Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Transkript

1 Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016

2 Innhold Innledning... 3 Endring og utvikling i skole og undervisning... 3 Kan dette studiet skape endring?... 5 Referanser... 7 IKT-støttet læring 2

3 Innledning I studiet «Master i IKT-støttet læring» ved HIOA skal det skrives et refleksjonsnotat etter fullførte 30 studiepoeng. Vi skal her reflektere over: «hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning». Høsten 2015 gjennomførte jeg kurset «Felleskurs IKT-støttet læring», og våren 2016 tok jeg kurset «Multimodal design». Det første kurset hadde ukentlige forelesninger ved HIOA eller på nett via Adobe Connect. Forelesningene og studentseminarene ble filmet, slik at de også kunne lastes ned i etterkant. På studentseminarene presenterte og diskuterte vi pensumlitteraturen. Vi skulle i tillegg føre faglige diskusjoner via Facebook, samt skrive en gruppeoppgave hvor vi skulle benytte et samskrivingsverktøy. I kurset Multimodal design var det også ukentlige samlinger, og arbeidskravene var å lage en nettressurs ved bruk av WordPress, samt skrive en prosjektrapport hvor arbeidet med nettressursen ble dokumentert og knyttet opp mot aktuell pensumlitteratur. Vi hadde i tillegg to presentasjoner av eget prosjekt. Jeg har jobbet som økonomilærer i den videregående skolen i de siste elve årene. I dette notatet er det denne bakgrunnen jeg har med meg. Jeg vil reflektere rundt ulike elementer fra studiets innhold som kan benyttes i hverdagen som lærer i den videregående skolen, og om generell IKT-bruk i skolen for å styrke læringsutbyttet for elevene. Endring og utvikling i skole og undervisning I L06 brukes ikke begrepet digital kompetanse, men «å bruke digitale verktøy». Dette begrepet blir av flere kritisert for å være svært snevert (Erstad, 2007; Østerud, 2009) fordi det ikke omfatter holdninger til og forståelse for hvordan omgivelsene påvirker bruk av teknologien. Fokuset fremover bør bevisst være på å bruke digitale verktøy for å øve elvene ikke bare på å bruke IKT men også å forstå, og øve på kritisk refleksjon rundt kildebruk (Johannesen, Øgrim, & Giæver, 2014). I min skolehverdag brukes læringsplattformen Fronter, som et supplement til andre digitale verktøy. George Siemens (2005) mener at bruken av skolenes læringsplattformer(lms) ikke er nok for å få til endring i elevenes digitale kompetanse, siden læringsplattformene i stor grad gjenskaper klasserommet og den tradisjonelle undervisningen. Elevene må lære seg å IKT-støttet læring 3

4 navigere i det digitale informasjonslandskapet, samarbeide med andre og benytte informasjon både kritisk og kreativt for å utvikle ny kunnskap. Læreren kan gjennom å observere og analysere elevenes interaksjon og refleksjoner hjelpe den enkelte med å utvikle sin forståelse og etter hvert nå sine mål. Vi ble gjennom Felleskurset utfordret til å bruke Facebook som diskusjons og samarbeidsarena. Ved å bruke digitale læringsressurser som Facebook i skolen kan det gi elevene verdifulle erfaringer med å ta kollektive valg. Det krever at man tar steget videre fra å bruke Facebook kun som et LMS, til å bruke det som et samarbeidsverktøy som fungerer som læringsnettverk eller læringsmiljø. Elevene vil da lettere opparbeide seg evne til kritisk refleksjon, som er et sentralt element i digital kompetanse (Erstad, 2007). Dette er igjen med på å styrke elevenes digitale dømmekraft. «Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett» (Udir 2012). For best mulig læring må det være en kontinuerlig strøm av informasjon og kunnskap, og det er viktig at riktig informasjon kommer til riktig bruker slik at læringen blir mer meningsfylt. Her er lærerens rolle som veileder sentral. Det er også essensielt at brukeren kan benytte seg av verktøyene som blir benyttet (Siemens, 2005). Skolefagundersøkelsen fra 2009, som undersøkte læringseffekten av IKT, sier at teknologibruk har mindre betydning for elevenes læringsutbytte enn lærernes fagkunnskap, og at lærernes kompetanse i de enkelte fag er viktigere enn deres digitale kompetanse(arnesen, 2010) For å styrke læringseffekten med IKT- støtte i fagene bør altså læreren i større grad benytte sin fagkunnskap ved valg av IKT-ressurser. Fokuset bør være å bruke digitale verktøy for å øve elvene, ikke bare på å bruke IKT, men bruke for å forstå fagene bedre gjennom bruk av IKT, og øve på kritisk refleksjon innen fagfeltet. Dette forutsetter god fagkunnskap av læreren. SMIL- undersøkelsen fra 2013(Krumsvik, Smil, Østlandssamarbeidet, Universitetet i Bergen Digitale, & Ks), som tok for seg sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring, ble oppsummert av Krumsvik på følgende måte: - Mye IKT-bruk i videregående skole, men for lite faglig orientert IKT-støttet læring 4

5 - Elever har høy skjermtid, men kan ikke nok «skolsk» IKT - Det bør satses tungt på PEDAGOGISK IKT-BRUK og elevers faglige IKT-bruk i tiden fremover - Kompetanseheving for lærer og elever er nødvendig for de fleste fylker og skoler - IKT og underveisvurdering må være sømløst sammenvevd om man skal øke læringsutbytte til elever ved bruk av IKT - Digitale læremidler er fremdeles for lite forankret i formative og summative vurderingsformer - Digitale læringsmidler må forankres bedre i underveis- og sluttvurdering - Skoleledelse i en digital tidsalder krever nytenkning - Lærernes digitale kompetanse er avgjørende for i hvilken grad læreren har evne til klasseledelse - Lærerens digitale kompetanse løfter elevenes læringsutbytte. De fleste elever i den videregående skolen i Norge har tilgang på bærbare PCer, men hva datamaskinen brukes til varierer fra klasserom til klasserom. Lærerens kompetanse i IKT varierer i like stor grad. SMIL- undersøkelsen samsvarer i stor grad med min oppfatning av hverdagen i den videregående skolen. Vi har fortsatt en vei å gå. Lærerens kompetanse må styrkes både gjennom deres studieløp og i arbeidshverdagen. Endringene i den digitale verden skjer raskt og kontinuerlig. «Ny» kunnskap blir raskt «gammel». Det ligger store utfordringer i stramme budsjetter og samtidig satsning på kurs og videreutdanninger av lærere. Kan dette studiet skape endring? Technological Pedagogical Content Knowledge(Mishra & Koehler, 2006) er et rammeverk og en modell for å forstå og beskrive de ulike typene kunnskap lærere trenger for å kunne gjennomføre god og effektiv læring i et teknologirikt læringsmiljø. TPACK understreker sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom fagkunnskap og pedagogikk. TPACK-modellen trekker også inn teknologi som en faktor som samspiller med pedagogikk og Figur 1 TPACK- modellen. Mishra og Koehler, IKT-støttet læring 5

6 fagkunnskap/innhold. Kjernen i TPACK-modellen er det komplekse samspillet mellom lærerens tre viktigste kunnskaper: fagkunnskap (CK), pedagogikk (PK) og teknologi (TK). Det er altså ikke nok for en lærer å ha fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. Lærerens teknologiske kunnskap samspiller med hans/hennes fagkunnskap og pedagogiske kunnskap, og dette samspillet er avgjørende for å få til god undervisning. En vellykket integrering av teknologi for pedagogisk gevinst rundt spesifikt fagstoff krever at man forstår og tar hensyn til det gjensidige og dynamiske forholdet mellom de ulike kunnskapene i ulike kontekster. Ulike faktorer, som f.eks. den enkelte lærer, klassetrinn og kultur, gjør at enhver situasjon er unik. Dermed vil ikke en og samme kombinasjon av fagkunnskap, teknologi og pedagogikk være aktuell for alle lærere, klasser eller læringssituasjoner. TPACK underbygger viktigheten av kompetanseheving i IKT for lærere for å styrke læringsutbytte for elevene. Dette studiet utvikler IKT- kompetansen til studentene. Kompetanse som bringes videre inn studentens egen undervisningshverdag, til bruk i ulike fag og ulike kontekster. De fleste av studentene ved vårt masterstudie arbeider til daglig i skolen, og har fått forskjellige støtteordninger til å ta videreutdanning. Arbeidsgiverne har ulike forventninger til hvordan denne nye kunnskapen skal spres ut på egen skole. I mitt tilfelle ønskes det at jeg med jevne mellomrom presenterer hva jeg lært, og at jeg skal komme med tips og innspill til aktuelle «nye» læringsressurser. Forventningene er til tider store i forhold til at jeg følger med «i tiden» i den digitale utviklingen i skolen. Dette er positivt. Forventningene viser at mange ønsker å lære mer om IKT-bruk i skolen. Ved å gi rom for at noen «fyrtårn» går foran og skaper utvikling lager dette bevegelse i organisasjonen rundt. Det skaper inspirasjon og ytterligere ønske om å lære mer. Fagkunnskapen er der, men det å bruke IKT som metode for å styrke læringsutbytte for elevene enda mer er noe vi må bli enda bedre på. Tid og økonomi er knappe ressurser i skolen, men ved å gjøre noen bedre så kan det skape ringvirkninger for andre. Blir dette organisert på en god måte, så er vi et steg i riktig retning for å styrke lærernes digitale kompetanse i skolen. IKT-støttet læring 6

7 Referanser Arnesen, T. E. (2010). Skolefagsundersøkelsen 2009: Fagrapport kroppsøving. Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(01), Johannesen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. H. (2014). Notion in Motion: Teachers Digital Competence. Nordic Journal of Digital Literacy(04), Krumsvik, R. J., Smil, Østlandssamarbeidet, Universitetet i Bergen Digitale, l., & Ks. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring : hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring : sluttrapport. Bergen: Universitetet i Bergen, Institutt for pedagogikk. Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A Framework for Teacher Knowledge. Teachers College Record, Volume 108, Number 6, pp Siemens, G. (2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 8. Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. IKT-støttet læring 7