HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Transkript

1 HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016

2 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon studenter og ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram Halvårs- og årsstudier Videre- og etterutdanninger

3 HiOA Fakultet for helsefag Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Fakultet for samfunnsfag School of Management Fakultet for teknologi, kunst og design Senter for profesjonsstudier Senter for velferds- og arbeidslivsforskning Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring NIBR og SIFO Program for fremragende profesjonskvalifisering skal støtte utviklingen av forskningsbaserte og yrkesrelevante utdanninger ved HiOA.

4 Kompetansesenter for arbeidsinkludering Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Arbeids- og velferdsdirektoratet En tverrfaglig arena der ulike disipliner og profesjonsfag vil samarbeide både innenfor forskningog utviklingsarbeid, og med videreutvikling av studier og kurs innen fagområdet arbeidsinkludering.

5 Universitetssatsingen Det nye universitetet i Oslo og Akershus skal: ha en profesjonsrettet profil med klar sammenheng mellom FoU og utdanning på alle nivåer være nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent innen nøkkelområdene til universitetet være et attraktivt studie- og arbeidssted, som samvirker aktivt med storbyregionens samfunns-, arbeids- og kulturliv

6 Hvorfor universitet (2010) Behovet for å utdanne et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte profesjonsutøvere med langsiktig og framtidsrettet kompetanse Bedre mulighet til å posisjonere seg i en verden som preges av økt internasjonalisering av forskning og høgre utdanning samtidig som det nasjonalt og regionalt skapes nye forventninger til høgre utdanning som vil medføre viktige endringer innen sektoren Autonomi Internasjonalt omdømme Rekruttering

7 Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetssatsingen er et virkemiddel for å løfte profesjonsfagene ved å knytte dem til kunnskapsutviklingen som skjer i profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Universitetsstatus bidrar til nødvendig faglig tyngde og frihet for å imøtekomme viktige utdannings- og forskningsbehov.

8 Forventninger Bedre kvalitet i utdanningene Styrket forskningsaktivitet, kvalitet, kvantitet og relevans Men. Et nytt universitet vil ikke automatisk få økonomiske rammer på linje med etablerte universiteter og vitenskapelige høgskoler

9 Krav 1. Institusjonens primærvirksomhet 2. Institusjonens organisering og infrastruktur 3. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk

10 Forskerutdanningen Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning. jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater, disputert innen rimelig tid (for to programmer)

11 Krav må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene doktorgradsutdanningene må dekke faglige hovedområder ved institusjonen (nytt) minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid (allerede) minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode (tidligere: ha rimelig progresjon og disputere innen rimelig tid)

12 Over lengre tid har det kommet til uttrykk bekymring for akademiseringen av høgskoleprofesjonene. Det er rimelig innlysende at vitenskapeliggjøring kan bidra til statushevelse for en profesjon. Samtidig kan det også bidra til mer reflektert praksis. Det er litt uklart om bekymringen primært hviler på det første, eller om den også hviler på en tanke om at et mer systematisert og vitenskapeliggjort kunnskapsgrunnlag før høgskoleprofesjonene ikke vil tjene profesjonsutøvelsen. I så fall blir det viktig å drøfte hvordan det representerer et større problem for sosialarbeidere enn for psykologer og leger. Mer allment reiser dette spørsmålet om når vitenskapeliggjøring av praktiske yrker skaper problemer, og hva i så fall disse problemene består i. Lars Inge Terum (2006) Ulike profesjonsutdanninger felles utfordringer. Forskningspolitikk, 3.

13 Forskning Utarming av profesjonen? uteksaminerte sykepleierstudenter i avlagte doktorgrader alle fag i 2012 Medisin 423 Helsefag 13 Medisin og helsefag 2009 (Wiig m.fl. (2011)) Medisinere 30% Realister og sivilingeniører 21% Annen helseutdanning 20% Samfunnsvitenskap, humaniora og ukjent utdanning 25%

14