Lærerutdanning og IKT

Transkript

1 Cathrine Tømte Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?

2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt Forskningsområder grunnopplæring, høyere utdanning forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet Nasjonalt ansvar for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede norske FoU- og innovasjonssystemet. Utgir årlig FoU-statistikk for de nordiske land, Statistikk om avlagte doktorgrader og doktorgradsstudenter i Norden og Baltikum. Læring for framtiden

3 Mandat Utrede forutsetninger og rammebetingelser i lærerutdanningen for utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse Oppsummering av status for profesjonsfaglig digital kompetanse hos alle institusjoner som tilbyr lærerutdanning Dokumentstudium av fagplaner for grunnskolelærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbud (EVU-tilbud) som omfattes av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet Intervjuer med tre institusjoner som tilbyr lærerutdanning Læring for framtiden

4 NIFU rapport 20/2013 Læring for framtiden

5 Bakgrunn 2006: Kunnskapsløftet Digital kompetanse som ett av fem kompetansemål (lesing, skriving, uttrykke seg muntlig, numerisk kompetanse) 2006: Evaluering av Allmennlærerutdanning (NOKUT) 2008: Digital kompetanse i norsk lærerutdanning : Studie basert på Allmennlærerutdanningen (ALU) - lærerutdanningene svake i bruk av IKT (NIFU-rapport ) 2009: Norway. Country report. : Norges bidrag til OECD-studien ICT in initial teacher training også basert på ALU - bekrefter funn fra 2008 (Tømte, Hovdhaugen & Solum, 2009) 2010: GLU 1-7 og 5-10 innføring av differensierte løp i Grunnskolelærerutdanning Læring for framtiden

6 Kontekst: Grunnskolelærerutdanning (GLU) 1-7 og lærested: Universiteter UiT, UiS, UiN, UiA Høgskoler Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold NLA Høgskolen Samisk høgkskole 20 offentlige - 1 privat Læring for framtiden

7 Digital kompetanse [ ] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. St. meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring: 48 Læring for framtiden

8 Profesjonsfaglig digital kompetanse Didaktisk bruk av IKT i undervisning og vurdering: forberede undervisning pedagogisk bruk av IKT i undervisning i eget administrativt arbeid i evaluering og forskning Læring for framtiden

9 En digitalt kompetent lærer flere teoretiske tilnærminger Mishra & Koehler (2008) «TPACK-framework» Krumsvik (2012) «Teacher educators' digital competence» Prestige (2012) «Digital pedagogies» Aktivisere elever/studenter fra «digitale konsumenter til digitale produsenter» (Jenkins et al. 2007) Læring for framtiden

10 Metode Dokument-studie av nasjonale og lokale rammeverk, fag- og emneplaner (GLU & EVU-tilbud) Intervju med instituttledere, programkoordinatorer (GLU) Intervju med faglærere ved tre lærerutdanninger Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Vestfold Universitetet i Nordland Studenter/rekruttering IKT-utstyr IKT som kommunikasjon/informasjon Kompetanseheving, opplæring fagansatte Faglæreres bruk av digitale verktøy/ressurser i undervisning Samarbeid med praksisfeltet Læring for framtiden

11 Læring for framtiden Funn

12 Funn Organisatoriske forutsetninger Digitalt kompetente lærerutdannere: eksempler på bruk av IKT i undervisning IKT som læringsmål Samspill mellom lærerutdanninger og praksisfelt Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner Shutterstock Læring for framtiden

13 Læring for framtiden Organisatoriske forutsetninger

14 Organisatoriske forutsetninger Organisering av GLU enhet versus matriseorganisering SAK-samarbeid Ledelse og IKT Fleksibel og/eller campusbasert undervisning? Teknologisk utstyr: digitale tavler Egne fagmiljø for IKT og læring; HiOA: Seksjon for digital kompetanse UiN; KOLT (kompetanse for læring og teknologi) Kompetanseheving Læring for framtiden

15 Læring for framtiden Digitalt kompetente lærerutdannere

16 Digitalt kompetente lærerutdannere Digitale mapper HiVe Omvendt klasserom HiB, UiN Dialogbasert undervisning HiT, HiST LMS versus Facebook? kommunikasjon og informasjon mellom lærested og studenter Læring for framtiden

17 IKT som læringsmål Arbeidskrav med IKT Prosess verktøy? HiOA UiN Digital eksamen HiVe; presentasjon av egen digital læringsressurs Shutterstock Læring for framtiden

18 Læring for framtiden Samspill mellom praksisfelt og lærerutdanninger

19 Samspill mellom lærerutdanninger og praksisfelt Krav til praksisskolene Gratis programvare Kompetanseutvikling Læringsplattformer Læring for framtiden

20 Læring for framtiden Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner

21 Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [1] Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk; fra undervisning til læringsutbytte Nasjonale retningslinjer for GLU 1-7 og 5-10: IKT-dimensjonen relatert til fag konkret omtalt Lokale fag- og emneplaner viser til nasjonale retningslinjer, med samme konkretiseringsnivå Kompetanse for kvalitet (KFK) Læring for framtiden

22 Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [2] «Kompetanse for kvalitet» (KFK) digital kompetanse ikke fremhevet som satsingsområde, generelt kort omtalt Etter og videreutdannings (EVU) tilbud inklusive IKT/digital kompetanse; studentene skal lære å benytte digitale verktøy i undervisning EVU-tilbud for grunnskolen: nettbasert Læring for framtiden

23 Fra nasjonale retningslinjer til fagplaner [3] Få eksempler på lokal tilpasning eller profilering av lærestedene Få eksempler på selvstendige utsagn relatert til IKT Fortsatt mange muligheter for videreutvikling Læring for framtiden

24 Læring for framtiden Oppsummering

25 Konklusjon: et stykke igjen Ledelsen må med! Organisering Fagansatte; opplæring og anvendelse Pedagogisk bruk av IKT Samspill mellom lærerutdanninger og praksis Lokale fag og emneplaner har et stykke igjen Læring for framtiden

26 Anbefalinger Forankre profesjonsfaglig digital kompetanse tydeligere i lokale fag- og emneplaner ved lærerutdanningene Øke kompetansen hos alle faglig ansatte De dyktige praksisskolene tettere inn i undervisningen i lærerutdanningen Styrke EVU-tilbudenes IKT-faglige profil Læring for framtiden

27