Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen i søkertall og studenttall i tilknytning til studentopptaket i Både søkertallene og studenttallene viser en svært positiv utvikling for Høgskolen i Telemark (HiT). Søkningen til HiT gjennom Samordna opptak (SO) øker fra 2112 primærsøkere i 2006 til 2460 i Samtidig går søkningen til høyere utdanning gjennom SO totalt sett tilbake. Det gjør at HiT øker sin markedsandel fra 2,24 % i fjor til 2,65 % i år. Også studenttallet ved HiT går klart fram. I år er tallet 5020 studenter mot 4872 i fjor. Årets tall er det høyeste siden høgskolen ble etablert i Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering. Bakgrunn HiTs arbeid med å rekruttere studenter består av flere faser. Første fase er markedsførings- og søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Resultatet av søknadsprossen danner grunnlaget for det videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. Etter at søknadsfristen er utløpt, saksbehandles søknadene. Søknadene blir vurdert i forhold til kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å kunne rangeres i forhold til andre søkere. I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. Her er det et visst frafall. Det er også et frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av rekrutteringsprosessen er det antall studenter som møter fram og blir aktive studenter (møtt-tall). Møtt-tallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen studenter møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om studieplass i tiden etter studiestart. Endelige møtt-tall registreres per 1. oktober. Jeg viser også til S-sak 56/07 Studentopptaket 2007 Fastsetting av ikke-opptak til studier, når det gjelder antall søkere i 2007.

2 2 Vurdering Søkertall Studentopptaket skjer både gjennom SO og gjennom lokale opptak (LOK). Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universitet og høgskoler, pluss en del private institusjoner, skjer gjennom SO. Her er det derfor mulig å sammenligne med andre institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om å rekruttere studenter. LOKopptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier. Siden det her søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for å trekke sammenligninger mellom institusjoner. På denne bakgrunn er det mest hensiktsmessig å bruke SO-søkertall i en videre analyse. Registrerte 1. prioritetssøkere i SO før hovedopptaket: Søkere Totalt antall søkere i SO HiT s andel av søkerne (%) 2,68 2,45 2,18 2,17 2,24 2,65 Tabellen viser at HiT hadde en betydelig reduksjon i antall søkere fra 2002 til 2004, men at det var framgang igjen både i 2005, 2006 og spesielt i HiTs markedsandel av søkerne var sterkt synkende i perioden Fra 2004 til 2005 flatet den ut, mens den i 2006 og 2007 har gått klart opp. Mye av HiTs framgang i 2007 skyldes den nye bacherlorgradsutdanningen i eiendomsmekling. Før hovedopptaket hadde hele 352 søkere dette studiet som sin 1. prioritet. Selv uten dette studietilbudet ville imidlertid HiT hatt en klar framgang fordi 60 av disse 352 søkerne også hadde et HiTstudium på 2. prioritet. HiTs markedsandel (%) av 1. prioritetssøkerne i Telemark og tre nabofylker: Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 33,4 35,8 Vestfold 6,1 7,3 5,3 7,4 6,5 8,1 Buskerud 4,9 4,4 4,1 4,2 4,7 6,5 Aust-Agder 2,4 2,8 2,5 1,6 1,9 2,6 Tabellen viser at HiT tapte markedsandeler i Telemark i perioden , men hadde likevel en meget høy andel fra eget fylke som prioriterte å studere ved HiT. Fra 2005 har HiTs markedsandel i Telemark økt igjen. Fra de tre nabofylkene er andelen relativt stabil. Søkningen fra Vestfold svinger noe fra år til år. Det skyldes særlig at HiT tilbyr deltidsstudium i vernepleie med studiested i Vestfold hvert annet år. På bakgrunn av endringer i HiTs markedsandel blant telemarkinger, er det interessant å se hvor disse ellers søker. Tabellen under viser 1. prioritetssøkere fra Telemark til de institusjonene med høyest markedsandel av telemarkinger. I tillegg er høgskolene i Vestfold og Buskerud tatt med (markedsandel i %): Høgskolen i Telemark 37,8 34,7 33,5 32,5 33,4 35,8 Universitetet i Oslo 13,7 15,7 18,0 17,5 17,1 14,9 Høgskolen i Oslo 8,7 9,8 9,3 9,9 10,3 9,2 NTNU 7,4 6,3 6,3 7,0 7,4 7,2 Høgskolen i Agder 5,0 5,6 5,0 5,4 6,0 7,1

3 3 Universitetet i Bergen 4,4 6,0 5,3 5,1 4,3 4,1 Høgskolen i Vestfold 2,1 1,8 2,5 1,5 2,0 1,9 Høgskolen i Buskerud 1,6 1,3 1,6 1,6 1,9 1,6 Tabellen viser at søkningen til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo økte i perioden omtrent proporsjonalt med nedgangen i søkning til HiT. Ellers er det relativt stabilt. Det var altså en trend i perioden at telemarkingene i noe større grad enn tidligere valgte å studere i Oslo framfor hjemfylket. Fra 2005 har denne trenden snudd. I 2006 og 2007 øker igjen telemarkingenes søkning til HiT. Tabellen under viser HiTs markedsandel blant søkerne inndelt i aldersgrupper. Inndelingen er foretatt slik at de yngste gruppene, hvor søkermengden er størst, er mest fingradert med kun tre årskull i gruppen. Markedsandelen (%): 21 år og yngre 1,75 1,71 1,68 1,73 1,80 2, år 2,17 2,09 1,86 1,79 1,93 2, år 2,66 2,62 2,55 2,39 2,55 2, år 4,05 3,60 3,54 3,49 3,89 4,20 40 år og eldre 3,90 3,68 4,07 4,18 3,92 5,17 Tabellen viser at HiT tapte markedsandeler blant søkere under 30 år i perioden Blant de yngste søkerne (inntil 21 år) snudde denne nedgangen i I 2006 snudde nedgangen også for de andre aldersgruppene under 30 år. I 2007 har HiT en betydelig økning i markedsandel i alle aldersgrupper. Det er betydelige ulikheter i rekrutteringsområdene til HiTs fire avdelinger. Tabellen under viser den prosentvise fordelingen per avdeling i 2005, 2006 og 2007: Avdeling AF EFL HS TF Årstall Telemark 42,5 41,1 37,3 43,9 39,8 37,3 62,0 65,0 61,3 66,3 61,3 67,7 Vestfold 6,6 8,0 6,7 6,2 7,4 5,7 26,5 17,4 27,7 12,4 16,0 14,6 Buskerud 7,7 6,3 6,4 20,2 20,6 29,8 2,3 2,0 2,8 0,0 2,8 2,3 A.-Agder 2,6 2,2 2,5 1,5 1,6 1,4 0,9 1,6 2,2 2,2 2,8 1,5 Resten 40,6 42,3 47,1 28,2 30,7 25,8 8,3 14,0 6,0 19,1 17,0 13,9 Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) rekrutterer bredest med over 40 % av søkerne fra områder utenfor Telemark og de tre nabofylkene. I 2007 er denne andelen økt til hele 47,1 %. Det skyldes ikke minst det nye bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling, som rekrutterer fra et enda bredere geografisk område enn gjennomsnittet ellers for AF. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) har også en relativt bred geografisk rekruttering. EFL har i år en økning i søkningen fra Buskerud. En vesentlig forklaring her er søkningen til HiTs førskolelærerstudium i Drammen. Motsetningen til AF og EFL er Avdeling for helse- og sosialfag (HS), hvor % av søkerne kommer fra Telemark og Vestfold. Avdeling for teknologiske fag (TF) har tilsvarende rekrutteringsmønster, med konsentrasjon om Telemark og til dels Vestfold. Det er også betydelige ulikheter mellom avdelingene når det gjelder alderssammensetningen av søkerne. Tabellen under viser den prosentvise fordeling av de ulike aldersgruppene per avdeling:

4 4 Avdeling AF EFL HS TF Årstall år 46,5 47,0 52,1 40,6 43,7 39,6 25,1 25,8 23,8 44,9 32,1 34, år 27,0 26,1 26,5 22,6 23,7 14,0 17,2 17,9 16,1 27,0 30,2 30, år 11,6 9,1 8,1 10,4 10,2 11,2 12,6 15,2 13,2 10,1 10,4 13, år 9,2 11,0 8,5 17,3 14,9 18,2 29,0 26,7 27,2 12,4 22,6 16,9 40 år - 5,7 6,8 4,8 9,1 7,4 8,9 16,2 14,5 19,7 5,6 4,7 5,4 AF har de yngste søkerne med rundt halvparten i aldersgruppen 21 år og yngre, og kun % over 30 år. AFs andel av yngre søkere økte i år. En del av forklaringen er at 60 % av de mange søkere til bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling er i den yngste aldersgruppen. HS er motsetningen til AF med rundt 25 % i gruppen 21 år og yngre, og med mer enn 40 % av søkerne over 30 år. Studenttall Tabellene som følger, viser årets studenttall (egenfinansierte) og heltidsekvivalenter (egenfinansierte) per sammenlignet med tilsvarende tall på avdelings- og institusjonsnivå de foregående år. Fordi studenttall (antall hoder) brukes i noen sammenhenger, mens heltidsekvivalenter (hvor deltidsstudenter er omregnet til heltidsstudenter) brukes i andre sammenhenger (bl.a. HiTs strategiske plan), vises utviklingen med en tabell for studenttall og en tabell for heltidsekvivalenter. Registerte studenter per 1. oktober: Endring Avdeling Antall % AF ,1 EFL ,9 HS ,6 TF ,7 HiT ,0 Antall heltidsekvivalenter per 1. oktober: Endring Avdeling Antall % AF ,3 EFL ,9 HS ,2 TF ,7 HiT ,4 Som det framgår av tabellen, har høgskolen klar økning i antall registrerte studenter i år i forhold til Antall heltidsekvivalenter øker også. Fra bunnåret 2001 er økningen på hele 1006 studenter og 704 heltidsekvivalenter. AF, som hadde en markant nedgang fra 2005 til 2006, har i år en nesten tilsvarende framgang. TF fortsetter sin nesten sammenhengende framgang fra Fra i fjor er framgangen 10,7 %, mens det fra bunnåret 2001 er en framgang på over 60 %. Antall registrerte studenter og heltidsekvivalenter er identiske tall for TF. Det betyr at avdelingen kun har heltidsstudenter. Også HS fortsetter framgangen fra de siste årene. EFL har en betydelig nedgang fra 2006 med 76 studenter og hele 151 heltidsekvivalenter. Det betyr at det har blitt færre studenter, og at flere av disse er deltidsstudenter.

5 5 En avdelingsvis gjennomgang av aktuelle studenttall viser: Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF) Informatikkstudiene har hatt synkende rekruttering over flere år. Dette ble forsterket med innføringen av skjerpede, spesielle opptakskrav i I år er det tatt opp 7 på bachelorgradsstudiet og 4 på årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 9 på bachelorgradsstudiet og 2 på årsstudiet. Altså det samme tallet totalt. Til bachelorgradsstudiet i informatikk og administrasjon, som ikke har spesielle opptakskrav, er det tatt opp 20 studenter mot 10 i fjor. Studiene innen natur-, helse- og miljøvernfag fikk også skjerpede, spesielle opptakskrav i Sammen med en nedadgående trend over flere år, førte det til et svært dårlig opptak dette året med kun 1 student til sammen på grunnstudiene med nye opptakskrav. I 2006 vedtok styret at det ikke skulle tas opp studenter til grunnstudiene pga dårlig søkning, jf S- sak 41/06. I år har HiT foretatt betydelig endringer i studietilbudet på fagområdet slik at de spesielle opptakskravene unngås. Det har ført til økt rekruttering. Til de nye bachelorgradsstudiene i økologi og naturressurser og i forurensing og miljø er det tatt opp henholdsvis 17 og 9 studenter. Til studiene i natur og friluftsliv, som ikke har hatt de spesielle opptakskravene, er det i år tatt opp 17 studenter til bachelorgradsstudiet og 8 til årsstudiet. I fjor var tallene henholdsvis 23 og 18 studenter. Disse to studiene går altså noe tilbake, men samlet er det en framgang for fagområdet. Til de tre variantene av mastergradsstudiet på fagområdet er det til sammen i år kun tatt opp 9 studenter mens det i fjor ble tatt opp 25 studenter. Svake opptak til grunnutdanningene er en trolig forklaring på dette. Til det nye bachelorgradsstudiet i eiendomsmegling, som hadde meget stor søkning, ble opptaksmåltall økt fra 25 til 50 studenter. Det er nå registrert 39 studenter ved studiet dvs. noe under det nye opptaksmåltallet, men likevel et høyt studenttall. Søkningen til de andre økonomisk-administrative utdanningene går totalt sett svakt opp, men med en del variasjon mellom de ulike studieprogrammene. Bachelorgradstudiet i reiseliv har i år 26 nye studenter mot 17 i fjor, mens bachelorgradsstudiet i invovasjon og entreprenørskap går ned fra et opptak på 20 studenter i fjor til 9 i år. Studieprogrammene innen idrett og friluftsliv rekrutterer fortsatt bra, men det er likevel en negativ trend også på dette området. Til grunnstudiene er det i år tatt opp 101 studenter mot 113 i 2006 og 133 i I tillegg kommer studentene i bachlorgradsstudiet og årsstudiet i natur og friluftsliv. Medregnet disse er tallene 126 i år mot 154 i 2006 og 160 i Mastergradsstudiet har i år tatt opp 20 studenter mot 16 i fjor. Grunnstudiene i kulturarbeid har samlet en framgang. Bachelorgradsstudiet har i år tatt opp 31 studenter mot 7 i fjor. Tallene for kandidatstudiet er 3 i år mot 6 i fjor. Derimot viser opptaket til mastergradsstudiet nedgang fra 31 i 2006 til 21 studenter i år. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Det har vært sterk nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningen de siste årene, og tallene er ikke bedre i år. Til heltidsstudiet på Notodden er det i år tatt opp 19 studenter mot 21 i fjor. Til sammenligning var tallet 72 i På heltidsstudiet i Porsgrunn er tallet 49 i år mot 54 i Det nettbaserte deltidsstudiet har tatt opp 20 studenter som i fjor. En forklaring på nedgangen de siste årene er skjerpede, spesielle opptakskrav fra Effekten av flere år med dårlig opptak gjør at det totale studenttallet på allmennlærerutdanningen går ned fra 443 i fjor til 359 i år. Det er fortsatt stor søkningen til førskolelærerutdanningen. Til studiene i Drammen og Porsgrunn er det tatt opp henholdsvis 59 og 57 studenter mot 45 og 42 i fjor. Til deltidsstudiet på Notodden er det en meget stor økning med 63 opptatte studenter i år mot 28 i fjor. Kun heltidsstudiet på Notodden har tilbakegang. Her er det tatt opp 33 studenter i år mot 48 i fjor.

6 6 Opptaket til faglærerutdanningene er omtrent på nivå med i fjor, men flere år med lave opptak gjør at det totale studenttallet på faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk faller fra 118 studenter i fjor til 91 i år. Tallet på studenter på faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag faller på samme måte fra 111 i fjor til 83 i år. Trenden med solid søkning til praktisk-pedagogisk utdanning er på retur. I år er det tatt opp 62 studenter på heltidsstudiet og 41 på deltidsstudiet. Tallene i fjor var henholdsvis 76 og 63. Opptaket til grunnstudiene i Rauland går noe opp fra 28 i fjor til 42 i år. Det totale studenttallet er nå 101 mot 105 i fjor. Avdeling for helse- og sosialfag (HS) Det nye mastergradsstudiet i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge har tatt opp 22 studenter. Det er fremdeles konkurranse om å bli tatt opp på alle grunnstudier ved HS selv om søkningen gikk noe ned. Denne nedgangen samsvarer for øvrig med en trend på landsbasis. Avdeling for teknologiske fag (TF) Det er klar framgang i søkningen til grunnstudiene. I år er det til sammen tatt opp 190 studenter mot 167 i fjor. Også søkertallene til ingeniørutdanningen gjennom SO, dvs. søkere som skal ha tilstrekkelig matematikk (3MX) og fysikk (2FY) i tillegg til generell studiekompetanse, forkurs for ingeniørutdanning eller teknisk fagskole, øker. Antall primærsøkere i SO var i år 130 mot 106 i 2006 og 89 i En betydelig del av studentene blir fremdeles tatt opp gjennom tresemesterordningen, dvs. at de tar 3MX på sommeren før ordinær studiestart og 2FY i løpet av første studieår. Forsøksordningen med opptak på grunnlag av yrkesfaglig videregående opplæring (Yveien) er i år utvidet til å gjelde alle grunnstudiene. Her var det i år 139 primærsøkere til elektroingeniørstudiet. Tallene var 112 søkere i 2006 og 105 i For de nye studietilbudene var tallet på primærsøkere henholdsvis 35 på bygg, 18 på gass- og energiteknologi og 24 på maskin. Opptaket til mastergradsstudiene har gått noe tilbake. Her ble det til sammen tatt opp 35 studenter i år mot 45 i fjor. Den akkumulerte effekten av flere år med økende opptak til grunnstudiene bidrar til at det totale studenttallet på avdeling øker fra 506 i fjor til 560 i år. Studiestedene Med 345 studenter fra EFL og 47 fra AF i tillegg til studentene fra HS og TF begynner romkapasiteten i Porsgrunn å bli sprengt. Totalt er studenttallet, medregnet forkursstudentene på TF, er nå 1938 i Porsgrunn mot 1875 i fjor. På Notodden er tallet 1286 (1375 i fjor). Her er det ledig romkapasitet. I Bø er tallet 1382 studenter (1304 i fjor), mens det i Rauland er 101 studenter (105 i fjor). Nils Røttingen høgskoledirektør