidsberg ungdomsskole Innhold Skolens profil 3 Alle elever skal lære mer Elevenes ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig.4 Alle elever og ansatte opplever
Detaljer"Hva er god matematikkundervisning?
"Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI Innhold Hvordan skal vi få elevene våre til å bli varm i hodet i matematikken?
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerInnhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Rune Johan Krumsvik Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning?... 17 Rune Johan Krumsvik Kapittel 1 En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet
Kirsti L. Engelien Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Lektorprogrammets studieløp Lektorprogrammet består av følgende elementer: Ex.phil 10 stp. Ex.paed 10 stp. Et fag av 80 stp. Et fag av 60 stp. Praktisk
Detaljer