Studiepoenggivende praksis

Transkript

1 Fagmøte Studiepoenggivende praksis Ole Bernt Thorvaldsen

2 Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

3 Det har skjedd mye siden første rammeplan kom Samfunns- og næringsliv Teknologi Grunn og videreutdanning Lovverk 3

4 STRATEGIER

5 CSE Computers in Science Education Beregningsorientert utdanning CSE har blitt utprøvd ved UiO. Har blitt lagt merke til internasjonalt ligger i front. Sammenfallet med utviklingen av CSE og innføringen av ny rammeplan som er læringsutbyttebeskrivelsesbasert, ttebeskri elsesbasert gir oss nå en unik mulighet. 5

6 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to nye forhold i forhold til tidligere rammeplaner: En evaluering dokumenterte svakheter i dagens utdanning Et kvalifikasjonsrammeverk krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) Hva med SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon)? 6

7 Ny rammeplan og retningslinjer Det ble nedsatt et rammeplan utvalg (forskrift og retningslinjer samt bakgrunnsdokument) Forslaget til forskrift sendt på høring Vedtatt forskrift Retningslinjene (førende når LUB) bearbeidet og tilpasset vedtatt forskrift, ansvaret for det ble gitt til NRT. Vedtatt og tar ansvar for videreutviklingen/ revideringen 7

8 Implementeringen Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (bygg, data, elektro, kjemi maskin og maritim) Ny serie med fagmøter (5) for å justere LUB til vedtatt forskrift Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT Fått ekstra midler av KD til arbeidet både til implementeringen og til arbeidet med SAK 8

9 Høstens arbeid En serie på femten fagmøter (implementering og SAK) Matematikk, de andre realfagene, innføring i ingeniørfaglig g g., samfunnsfag Bygg, data, elektro, kjemi og maskin Alternative opptaksveier og overgang Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis CSE er i dialog/samarbeid med dem opp implementeringen i (KD gitt midler spesielt til det) 9

10 Oppstart Tre (fem) har fått tillatelse til å starte opp: HiG UiA OFA (HiBu, HiVe og HiØ) Trekker på deres erfaring 10

11 Ingeniørutdanningene må møte forventningene og opprettholde interessen. Mestringsforventning Interesseverdi Identitetsverdi Nytteverdi Relativ kostnad En nytenkende rammeplan gir institusjonene store muligheter, men også ansvar.

12 Ny ingeniørutdanning forventninger Integrert og helhetlig Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer Forsknings- og utviklingsorientering Profesjonskompetanse og praktiske k ferdigheter Internasjonal kompetanse Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Studentinnsats og studiemestring Ingeniørdannelse 12

13 Indikatorene en nyttig sjekkliste (Nytt) Oppdaterte t og varierte lærings- Læringsformer er forankret i og vurderingsformer oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Eksempel: Ingeniørdidaktikk satsningsområde! 13

14 Ingeniørfag (profesjonen) Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innbefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/ entreprenørskap. 14

15 Sammenheng Institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. 15

16 Rammeplanen definer få emner eller har få krav om hva som skal være egne emner eller fag. Rammeplanen fokuser på helheten og integrasjonen av elementene i utdanning. Det er to nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Ingeniørfaglig systemtenkning Verken samfunnsfag eller miljø er definert som egne fag eller emner. 16

17 Likhet Med felles forstås at studentene skal oppnå det samme læringsutbyttet. Dette medfører at institusjonen har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå dette. (Fra departementets merknader) Læringsutbytte er utfordrende når det gjelder å tenke godkjenning eller fritak. Likt læringsutbytte betyr at studentene skal ha tilsvarende læring. 17

18 Tilsvarende Motsvarende (adj); Jevngod, liknende, like bra, likeverdig Korresponderende d (adj); overensstemmende, ekvivalent Lignende (adj); beslektet, nærstående, Lik (adj); slik som, liksom Parallell (adj); jamsides, likeløpende Motsvarende (verb) (adj); tilsvarende Ekvivalerende (verb); erstattende, oppveiende, utjevnende Betyende(verb); innebærende, medførende, representerende Oppveiende (verb); balanserende, avbalanserende, utliknende, kompenserende, 18

19 Ansvaret og friheten til institusjonene Kun ett emnet er definert i Rammeplanen og det er bacheloroppgaven omfang 20 studiepoeng Institusjonene har selv ansvar for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene (som tildeles bachelorgraden) oppnår det læringsutbytte som står i 2 i rammeplanen. OBS: Det er krav om at læringsutbyttet skal være oppnådd for å få ståkarakter. Læringsutbyttet er ikke noe som er standard for middelsstudenten. Læringsutbyttebeskrivelsene i De nasjonale retningslinjene er førende. 19

20 Rundskriv F-02/2011 Skal ambisjonene med den nye ingeniørutdanningen realiseres, forutsettes en bevisst involvering av ledelsen ved institusjonene. Et økt samarbeid for å oppnå arbeidsdeling, profilerte studieprogram med færre studieretnings- og fagtilbud og mer robuste fagmiljø krever også en strategisk forankring i institusjonenes styre. 20

21 Rundskriv F-02/2011 Departementet ber om at ledelsen ved institusjonene legger forholdene til rette for at fagmiljøet kan utvikle ingeniørutdanningen i samsvar med ny rammeplan. Det er viktig at det sikres gode faglige prosesser internt ved institusjonen, med bred involvering av personell innenfor både realfag, teknologifag og samfunnsfag, teori, praksis og studieadministrasjon. d i i t Videre må det legges til rette for at fagmiljøene deltar aktivt for å oppnå forventet nasjonal samordning og bidrar til økt internasjonal kvalitet på ingeniørutdanningen. 21

22 Forskriften Utdanningene skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner.. 22

23 Noen aktuelle læringsutbyttebeskrivelser Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap k og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff ff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. 23

24 Noen aktuelle læringsutbyttebeskrivelser Generell kompetanse Kandidaten har innsikt ikt i miljømessige, i helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. 24

25 Retningslinjene Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Emnet skal gi studentene erfaring med ingeniørers arbeidsoppgaver og yrkesutøvelse, og må komme sent i studiet. Et krav til praksisen er at studentene t må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Studenten skal ha skriftlige innleveringer i form av rapporter, og studentene kan også holde en muntlig presentasjon. Dette er elementer som inngår i vurderingen av praksisen. Vurderingsordningen fremgår av fagplanen. Praksisinstitusjon kan være bedrift, etat, organisasjon eller annet sted hvor ingeniører i arbeider. Studiepoenggivende i d praksis i en praksisinstitusjon er en læringsarena på linje med annen opplæringsvirksomhet. 25

26 Retningslinjene (2) Dersom en institusjon tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen, skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatorisk praksis i andre bachelorgradsutdanninger også gjelde for den studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. 26

27 Retningslinjene (3) Det skal foreligge en emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis, der kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som praksisen resulterer i fremgår. Ingeniørutdanningsinstitusjonen har ansvaret for innhold, kvalitet og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonen skal samarbeide med praksisinstitusjonen slik at praksisen gir helhet og sammenheng i studentens opplæring. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom ingeniørutdanningsinstitusjonen i i i tit og praksisinstitusjonen, og samarbeidet må formaliseres som et trepartsamarbeid og involvere både fagmiljøene på ingeniørutdanningsinstitusjonen, praksisinstitusjonen og studenten. 27

28 Retningslinjene (4) Praksisinstitusjonen skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Praksisinstitusjonen skal sørge for at studenten gjør seg kjent med de HMS-regler og andre standarder som gjelder praksisstedet og fagfeltet og påse at studenten følger disse. [Husk at studenten ikke ansatt men en student. Hvilket ansvar har dere da for studenten særlig i forhold til en ulykke i på praksisstedet?] Veileder i praksisinstitusjonen må ha/ tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner for å gi opplæring og veiledning under praksisperioden. Praksisen vurderes etter den karakterskalaen som fremgår av emnebeskrivelsen. 28

29 Gamle rammeplan tekster Rammeplanen av 2005: Praksis kan brukes som et ledd i studiet. t Innholdet i praksis skal være relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering. Det bør utarbeides en plan for praksis der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. En eventuell praksisperiode skal ha et omfang på minst 5 studiepoeng og erstatte tilsvarende mengde tekniske fag eller valgfag. Praksis kan gjennomføres enten i offentlig eller privat virksomhet. Rammeplanen av 1984: Som alternativ til annet prosjektarbeid kan det legges inn styrt praksis med minimum3 vekttall (6 uker) i ingeniørarbeid. Styrt praksis/praksis i tidligere rammeplaner er forskjellig fra studiepoenggivende praksis som skal være ingeniørfaglig. 29

30 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings-tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAKpolitikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.

31 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser. SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov. Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene. 31

32 SAK-NRT Må få prosjekter fra grunnplanen Lederne av fagmøtene vil bli innkalt til møte 32