Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Transkript

1 "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

2 Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen Består av 9 medlemmer og et sekretariatet på tre personer. Sekretariatet er plassert ved Universitetet i Stavanger. Funksjonsperioden for Følgegruppen er fem år ( ). Oppdraget er tredelt: 1. Følgegruppen skal samle, analysere og gjøre kjent data om reformen (innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene) 2. Gi råd til departementet og eventuelt foreslå justeringer 3. Gi råd til institusjonene i reformarbeidet Følgegruppen skal avgi årlig rapport til Kunnskapsdepartementet.

3 Fra ALU til GLU: Bakgrunn for reformen NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen (ALU) i 2006 avdekket sentrale utfordringer: 1. for bred til å gi kandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og fag på skolen 2. lite forskningsbasert, integrert og profesjonsrettet mot læreryrket 3. dårlig rekruttering (spesielt utenfor de store byene) og lav gjennomstrømning 4. kvaliteten på utdanningen og forutsetningene for å drive allmennlærerutdanning er varierende mellom de ulike institusjonene; institusjonsstørrelse, organisering, ledelsesstruktur, kompetansenivå, inntakskvalitet og relasjonen til praksisskoler. Høsten 2010: Med utgangspunkt i St. mld 11 ( ) erstattes ALU av en ny grunnskolelærerutdanning (GLU) med to differensierte studieløp; 1-7. trinn og trinn. De nye utdanningene skulle være integrerte, profesjonsrettede og forskningsrettede med høy faglig kvalitet.

4 Hovedutfordring: Øke rekrutteringen til GLU Spår lærermangel: Framskrivinger fra SSB (2012): I 2020 vil man mangle over lærere i grunnskolen Nasjonal rekrutteringskampanje- lokal profilering: GNIST (2009). Lokale GNIST-kampanjer i alle regioner. Fra 2010 til 2012 har man hatt en økning i antall opptatte studenter på GLU på 5,5 %. Mange ukvalifiserte primærsøkere: Krav om minst 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i matte og norsk. I 2012 var henholdsvis 52 % (GLU 1-7) og 67 % (5-10) av primærsøkerne til GLU kvalifisert. Stor variasjon i studentgrunnlaget (jf. tabell) Opptatte studenter 2012* Institusjon GLU 1-7 GLU 5-10 Samisk høgskole - 12 Høgskolen i Finnmark** - 13 Høgskolen i Nesna Høgskolen Stord Haugesund Høgskolen i Volda Universitetet i Nordland Høgskolen i Buskerud By/land: Lærerstudentene vil studere i de store byene. Utdanningsinstitusjoner i distriktene, og særlig i nord, sliter med å fylle opp studieplassene sine. Campus og fleksible studietilbud: Ulik rekrutteringsprofil. Høgskolen i Vestfold Universitetet i Tromsø Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Østfold Høgskolen i Nord-Trøndelag Universitetet i Stavanger Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Universitetet i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus *Tall for 2013 kommer i slutten av oktober **Fusjon med UiT fra 1. august 2013

5 Hva vet vi om gjennomstrømningen i lærerutdanningen? Viktige bakgrunnsvariabler: Kjønn, alder, foreldrenes utdanningsnivå og bakgrunn fra vgs. har betydning for studiegjennomføringen blant lærerstudenter (Næss og Vibe 2006). Prosentandel i ulike profesjonsutdanninger som gjennomfører studiet på normert tid (Tall fra DBH) Høyt frafall første studieår: Ca. 20 % i både ALU og GLU. Studentene som kom seg videre hadde en relativ god progresjon videre i studiet (Næss og Vibe 2006). Størrelsen teller? Institusjonene som tar opp flest GLU-studenter hadde i snitt den høyeste gjennomstrømningen.

6 Feil valg av yrke Familie/jobb Motivasjon Økonomi Helse Egen mestring Obligatorikk Fagvalg/fagtilbbud Innhold/organisering av i studiet Studiemiljøet Feil valg av studieprogram Frafall- Hva kan lærestedene gjøre? Frafallsundersøkelse blant GLU-studentene (Følgegruppen 2012) «Hadde du samtaler med noen på studiestedet før du bestemte deg for å slutte?» JA: Ca. 60 %. (Studieleder/studiekoordinator: 52 %, medstudenter: 29 %, faglærere: 18 %, «Andre»: 1 %). NEI: Ca 18 %: av de som ikke hadde samtaler: «Fikk ikke kontakt, ikke svar på mail», «Visste ikke hvem jeg skulle snakke med». Eksempler på begrunnelser knyttet til forhold ved studiet: «Studiet var ikke godt nok planlagt. Lærerne visste like lite som studentene». «Fagvalgene på studiestedene var den utløsende faktoren. Jeg ønsket andre fag enn det høgskolen kunne tilby» Frafall, omvalg eller pause i utdanningen? 22 % av informantene oppgir at de enten har startet på et nytt studieprogram på GLU eller vurderer å søke seg inn igjen på GLU ved en senere anledning GLU 1-7 GLU Forhold ved yrket Personlige forhold Forhold ved studiet Feil valg av studieprog.

7 Institusjonsvariasjon: karakterfordeling FLEST Karakter A Inst. Program Prosent HiVe GLU ,4% UiA MA 22,9% HiVe GLU ,7% FÆRREST Karakter A Inst. Program Prosent HiNT GLU ,3% HVO GLU ,4% HVO/HSF/ UiS GLU 1-7 6,2 6,3 6,4% 7

8 FLEST E Institusjon Program % E % F UiA MA ,3% 7,1% UiS GLU ,2% 25% HSH GLU 1-7 8,7 3,8% FÆRREST E Institusjon Program % E % F HiF / UiN GLU 1-7/5-10 1,1% - 1,2 % 1,1% - 8,1% UiT MA 1-7 1,6% 1,6% HSF GLU 1-7 1,9% 3,8% 8

9 Matematikkprosjektet To institusjoner (HiVE-UiS) med lav/høy strykprosent (F i DBH) ble sammenlignet Det viste seg at disse hadde tilnærmet lik studiepoengsproduksjon i matematikk (pga. frafall, stud. som ikke gikk opp til eksamen osv.) Man bør derfor være forsiktig med å bruke denne DBH-statistikken på institusjonsnivå Følgegruppen tilrår flere nasjonale møtesteder for fagmiljøene 9

10 SAK (Samarbeid-Arbeidsdeling-Konsentrasjon) - lett å samarbeide, vanskelig å dele? Få institusjoner vil alene kunne gi fullt tilbud om alle skolefagene i begge de to lærerutdanningsløpene for grunnskolen. Det er derfor nødvendig med større grad av spesialisering, arbeidsdeling og faglig samarbeid mellom institusjonene. (St. mld 11 ( ). Funn: SAK-samarbeidet preges i hovedsak av S-en. Det er stor variasjon når det gjelder grad av arbeidsdeling og konsentrasjon innenfor de seks regionene. Faktorer som vanskeliggjør arbeidsdeling: Geografisk avstand studentmobilitet Ulike studiemodeller/studieorganisering Konkurranse om studentene: Alle ønsker å være attraktive utdanningsinstitusjoner både med tanke på studie- og fagtilbud

11 Innpass Perioden h2010-v2012: GLU 1-7: 140 godkjent GLU 5-10: 136 godkjent Foto: Chien Liang Kuo Problemstillinger: skolerelevante fag? praksisopplæring? - eldre utdanninger? - internasjonalisering? Følgegruppens vurdering: Omfanget er lite dette bør løses lokalt/regionalt 11

12 Nasjonale rammer vs lokal tilpassing ØKONOMI REKRUT- TERING NASJONAL FORSKRIFT NASJONALE RETNINGSLINJER HISTORIE LOKAL TILPASSING REGIONENS BEHOV KOMPETANSE PROFILERING LEDELSE Modell 1: Faktorer som har påvirket lokal tilpassing av lærerutdanningsreformen.

13 Framover I neste rapport: Nytt statistisk materiale Ledelse SAK Krav i forskrifta Differensiering Bacheloroppgavene Fagene (norsk, engelsk, naturfag og kroppsøving) GLU-konferansen mars 2014 Datainnsamling Spørreundersøkelser 4.års-studenter Lærerutdannere Besøksrunde til alle institusjonene høsten 2014

14 Rapportene våre er tilgjengelig i pdf-format på nettstedet til Følgegruppen: 14

15 Referanser Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Følgjegruppa (2011). Frå allmennlærar til grunnskulelærar. Innfasing og oppstart av nye grunnskulelærarutdanningar.uis Følgegruppen (2012). Med god glid i kupert terreng. GLUreformens andre år. UiS. Følgjegruppa (2013).Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen. Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane.uis. Næss, T. & Vibe, N. (2006). Gjennomføring og frafall blant allmennlærerstudenter. Arbeidsnotat 23/2006. Oslo: NIFU.