ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Transkript

1 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Breivikbotn skole

2 Lærer: Turid Nilsen Organisering: 1. og 2. klasse har dette skoleåret en delingstime (90 min.). Marta Gamst har i den timen ansvaret for 1. klasse. De øvrige norsktimene er klassene sammen. Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med et Den forberedende delen består av: - et elevarbeidshefte (Arbeidsbok A) Direkte arbeid med et består av: - Plansjer med utlyttingsbilder - Lesebok (ABC-en) - Arbeidsbøker 1 og 2 - CD-rom Tilleggsmateriell: - Lesebøker (15 lettlestbøker) - Begynnerlesning med sakte progresjon - Spill (bokstavspill/ordspill) Forberedende trening: 1. Språklig bevissthet: lyttetrening, auditivt minne-trening, rim og regler, setningsnivå, ellinger og regler, setningsbevissthet, ordene i språket, bevissthet i forhold til ordklasser, stavelser, leppe-,tunge-, kjevebevissthet, lyd- og utlyttingsøvelser, utlydsanalyse, midtlysanalyse, posisjonsanalyse. Synteseøvelser 2. Generell språkstimulering Direkte arbeid med et: Hovedmålet på første trinn i tillegg til de forberedende aktivitetene er å lære eleven bokstavene og lære å lese noen enkle ord (knekke lesekoden på et enkelt nivå).

3 Kompetansemål etter 2. årstrinn MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringa er at elevene skal kunne Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulike mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved Samtale noe om personer og handling i eventyr og fortellinger SKRIFTLIGE TEKSTER Mål for opplæringa er at elevene skal kunne Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster sammenhengen mellom språklyd og bokstav og Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på Bruke datamaskinen til tekstskaping Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing SAMMENSATTE TEKSTER Mål for opplæringa er at elevene skal kunne Arbeide kreativt med tegning i forbindelse med lesing Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom tegninger, bilder, musikk og bevegelser Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier SPRÅK OG KULTUR Mål for opplæringa er at elevene skal kunne innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk Kompetansemål som vektlegges skoleåret 2010/2011 for 1. klasse er merket rødt.

4 Måned Tema Mål Læringsstrategi/ Vurdering August/ September Forberedende lese og skriveopplæring. Muntlig fortelling Rim og regler Lyttetrening/ Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer September Høstferie Ta i bruk skolebiblioteket Forberedende lese og skriveopplæring Rim og regler Fortelle fra egne opplevelser Klassesamtalen få alle med Lyttetrening/høytlesning Lek med setninger og ord Lek med stavelser L-O Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Lesestrategier: Bevisstgjøre eleven på: - hva er hensikten med lesingen Leser eleven for å: - lære - gjøre - oppleve At ulike typer tekster kan og må leses på ulike måter

5 Oktober E-S Lytte ut lyder -bokstaver Øve bokstavforming, blyantgrep, skriveretning Lek med setninger og ord Lek med stavelser Data -pedagogisk program Lese enkle ord Ta i bruk leseboka Fri assosiasjon Tankekart/Ordkart November I-A bokstaver og enkle ord Lek med stavelser Lek med fremlyd Data ped. program Fri assosiasjon Lage muntlige historier til bilder hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Lek med setninger og ord Lek med stavelser Data pedagogisk program Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på

6 Desember M -R Lesetrening ord og setninger Juleferie bokstaver og ord Lek med fremlyd Data Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på LUS (leseutviklingskjema) Januar F-U-D-Å Gjenfortelling Samtale noe om personer og handling i eventyr og fortellinger Tankekart bokstaver og ord Lek med fremlyd Data Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på

7 Februar N T V -K Tankekart Vinterferie uke 8 Lesetrening ord og enkle setninger Diverse språkleker Data tekstskapning Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på Bruke datamaskin til tekstskapning Mars Ø B Y -G Lesetrening Data tekstskaping Bruke bokstavene vi har lært og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom tegning, bilder, musikk og bevegelser Tankekart Diverse språkleker April Påskeferie uke 16/17 H Æ P J Lesetrening Data tekstskaping Bruke bokstavene vi har lært og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på Tankekart LUS

8 Mai Lesetrening Data tekstskaping Kartleggingsprøve i norsk uke 19 Juni Lesetrening Data tekstskaping