Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Transkript

1 Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009

2 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet og kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen 3. NOKUTs rolle og aktivitet på feltet 2

3 Avlagte doktorgrader i Norge Avlagte doktorgrader per år Tallet vil fortsette å stige de nærmeste årene (Kilder: DBH og NIFU-STEPs doktorgradsregister) 3

4 Avlagte doktorgrader i 2008: Fordeling mellom de 20 institusjonene med ph.d.-utdanning 5 % 7 % 8 % 19 % UiO 36 % Hvem er de øvrige? 435 NTNU 314 UiB UiT UMB Øvrige 2 Universiteter 15 8 Vit. Høyskoler 64 5 Høyskoler 12 Til sammen % Prosentfordelingen har endret seg lite de siste årene, og vil heller ikke gjøre det de nærmeste årene (Kilder: DBH og NIFU-STEPs doktorgradsregister) 4

5 Avlagte doktorgrader i : Fordeling mellom fagområder Figur 3 Doktorgrader etter fagområde. Teknologi 17,9 % Medisin og helsefag 23,9 % Matematikk/naturvitenskap 25,2 % Kilde: Doktorgradsregisteret/NIFU STEP Samfunnsvitenskap 16,2 % Landbruksfag og veterinærmedisin 7,4 % Humaniora 9,5 % 5

6 Andre trender og tendenser Kvinneandelen har økt Andelen utlendinger har økt Gjennomføringsgrad og gjennomstrømning ser ut til å bedres (men fortsatt dårlig datakvalitet) Alder ved disputas ganske stabil Alle finaniseringskategorier har økt mye (egenfinansierte, NFR-finaniserte og eksternfinansierte) Flere kandidater med ekstern arbeidsplass (ansatt ved annen institusjon enn universitetet eller høgskolen som tildeler graden) (Kilder: DBH og NIFU-STEPs doktorgradsregister) 6

7 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet og kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen 3. NOKUTs rolle og aktivitet på feltet 7

8 Kvalitet i ph.d.-utdanning: Hvilke faktorer betyr mest? 1. Fagmiljøet Alle kandidater må ha arbeidsplass/tilknytning til et godt og velfungerende fagmiljø 2. Veiledningen Alle kandidater må sikres tilstrekkelig adekvat veiledning 8

9 Stor variasjon i organiseringen av ph.d.-utdanningen: Et litt forenklet bilde: Alle kandidater må være tilknyttet et ph.d.-program. To hovedtyper: Brede fakultære programmer er vanlig ved de gamle universitetene Smalere tematiske programmer er vanlig ved de andre institusjonene Forskerskoler som suppl. tiltak for økt kvalitet og effektivitet To hovedtyper: Flaggskip innenfor en institusjon - Sterkt fagmiljø med mange kandidater knyttet til seg Nettverk på tvers av institusjoner - Miljøskapende virkemiddel når fagmiljø og kandidatene er spredt på flere institusjoner 9

10 Kvalitet i ph.d.-utdanningen Hvordan står det til? Evalueringen av norsk forskerutdanning fra 2002: Lav effektivitet Kandidatene ofte spredt på mange små fagmiljøer Foreslår forskerskoler Stjernøutvalget 2008: Fortsatt for fragmentert og for varierende kvalitet Alle kandidater bør knyttes til godt fagmiljø eller nettverk Foreslår at all ph.d.-utdanning skal foregå i forskerskoler og at myndighetene må stille overordnede krav til disse Forskningsmeldingen 2009: Ny evaluering av norsk forskerutdanning bebudes Vil skjerpe akkrediteringskravene med klarere krav til forskningsmiljøet og planlagt utdanning 10

11 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet og kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen 3. NOKUTs rolle og aktivitet på feltet 11

12 NOKUTs formålsparagraf Formålet med NOKUTs virksomhet er å: 1. føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning, 2. stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene, og 3. gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning. (Ot.prp. nr. 71 ( ), 2-1) 12

13 NOKUTs tre virksomhetsområder 1. Tilsyn med utdanningsinstitusjonene 2. Utredning, evaluering og analyse 3. Godkjenning av utenlandsk utdanning 13

14 Strategiske fokusområder i videreutviklingen av NOKUT Økt vekt på å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene Mer helhetlig, målrettet og effektivt tilsyn Økt vekt på informasjons- og kontaktarbeidet innen godkjenning av utenlandsk utdanning Mer dialog med sektor og samfunn Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon 14

15 NOKUT har hittil hatt beskjeden aktivitet rundt ph.d. Tilsyn A. Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av egen utdanningsvirksomhet 1. Evaluering/vurdering av kvalitetssikringssystemene Kvalitetssikring av ph.d. hadde liten oppmerksomhet i første syklus B. Tilsyn med at konkrete utdanninger oppfyller gjeldende kvalitetsstandarder: 1. Akkreditering av nye utdanninger etter søknad NOKUT/NNR har akkreditert 18 ph.d.-programmer. Disse programmene har ledet til 64 avlagte grader ( ), hvorav 7 i Løpende tilsyn med eksisterende utdanninger gjennom redegjørelser og revidering av akkreditering NOKUT har revidert akkrediteringen for ph.d. i jus, odontologi og farmasi ved UiO, UiB og UiT (7 programmer) Utredning og analyse Ingen spesielle evalueringer, utredninger eller analyser siden etableringen av NOKUT i 2003 NOKUT har ikke vært delaktig i nasjonale evalueringer og utredninger om forskerutdanningen 15

16 Hva vil NOKUT gjøre framover? Analysere våre egne rapporter: - akkrediteringer - revideringene av akkreditering - evalueringene av kvalitetssikringssystemene Revidere standarder og kriterier for akkreditering Rette oppmerksomheten mot kvalitet i ph.d.-utdanning generelt - seminar om kvalitet i ph.d.-utdanningen - samarbeide med andre aktører (UHR, NFR etc.) 16