Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Transkript

1 Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

2 Hvilke statlige virkemidler finnes i forhold til rolle og arbeidsdeling mellom institusjonene? Felles lov om universiteter og høyskoler Andre føringer fra Storting og Regjering (spredt i en rekke ulike dokumenter) Kunnskapsdepartementets styring av sektoren - mål og resultatstyring Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre Etatsstyring av hver enkelt UH-institusjon NOKUTs rolle? Brukes hele virkemiddelapparatet i kontroll- og utviklingsoppgavene? 2

3 Nasjonale retningslinjer og føringer for FOU ved statlige høyskoler Formålet med FOU-arbeidet bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen (står i loven 1 3e, forskningsmeldingen St.meld. Nr , s. 150) styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene (står i diverse forskningsmeldinger, bl.a. samme som over) Forbedre undervisningen/utdanningen (står i loven) høyere utdanning skal være basert på forskningsbasert kunnskap ( 1 3) Dette innebærer at lærestedene skal være faglig oppdatert slik at de kan formidle kunnskap fra forskningsfronten (Bernt 2006, s. 21) Krav til forskningsbasert undervisning har forsterket behovet for og rettet fokus mot kompetanseheving av fagpersonalet i høgskolesektoren NOKUTs krav om førstestillingskompetanse 3

4 Nasjonale retningslinjer og føringer for FOU ved statlige høyskoler Omfanget og intern fordeling av FOU-ressurser FOU skal ha mindre omfang i høgskolesektoren enn i universitetssektoren: Det har aldri vært departementets forutsetning at høgskolene skulle gis de samme forsknings- og utviklingsressurser som universitetene og de vitenskapelige høgskolene (Brev fra departementet til institusjonene ) Dette er fortsatt gjeldende politikk FOU er en institusjonell og ikke en individuell rett og plikt ved høgskolene denne retten er ikke ment lagt til individnivå, og det er således institusjonen som fordeler ressursene blant de tilsatte (Brev fra departementet til institusjonene ) Fortsatt gjeldende politikk 4

5 Nasjonale retningslinjer og føringer for FOU ved statlige høyskoler Innretningen på FOU-arbeidet FOU skal i hovedsak være orientert mot anvendt forskning og utviklingsarbeid (KD 2006, s. 40) Men som et resultat av at høgskolene siden 1999 har kunnet søke om å etablere doktorgradsutdanning, er ikke forskerutdanning og grunnforskning kun forbeholdt universitetene Loven: Lærestedene har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad ( 1 4) Men sett i sammenheng med andre statlige føringer skal FOU-arbeidet likevel i hovedsak være orientert mot anvendt forskning og utviklingsarbeid 5

6 KDs styring av UH-sektoren: Mål og resultatstyring 1. Gjennom felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner 2. Gjennom statsbudsjettet og individuelle tildelingsbrev 3. Etatsstyringsmøter og dialog Hovedtrekk: Institusjonell autonomi Akademisk frihet Institusjonell mobilitet gjennom akkrediterings prosedyrer 6

7 KDs mål- og resultatstyring; finansieringssystemet Kvalitetsreformen introduserte et resultatbasert finansieringssystem Systemet basert på tre komponenter: Resultatbasert uttelling: Utdanningsinsentiver (ca. 25%) Forskningsinsentiver (ca. 15%) Basis komponent (Rammebevilgning og strategiske midler - ca. 60%) 7

8 KDs mål- og resultatstyring Tildelingsbrevet Regjeringens og Stortingets bevilgninger gjøres tilgjengelige for de høyere utdanningsinstitusjonene Ulike virksomhetsmål settes i brevet som institusjonene må oppfylle Etatsstyringsmøter og dialog Dialogbaserte møter basert på de enkelte institusjonenes rapportering til KD, samt KDs vurdering av institusjonenes måloppnåelse basert på KDs tilstandsrapport for UHsektoren Risikostyring og risikovurderinger 8

9 Internt styringshjul Rapport og planer Tildelingsbrev Mal tilstandsrapport Møter med institusjonene og tilbakerapportering Tilstandsrapport og sektoranalyse

10 Sektormål for UH-institusjonene Vi har fire hovedsektormål: 1. Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (Studienes kvalitet) 2. Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid (Forskningens kvalitet) 3. Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten (Omverdenen) 4. Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser (Personal- og økonomiforvaltning) 10

11 Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre forskjeller mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler? Sektormål 1: Studienes kvalitet Virksomhetsmål 1.1 Universitetene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparametere: Antall primærsøkere per studieplass Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Virksomhetsmål 1.2 Universitetene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametere Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Ingen forskjeller mellom universiteter og høgskoler 11

12 Sektormål 1: Studienes kvalitet Virksomhetsmål 1.3 Universitetene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree) Ingen forskjeller mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler 12

13 Sektormål 2: Forskningens kvalitet; Universitetene Virksomhetsmål 2.1: Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling 13

14 Sektormål 2: Forskningens kvalitet; Universitetene Virksomhetsmål 2.2: Universitetene skal igjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet forøvrig Styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Antall disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere 14

15 Sektormål 2: Forskningens kvalitet; Vitenskapelige høgskoler Virksomhetsmål 2.1: De vitenskapelige høgskolene skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. De vitenskapelige høgskolene har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sitt fagområde Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Virksomhetsmål 2.2 og tilhørende styringsparametre er likt som for universitetene 15

16 Sektormål 2: Forskningens kvalitet; Statlige høgskoler Virksomhetsmål 2.1: De statlige høgskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Virksomhetsmål 2.2 og tilhørende styringsparametre er likt som for universitetene og de vitenskapelige høgskolene 16

17 KDs styringssystem Felles lov og regelverk Felles målstruktur Felles finansieringssystem Felles stillingsstruktur, normer og verdier Lik rett til akkreditering Individuelle føringer i etatsstyringsmøter Et styringssystem som gir økt homogenitet? Hva med NOKUTs rolle? Bruker vi hele registret i vårt arbeid??

18 Aftenposten 29. desember 2009

19

20 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt U-Map Viktig fordi: Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem) Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren

21 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. I DBH rapporteres statistiske opplysninger på institusjonsnivå som med noe bearbeiding, vil gi opplysninger som de fleste av indikatorene i klassifiseringssystemet krever (U-Map) Alle dimensjonene og de fleste indikatorene i U- Map prosjektet dekkes i dag av vår offisielle statistikk (DBH, NIFU STEP og SSB) Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U- Map prosjektet I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet

22 Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler I rapporten blir det en slags oppsummering av alle indikatorene vi har brukt i rapporten Dette er indikatorer som inngår i finansieringssystemet, styringsparametre i rapporteringen til KD og andre indikatorer som er godt kvalitetssikret Prosjektet har fått navnet Blomsten og viser grovt sett hvilke institusjonsprofiler vi har i det norske høyere utdanningssystemet Sjekk ut på DBHs hjemmesider:

23 Oversikt over dimensjoner og indikatorer i Blomsten Størrelse Utdanning Forskning Institusjonsstørrelse (målt i antall studenter) Profesjonsprofil Nivåprofil 1, master Nivåprofil 2, videreutdanning Studentproduksjon Studentenes aldersprofil Deltidsprofil Attraktivitet Kompetanseprofil (andel førstestillinger) Doktorgradsproduksjon Publisering (omfanget av publiseringspoeng) Forskningsmidler fra EU og NFR Økonomi og ressursforvaltning Internasjonalisering Forholdet til omverdenen Avregning (gjennomføring av budsjett) Avsetning (i % av driftsinntektene) Resultatgrad oppdragsvirksomhet Likviditet Utvekslingsstudenter (per registrerte studenter totalt) Bidragsvirksomhet utenom EU og NFR/RFF Oppdragsvirksomhet (som andel av totale driftsutgifter) Forretningsideer

24 24

25

26 26

27

28 NOKUTs akkrediteringer Akkrediteringer der forskningens rolle er sentral: Akkreditering av mastergradsprogrammer Akkreditering av doktorgradsprogrammer Evaluering gjennomført av faglig sakkyndige, av en plan for hvordan institusjonen ønsker å tilby et studium Tilfredsstille fastsatte faglige standarder og kriterier (Forskriften og UH-loven) Institusjonsakkreditering (fra høgskole til universitet) KD fastsetter kvalitetsstandarder for alle institusjonskategorier NOKUT setter utfyllende kriterier og er ansvarlige for at vurderingsprosessen gjennomføres på en god måte NOKUT (de sakkyndige) vurderer om søknaden tilfredsstiller de fastsatte faglige standarder og kriterier Dersom NOKUT finner at standarder og kriterier er tilfredsstilt foretas den endelige vurdering av KD. Da vurderes også ikke ikke faglige forhold som institusjonens strategi, økonomi og andre forhold 28

29 29 NOKUTs rolle? Brukes hele virkemiddelapparatet i kontroll- og utviklingsoppgavene? Bør NOKUT gi all relevant tilgjengelig styringsinformasjon fra KD til sakkyndige komiteer? (Institusjons- og doktorgradsakkreditering) Kan gjøres av UA Bruk av institusjonsprofiler ( blomsten ) et virkemiddel for så vel KD som NOKUT? Lage et fakta ark KDs styringssignaler til institusjon X? Hvordan koble inn Norges forskningsråd sine evalueringer i forhold til vurdering av forskningens kvalitet ved det aktuelle forskningsmiljøet/- institusjonen som akkrediteres? En mer enhetlig form i forhold til forskningsaktivitet i de akkrediteringer der det er relevant