Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Transkript

1 Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i

2 Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok staten ingeniørutdanningen g (og andre postgymnasiale profesjonsutdanninger) som inntil da var drevet av fylkeskommunene. I løpet av høsten 1978 hadde var det gjennomført en deling av personalet for de fylkeskommunale skolene hvor ingeniørutdanningen og teknisk fagskole var samlokalisert Det var ingen evaluering av de institusjonene som ble omgjort til ingeniørhøgskoler alle ble omgjort. Tror heller ikke personalet som ble overført ble vurdert opp må kravet om førsteamanuensis kvalifikasjoner. 2

3 Det var i 1977 ingen egen lov for ingeniørhøgskolene i eller høyskolene. Universiteter hadde egne lover. Det ble en felles universitetslov. (Deler av loven ble gjort gjeldende for høgskolene.) Det ble så en felles lov for universiteter og høgskoler som er revidert og heter nå Lov om universiteter og høyskoler. Denne loven gjelder også private institusjoner og mye av loven gjelder også forsvarets høyskoler. 3

4 Litt fra loven 1-3.Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig g og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 4

5 bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. 5

6 NOKUTs evaluering omfatter: Ingeniørutdannernes kompetanse FoU som grunnlag for kunnskapsbasert ingeniørutdanning Fagmiljøenes kontakt og samhandling med relevante eksterne miljø Strategi for utviklingen av faget 6

7 Anbefalinger fra generell del Forskningsbasert utdanning Departementet t t må gi institusjonene bedre forutsetninger t for å gjøre utdanningen forskningsbasert, i første omgang ved at høgskolene tildeles midler til forskning. Bruken av midlene skal kvalitetssikres. Forbedret forskningstilknytning Institusjonene må gis muligheten til å ansette flere forskerutdannede lærere, og disse må gis anledning til å kombinere undervisningen med forskning. For å kunne konkurrere om lærere med førstestillingskompetanse er det nødvendig å tilby mulighet til forskning. Problemene med å rekruttere lærere med slik kompetanse, kan føre til enda større kvalitetsforskjeller mellom de ulike institusjonene. 7

8 Noen anbefalinger angående ingeniørutdannernes kompetanse Når det gjelder lærerrekruttering, må institusjonene verne om og utvikle sine konkurransefordeler i forhold til næringslivet, blant annet ved å gi muligheter for FoU. Det bør finnes minst én fast ansatt lærer med førstestillingskompetanse i hvert teknisk fordypningsemne ved hvert lærested. Det bør finnes en plan for hvordan disse lærerne raskt skal kunne erstattes hvis de sier opp eller er fraværende over lang tid. Institusjonene bør ha et systematisk kompetanseutviklingsprogram der det hvert år settes av tid og midler til: enkeltlæreres oppgradering til førstestillings- eller professorkompetanse pedagogisk utdanning og oppdatering for alle lærere utvikling av lærernes kunnskaper om og erfaring fra næringslivet. 8

9 FoU som grunnlag for kunnskapsbasert ingeniørutdanning Departementet bør tildele institusjonene en stabil forskningsressurs for å gjøre det mulig å bygge opp en stabil basis for forskning innen avgrensede områder. Institusjonene bør ha en strategi for en samordnet oppbygging av masterutdanninger og av FoU med nær tilknytning til utdanningen. 9

10 Fagmiljøenes kontakt og samhandling med relevante eksterne miljø Det bør bygges opp stabil, faglig kontakt mellom institusjonene, blant annet med tanke på benchmarking og for å utvide fagmiljøene. Det er behov for en samordning mellom utdanningene når det gjelder planlegging, utvikling og drift av masterutdanninger. Institusjonene bør i større grad og i organisert form utvikle stabile, langsiktige g samarbeidsformer med næringslivet. Institusjonene bør i større grad utnytte de mulighetene som finnes for kompetanse- og erfaringsutveksling med næringslivet. 10

11 Strategi for utviklingen av faget Institusjonene bør ha godt utviklede strategier for utvikling av utdanningen, strategier t som er formet etter egne intensjoner og forutsetninger, og som er i samsvar med utviklingen av andre faglig nærliggende miljøer på institusjonen samt med utviklingen i regionens næringsliv. Strategiene bør i tillegg til utdanningenes former og innhold også omfatte muligheter for forskningstilknytning, for samarbeid med næringsliv og andre akademiske institusjoner, samt finansiering. 11

12 Anbefalinger til de enkelte institusjonene Øke den vitenskapelige kompetansen blant lærerne på bygg og maskin (6) Sikre god/ øke kontakt mellom ingeniørutdanningen g og FoU- virksomheten (8) + Øke FoU virksomheten rundt ingeniørutdanningen (4) Avsette arbeidstid for lærerne til pedagogisk og vitenskapelig kompetanseutvikling (1) Øke antall faste lærere med førstestillingskompetanse (5) Utnytte tt FoU-kontaktene kt i næringslivet bedre, bl.a. for å skape et bedre fundament for FoU gjennom formaliserte avtaler (2) Utvikle en felles forståelse av forskningsbasert utdanning (3) Utarbeide en strategi for utdanningens FoU tilknytting (2) Sørge for at fakultets forskningskompetanse avspeiles i ingeniørutdanningen g (3) Knytte ingeniørutdanningen tettere opp mot FoU-virksomheten og sikre at den kommer ingeniørutdanningen til gode (2) Øke FoU-samarbeidet (1) 12

13 Fra tabellene i evalueringen 663 fast tilsette herav 45 professorer og 152 førsteamanuensiser. Linjer uten professorer. Finnes institusjon uten prof./første stilling. 19 % av arbeidstiden brukes på FoU- arbeid, lavest av profesjonsutdanningene. 13

14 Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 14

15 Fra 2 i forskriften - læringsutbyttebeskrivelsene Kunnskap Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid id innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger 15

16 Vedlegget som utdyper LUB Samfunnet er i kontinuerlig utvikling og forskning er av betydning for denne prosessen. Studietiden er en sentral del av et menneskes liv der verdier formes og utvikles. Kritisk, reflektert og bevisst tenkning stimuleres gjennom forskningsforankring i studiene samt kunnskap om vitenskapelig metode og arbeidsmåter innen ingeniørfaget. Bruk av algoritmer og matematiske ti beregninger med datamaskiner er sentralt. Studenter som blir trukket med i forskning og utviklingsarbeid under studiet får en bedre forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid. Kontinuerlig søken etter oppdatert kunnskap gjennom å oppsøke ulike kilder, både teori og praksis, er essensielt for å utøve ingeniørprofesjonen. Å kunne søke etter kunnskap - livslang læring - er en viktig kvalifikasjon etter endt studietid. Ingeniørkunnskap blir synlig når nye løsninger, innovasjoner, utvikles og realiseres, og nye forretningsmuligheter skapes og etableres - entreprenørskap. Fokus på miljø kan utfordre studentenes evne til nytenkning og innovasjon, og deres ferdigheter i å utvikle, vurdere og realisere produkter, systemer og løsninger i et helhetlig og samfunnsmessig perspektiv.. 16

17 Et kjennetegn med tekst fra retningslinjene Forsknings- og utviklingsorientering Undervisningspersonell bidrar til forsknings- og utviklingsorientering i studiene gjennom sitt aktive og bevisste samarbeid med FoU-miljøer nasjonalt og internasjonalt. Bacheloroppgavene understøtter enten utdanningsinstitusjonens eget ingeniørfaglige forsknings- og utviklingsarbeid eller slikt arbeid i den eksterne institusjonen hvor oppgaven tas. Utdanningsinstitusjonen avsetter ressurser og stimulerer til forsknings- og utviklingsarbeid. 17

18 Tre kjennetegn og indikatorene I front med faglig oppdatering (kjennetegn) Benchmarking av studieprogrammer både nasjonalt og internasjonalt. Systematisk oppdatering av studieprogrammene basert på ny kunnskap og erfaring. I front innen relevant forskning, ingeniørdidaktikk og profesjonskompetanse. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer (kjennetegn) Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer både individuelt og i team. Læringsformer aktiviserer til kritisk, reflektert og bevisst tenkning. Forsknings- og utviklingsorientering (kjennetegn) Utdanningene gjennomføres i bevisst og aktiv kontakt med interne, nasjonale eller internasjonale FoU-miljøer. Kontinuerlig søking etter ny kunnskap i dialog med fagmiljøer, studenter, samfunns- og næringsliv. 18

19 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings-tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.

20 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 20