Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013"

Ingvild Børresen
7 år siden
Visninger:

1 Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder Elaine Munthe 19. mars 2013

2 Arbeidet så langt Rapport 1, 2011 m/delrapport Rapport 2, 2012 Rapport 3, 2013 Rapport 4, 2014 m/delrapport Differensiering og studietilbud Rekruttering og gjennomstrømming Rekruttering og gjennomstrømming Rekruttering og gjennomstrømming Rekruttering Studentundersøkelse Profesjonsretting, Forskningsbasering, grunnleggende ferdigheter, internasjonalisering Utfordringer i startfasen og arbeidet videre Ledelse og SAK PEL Praksisopplæring Det andre året i reformarbeidet og veien videre Forskningsbasert lærerutdanning Flerkulturelle perspektiv Opplæring i samiske tilhøve Innpass; omfang og problemstillinger Stryk i matematikk Kategoriheving, SAK og differensiering Bacheloroppgåva i GLUene Lærarutdanningsfaga Oppfølging av tverrfaglege krav og læringsutbyte frå forskrifta 2

3 Fra rapportene: Rekruttering: Under 2 søkere per plass er problematisk, men vi ser en litt positiv utvikling fra totalt 1,59 søkere per plass for begge utdanningen i 2010 til 1,67 søkere per plass i GLU 1 7: 1,37 1,41 1,48 1,57 GLU 5 10: 1,90 1,58 1,65 1,76 Stort antall ukvalifiserte søkere: Er dette en potensiell gruppe? Kvinnedominerte utdanninger Behovet for region Nord Norge framheves spesielt (i flere rapporter) GLU 1 7 og mannlige studenter framheves spesielt (i flere rapporter) Prognoser fra SSB tyder på overproduksjon innen samfunnsvitenskapene og humaniora og underproduksjon av lærere (Cappelen m.fl., 2013) Hva med differensiert PPU for 1 7, 5 10, 8 13? Internasjonalt ser vi utvikling av 2 årige Master of Education som gir spesialisering inn mot ulike alderstrinn for de som har en BA 3

4 Frafall: svært vanskelig å få gode tall på! Frafallsundersøkelse i Rapport nr. 2 Fagtilbud: Fremmedspråk er særlig utsatt (UH Nett Vest? Midt Norge? Nord Norge?) Fag med få studenter: Er dette bærekraftig på sikt? 4

5 Differensiering: 2010: Alle utdanningsinstitusjoner rapporterte 100% differensiert det første året Mønsteret endres når de to første årene er tilbakelagt og studenter skal spre seg på flere fag: SH rapporterer fortsatt 100% differensiert opptak annethvert år HiNe rapporterer 100% differensiering, men mulighet for inntil 40% fellesundervisning i RLE og kroppsøving fra høsten 2013 UiT (5 årig) rapporterer om inntil 20% i ett fag (profesjonsfaget) HiOA rapporterer om inntil 20% i fire fag (kroppsøving, m&h, musikk, k&h) UiT (4 årig) rapporterer om inntil 20% i alle fag Fag med mye fellesundervisning: Mat & Helse, Kroppsøving, Kunst & Håndverk, Musikk Engelsk (inntil 40% v/hit, UiA, HVO 60% v/hiø,uis), norsk (inntil 40% v/hibu 60% v/hvo), matematikk (inntil 40% v/hibu, HVO), naturfag (inntil 40% v/ HH, HiT), RLE (inntil 40% v/ HH, HiØ, UiA, inntil 80% v/ HSH), samfunnsfag (inntil 40% v/ HiØ, HiT), PEL1 (inntil 40% v/uia, UiN) PEL2 (inntil 40% v/uia, UiS) 5

6 Det er ikke mulig å identifisere et mønster annet enn for praktisk /estetiske fag, men også her er det ikke slik at alle som tilbyr disse fagene har samme grad av fellesundervisning Hvordan kan vi forstå tallene? Kontekstuelle forhold (antall studenter og bærekraftighet, tilgjengelige lærerressurser, fasiliteter, osv.)? Faglige vurderinger? 6

7 Arbeidsdeling er en uløst utfordring for utdanningene og regionene Regionene er svært forskjellige noen med læresteder som er i kjøreavstand fra hverandre og andre hvor det er snakk om dagsreiser Vanskelige spørsmål og sannsynligvis vanskelige svar, men lærerutdanningene må våge å ta dem og bli med. Følgegruppen påpeker behovet for: Lokale diskusjoner på tvers av fag, men ikke minst Nasjonale diskusjoner innen fag og om lærerutdanning Hvordan få til slike møteplasser / systemer for faglig utvikling og utvikling av profesjonsutdanningene? Tema vi har påpekt gjennom alle fire rapporter: arbeidsdeling, konsentrasjon, innhold i fag, vurdering av læringsutbytte, karakterer, osv. 7

8 BA oppgavene Nytt tema i denne rapporten GLU 1 7: 733 oppgaver GLU 5 10: 739 oppgaver Et spørsmål som har opptatt mange: meldeplikt til NSD Hvordan unngå det eller hvordan lære om det? Mulighet for prosjekter som studenter involveres i? 8

9 Retningslinjer 9

10 Faglig forankring 606 av 733 oppgaver i GLU 1 7 hadde PEL som enten 1. eller 2. fag (82,3%) PEL som første fag: 61% 136 hadde norsk som enten 1. eller 2. fag (19%) 111 hadde matematikk som enten 1. eller 2. fag (15%) Kroppsøving og naturfag er de to neste med 47 og av 739 i GLU 5 10 hadde PEL som enten 1. eller 2. fag (79%) PEL som første fag: 56% 84 hadde norsk som enten 1. eller 2. fag (11%) 93 hadde matematikk som enten 1. eller 2. fag (13%) Samfunnsfag og naturfag er de to neste med 97 og av oppgavene i GLU 1 7 hadde et annet fag enn PEL som 1.fag (39%) 322 i GLU 5 10 hadde et annet fag enn PEL som 1. fag (44%) 10

11 Karakterfordeling N varierer fra 5 til 116 for GLU 1 7 (755) og fra 7 91 for GLU5 10 (843) 1598 BA kandidater GLU 1 7: A B C D E F 18,4 31,8 31,9 12,4 4,1 1,4 GLU 5 10: A B C D E F 16,4 33,9 33,8 10,5 2,4 3,1 Sykepleie BA HiOA (N=376) A B C D E F 11,7 29,5 35,1 14,4 6,6 2,7 11

12 Lærerutdanningsfagene (egen delrapport) 12

13 Vil bli presentert og drøftet i morgen formiddag Et sammensatt bilde! «Variasjon» er et gjennomgående resultat i alle rapporter! Oppfølging av tverrfaglige perspektiv i Forskriften viser at lærestedene ivaretar ansvaret, men også her er det variasjon. 13

14 Hva er «lærerutdanningsprofesjonskunnskapsbasen»? Har lærestedene med ledelse og vitenskapelig ansatte et felles utgangspunkt når det gjelder vektlegging av innhold, arbeidsmåter og vurdering? Er målene med utdanningene for 1 7 og 5 10 de samme på tvers av læresteder? Er målene for utydelige? Hvor langt er vi kommet fra enkeltemner og fag til helhetlige, integrerte profesjonsutdanninger? 14

15 Tidsdimensjon Lærings- Arena /Situasjon 15

16 Følgegruppens arbeid i det siste året Spørreundersøkelse vil bli gjennomført denne våren Vi satser på at lærestedene vil prioritere denne! (Diskuter og spill inn i kveld hva dere mener er helt essensielt at vi spør om studenter og ansatte!) Besøksrunde til alle læresteder i løpet av høsten F.eks: Status og erfaringer etter fire år og et kull som har gjennomført + revisjoner etter hvert Hva har fungert bra hva bør justeres? Hvor trykker skoen og hvor er mulighetene videre? Hva er annerledes nå? Hvor har satsingen vært de siste fire årene? Hva har dere lykkes med? 16

17 Rapporten er tilgjengelig i pdf format på nettstedet til Følgegruppen: Facebook siden til Følgegruppen har nå 718 medlemmer! 17

Like dokumenter

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.