Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?"

Transkript

1 Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 ( ) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det å lese, skrive, regne og kunne utrykke seg muntlig. Nå som de digitale verktøyene er tilgjengelige, og i tillegg har blitt en viktig del av samfunnet, er det naturlig at også skolene tar det i bruk. Formålet ved å ta i bruk «nye» verktøy, sett fra et skolepolitisk syn, vil alltid være basert på at pedagogikken ligger i bunn, og at mål kan nås på en mer hensiktsmessig måte ved å ta dem i bruk. Det kan være mange positive aspekter ved å ta i bruk IKT i undervisning, men det vil alltid være utfordringer også. Lærerne må inneha den kompetansen som er viktig for å ta i bruk verktøyene på en god måte, og det må være en grunn til å bruke IKT-verktøyene, ikke bare at de er tilgjengelig. Erstad (2007:49) mener at de kursene som lærere ofte får tilbud om fokuserer på ferdighetslæring og ikke så mye på pedagogikk. For noen kan dette være en start for å ta i bruk digitale verktøy, men det er viktig at pedagogikken alltid ligger i bunn. Tilgang på IKT-verktøy gir ikke automatisk læring Tilgang på informasjon gir ikke automatisk læring (Buckingham, 2003:174). Det samme gjelder for verktøy. Det er hvordan man bruker informasjonen og verktøyene som er det essensielle i forhold til hvordan elevene får best mulig læringsutbytte. Lærerne må være sikre på de digitale verktøyene de tar i bruk i undervisningen (Erstad, 2007). Dette er et viktig utgangspunkt, og en forutsetning for at læringen skal fungere. Det kreves mye av dagens undervisningspersonell. De må ha digital kompetanse som dekker fagene, i tillegg må de ha teknisk kunnskap og pedagogisk kunnskap i undervisningssammenheng. En modell som illustrerer det er TPACK- 1

2 modellen (TPACK). Alle tre kategoriene blir sett på som likeverdige, og som en forutsetning for god undervisning og pedagogikk. Hvis man bruker denne modellen som utgangspunkt i undervisningsopplegg, kan det bidra til pedagogisk utvikling fordi alle delene er avhengig av hverandre. Det hjelper ikke å bruke f.eks. ipad i undervisningen hvis pedagogikken og fagkunnskapen ikke er tilstrekkelig. Det kan være en utfordring i dag at de digitale verktøyene blir dratt inn i 2

3 skolene uten at man har en plan på hvordan de skal brukes fornuftig. Jeg tror det er viktig at man først ser på fagene og pedagogikken, og deretter ser på hvordan det kan være hensiktsmessig å bruke ipaden til et formål. Hvis holdningen er «nå har vi kjøpt inn ipader, og de skal brukes i undervisningen», tror jeg man begynner i feil ende. Det er ikke sikkert at digitale verktøy alltid er det som egner seg best i alle situasjoner. Digital kompetanse Det er viktig at læreren gir opplæring i det tekniske aspektet ved bruk av IKT, og målet er å få digitalt kompetente elever (Østerud, 2009:175). Dette er et viktig mål i tillegg til den kunnskapen elevene skal oppnå i de forskjellige fagene. Den samfunnsutviklingen som har vært de siste årene gjør at man har blitt mer avhengig av å kunne bruke PC og andre digitale verktøy, og det er skolens oppgave å gjøre elevene klare for det samfunnet de er en del av. Dette er litt på siden i forhold til om IKT kan bidra til pedagogisk utvikling, men samtidig går det også hånd i hånd. Jo mer kompetente elevene er på bruk av verktøyene, jo mer kan de få ut av undervisning som bruker dem. Ved å foreslå digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet i Stortingsmelding 30 ( ), førte det også til et gjennombrudd for det utvidede tekstbegrepet i norsk skole. Dette åpner opp for å jobbe med fagene på annen måte, og man trenger ikke alltid å levere f.eks. en oppgave i norskfaget på papir, men kanskje som lyd, bilde eller hjemmeside. Dette kan åpne for at elever som er svake skriftlig fortsatt kan hevde seg i faget ved å ta i bruk andre måter å jobbe på. Det er også viktig at lærerne reflekterer over hvilke teknologier som passer best for å løse forskjellige oppgaver (Quellmalz & Kozma, 2003), og at de prøver å se hvilke teknologier som passer de forskjellige elevene sånn at de får de beste forutsetningene for å tilegne seg kunnskap. (Russell, Goldberg, & O'Connor, 2003) fokuserer på viktigheten av at elever blir testet med verktøy de mestrer, enten det er penn og papir eller 3

4 datamaskiner. «Enkle» hjelpemidler som stavekontroll i skriveprogrammer er noe man nesten tar for gitt i dag, men det kan være veldig verdifullt for elever med skrivevansker. Hvis elevene har jobbet med et fag hele året og PC er en viktig del av undervisningen, er det viktig at de også får bruke PC på eksamen. Dette tror jeg har blitt bedre de siste årene, og jeg vet at alle eksamener på videregående skole foregår på datamaskin nå, utenom matematikk. Dette kan være positivt for mange, men også en ulempe for noen. Begrensninger En stor begrensing når det gjelder tester og vurdering er at elever med lav digital kompetanse kan underprestere (Johannesen, 2013; Russell et al., 2003). Elever kan ha god kunnskap innen et fag, men ikke klare å vise dette på en digital prøve. Erfaring med spørsmålsformatene spiller en viktig rolle for resultater på prøver (Sieber, 2009). Det kan være fort gjort for en lærer å ta for gitt at elevene klarer å gjennomføre en digital prøve. Kanskje man forventer litt mye av elevene? Jeg har inntrykk av at lærerne var flinkere til å gå gjennom hva og hvordan ting skulle gjøres før. Kanskje en av grunnene er at lærerne er usikre selv? For at IKT skal bidra til pedagogisk utvikling er det veldig viktig at IKT-biten ikke blir et hinder som ødelegger for resultatene, det er den motsatte effekten man skal trakte etter. Det er viktig at lærerne alltid bruker resultater av tester for å justere metodene og undervisningen (Black & Dylan, 1998). Hvis den digitale delen av en test undergraver karakterene, må lærerne ha en evne til å se dette og gjøre fornuftige tiltak. Målet til en prøve vil vanligvis være å teste kunnskap, ferdigheter og forståelse knyttet til et fag (Hoepfl, 1994), og det må være det viktigste uansett hvilke verktøy man velger. 4

5 Avslutning Dette refleksjonsnotatet fokuserer mest på begrensningene til IKT i undervisningssammenheng, men det er viktig å kjenne til dem hvis man skal forstå hvordan IKT kan bidra til pedagogisk utvikling. En av de største fordelene med de verktøyene vi har tilgjengelig i dag, er rett og slett tilgjengeligheten. Hvor du bor i verden er ikke lenger avgjørende for hvilke studier du kan gjennomføre (Säljö, 2006:175). Pedagogikken som brukes til nettbasert læring er stadig under utvikling fordi den er relativt ny. Jeg tenker at de lærerne som er av den gamle skolen, og som er vant til å bruke tavle, lærebøker pen og papir, har de beste forutsetningene for å ta i bruk IKT pedagogisk. De har det pedagogiske fokuset innprentet, og klarer kanskje å se hvor det trengs andre verktøy for å få enda mer ut av faget. Den yngre generasjonen med lærere, som jeg er en del av, kan ofte begynne i feil ende. Vi er vant til å bruke digitale verktøy, og ser på det som det eneste rette. Da kan man ende opp med å presse inn et digitalt hjelpemiddel et sted det ikke har noe å gjøre, bare fordi det er tilgjengelig. 5

6 Referanser Black, P., & Dylan, W. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1). Buckingham, D. (2003). Media education : literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(1). Hoepfl, M. C. (1994). Developing and evaluating multiple choice tests. [Article]. Technology Teacher, 53(7), 25. Johannesen, M. (2013). The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. [Article]. British Journal of Educational Technology, 44(2), doi: /j x Kunnskapsdepartementet. ( ). Kultur for læring. (nr. 30). Retrieved from html?id= Quellmalz, E. S., & Kozma, R. (2003). Designing assessment of learning with technology. [Article]. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(3), doi: / Russell, M., Goldberg, A., & O'Connor, K. (2003). Computer-based testing and validity: a look back into the future. [Article]. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(3), doi: / Sieber, V. (2009). Diagnostic online assessment of basic IT skills in 1st-year undergraduates in the Medical Sciences Division. British Journal of Educational Technology, University of Oxford, 40(2),

7 Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen akademisk forl. TPACK Retrieved 9th of May, 2013, from Østerud, S. (2009). Enter : veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. 7

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!)

PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!) FORELESNINGER: Tirsdager kl. 12.15-14.00, D2 SEMINARER : Onsdager kl.14.15-16.00,

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Å ta i bruk teknologi i klasserommet Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Alternativ 2: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en virksomhet du kjenner. Dagens teknologi har et stort potensiale for samarbeid, delaktighet

Detaljer

TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)

TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Gunstein Egeberg Digital modenhet Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?

Detaljer

Masterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer

Masterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer Masterstudium i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. NN sxxxxxx HIOA Vår 2017 Innhold Innledning... 3 Organisasjon...

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim

nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim Refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus vår 2017

Detaljer

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Digitale ferdigheter i videregående skole

Digitale ferdigheter i videregående skole Digitale ferdigheter i videregående skole Individuell del Jan Frode Lindsø S898564 Felleskurs Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Digitale ferdigheter...

Detaljer

Har prøver og tester en rolle i finsk skole?

Har prøver og tester en rolle i finsk skole? CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere

Detaljer

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg Eng, Halvorsen & Løkkeberg 02.01.2017 1 Hvorfor akademisk skriving? The first reflects a concern that students

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring

Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring Eksamen Høgskolen i Oslo og Akershus Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring s239893 Borghild Them 11. desember 2015 Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Undervisningsopplegg og tidsbruk... 3 Fremdrift...

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Videreutdanning på bachelornivå 15 studiepoeng/15 ECTS Deltid Studieprogramkode:

Detaljer

Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler

Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Impulskonferansen 2015 Tommy Nordby epost: tommy@kikora.no Hva er Kikora? Og hva er Kikora ikke? Innledning Det er forskjell på å ha et digitalt læremiddel

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER

Detaljer

Eksamen med begrenset Internett-tilgang

Eksamen med begrenset Internett-tilgang Eksamen med begrenset Internett-tilgang Råd og tips til eksamen våren 2015 Eksamen med «Alle hjelpemidler tillatt», hva betyr egentlig det? Det betyr ikke at du trenger alt. Vurder selv hva som faktisk

Detaljer

Digitalisering krever kompetanse

Digitalisering krever kompetanse Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune 2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Socrative finnes som nettside, og som apper som kan lastes ned fra Appstore eller Google Play. Det finnes en app for lærere og en app for elever.

Socrative finnes som nettside, og som apper som kan lastes ned fra Appstore eller Google Play. Det finnes en app for lærere og en app for elever. Socrative Hva er Socrative? Socrative finnes som nettside, og som apper som kan lastes ned fra Appstore eller Google Play. Det finnes en app for lærere og en app for elever. Formålet med Socrative er formativ

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017

the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 Innhold Udir: Kompetansebegrepet ESP: Overblikk & tidslinje Egenevaluering Eksamen Ressurser Kompetanse i fagene (Udir) «Kompetanse

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje

Detaljer

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet FLIPPED CLASSROOM Seksjon for digital kompetanse Håkon Swensen Denne økta Når Digital kompetanse flippet TOS Studentene

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:

Detaljer

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen

Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Digital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017

Digital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017 Digital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017 Introduksjon Elisabeth Dalen Firda vidaregåande skule, Sandane Musikklinja Noen av mine fokusområder Vurdering og vurderingsstrategier Pedagogisk bruk av IKT

Detaljer

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?) IKT og skole (Hva er galt med dette bildet?) Hvem er jeg? Odin Hetland Nøsen, undervisningsinspektør på Harestad skole. Utviklingspermisjon fra januar tom. april om temaet «IKT og skole». www.iktogskole.no

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING IKT I SKOLE OG LÆRERUTDANNING IKT i norsk utdanning St.meld. 39 (1983-84) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld.

Detaljer

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde? Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer