Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?"

Stefan Nordli
9 år siden
Visninger:

1 Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen

2 Utvikling i departementets styring Endrede rammer med Kvalitetsreformen i 2003 Fram til 2011 en relativt omfattende mål- og resultatstyringsmodell for hele sektoren Erfaringer med mål- og resultatstyringen: Lite tilpasset ulikhetene i sektoren Institusjonene har hatt eget system/strategiplaner ved siden av departementets målstruktur 2 Kunnskapsdepartementet

med mål- og resultatstyringen: Lite tilpasset ulikhetene i sektoren Institusjonene har

3 Ny målstruktur i 2012 Formål: Tilpasset styring og ønsket om å få tydeligere fram institusjonsprofilene og nasjonal arbeidsdeling 5 sektormål 14 nasjonale styringsparametre Institusjonene setter selv sine virksomhetsmål 3 Kunnskapsdepartementet

arbeidsdeling 5 sektormål 14 nasjonale styringsparametre

4 Økt kunnskapsgrunnlag Stort statistikkgrunnlag Database for statistikk om høgre utdanning. Statistikk om studenter, tilsatte, publisering, doktorgrader, økonomi Samordna opptak FS CRISTIN forskningspublisering/informasjon Evalueringer (NOKUT og NFR) og forskning Andre undersøkelser/statistikk (NIFU og SSB) Venter på den nasjonale studentundersøkelsen 4 Kunnskapsdepartementet

CRISTIN forskningspublisering/informasjon Evalueringer (NOKUT og NFR) og forskning Andre

5 Bruk av kunnskapsgrunnlaget Årlig nasjonal tilstandsrapport lanseringskonferanse med statsråden Systematisk kunnskap om tilstanden og utviklingen i sektoren Grunnlag for: Etatsstyringen/tilbakemeldinger fra KD Statsbudsjettet (tilstandsvurdering og rapportering) Videre politikkutvikling Saksbehandling Oppslagsverk Åpenhet om resultater har en sterk styringseffekt Benchmarking Naming and shaming 5 Kunnskapsdepartementet

Etatsstyringen/tilbakemeldinger fra KD Statsbudsjettet (tilstandsvurdering og rapportering) Videre

6 En heldekkende rapport Utdanning Forskning Internasjonalisering Universitetsmuseene Omverdenen Kompetanse og menneskelige ressurser Økonomi og ressursforvaltning Profilering Internasjonale utviklingstrekk 6 Kunnskapsdepartementet

Kompetanse og menneskelige ressurser Økonomi og

7 Styringsdialog Styringsdialogen løftet mer strategisk (utfordringer, muligheter, ambisjoner) Etatsstyringsmøter med styrene for institusjonene annet hvert år I tillegg avholdes dialogmøter med institusjoner med identifisert høy risiko i forvaltningen Styreseminar for alle styremedlemmer annet hvert år møte med statsråden om de politiske forventningene 7 Kunnskapsdepartementet

dialogmøter med institusjoner med identifisert høy risiko i forvaltningen Styreseminar for

8 Involvering av politisk ledelse Etatsstyring har tradisjonelt vært en administrativ øvelse Innholdet i styringsdialogen er nå mer overordnet og politisk Politisk ledelse aktivt involvert Utarbeidelse av føringer i tildelingsbrev I den overordnede tilnærmingen på etatsstyringsmøtene (utvalg av tema etc.) Vanskelige tilbakemeldinger er forankret politisk i forkant av enkeltmøter 8 Kunnskapsdepartementet

av føringer i tildelingsbrev I den overordnede tilnærmingen på etatsstyringsmøtene (utvalg av tema

9 Bruk av rapporteringsdata til virksomhetsstyring Institusjonens ledelse vil ha behov for informasjon om hvordan virksomheten utvikler seg, hvilke resultater den oppnår/hva er de sterke og svake sidene. Viktig som grunnlag for: - Utarbeidelse av strategier - Fastsettelse av mål - Etterprøving av måloppnåelse/korreksjon av kurs Rapporteringsdataene bør være internalisert ved institusjonen. 9 Kunnskapsdepartementet

Viktig som grunnlag for: - Utarbeidelse av strategier - Fastsettelse av mål - Etterprøving av

10 Tilstandsrapporten som oppmerksomhetsskaper Søkelys på sektoren fra mediene: Riksmedier Lokalmedier - hvordan gjør vår lokale høyskole det sammenliknet med sektoren for øvrig? 10 Kunnskapsdepartementet

Lokalmedier - hvordan gjør vår lokale høyskole det

11 Hvorfor er mangfold i høyere utdanning viktig? Sammensatt studentmasse Gi muligheter / fremme sosial mobilitet Komplekst og spesialisert arbeidsmarked Muliggjør kombinasjon av elite- og masseutdanning Ulike måter å være høyere utdanningsinstitusjon Robuste miljøer Effektiv ressursbruk 11 Kunnskapsdepartementet

spesialisert arbeidsmarked Muliggjør kombinasjon av elite- og masseutdanning

12 Truer rangeringer mangfoldet i høyere utdanning? Shanghai/Times Higher Educationrangeringene favoriserer tradisjonsrike og forskningstunge universiteter fra engelskspråklige land Totalt i verden finnes det flere titalls tusen høyere utdanningsinstitusjoner Topp 100 på Shanghai- og THE-rangeringene er neppe noen god og relevant målestokk for den store majoriteten institusjoner. 12 Kunnskapsdepartementet

universiteter fra engelskspråklige land Totalt i verden finnes det flere titalls tusen høyere

13 U-map Klassifisering for å vise fram mangfoldet i høyere utdanning 6 dimensjoner og 23 indikatorer Ikke et rangeringsverktøy Nordisk U-map; Alle læresteder i de nordiske landende fikk tilbud om å delta Institusjonene leverer selv data 50 institusjoner har så langt offentliggjort sin profil Webbasert søkeverktøy: 13 Kunnskapsdepartementet

landende fikk tilbud om å delta Institusjonene leverer selv data 50 institusjoner har så

Klassifiseringsprosjektet blomsten Inspirert av EUprosjektet U-map Ikke-hierarkisk Kan bevisstgjøre og utløse refleksjoner om egenart og

14 Klassifiseringsprosjektet blomsten Inspirert av EUprosjektet U-map Ikke-hierarkisk Kan bevisstgjøre og utløse refleksjoner om egenart og profil Gode tilbakemeldinger fra sektoren Framtidsblomster : Hvordan utfyller mulige fusjonspartnere hverandre? 14 Kunnskapsdepartementet

og profil Gode tilbakemeldinger fra sektoren Framtidsblomster :

15 Internasjonale rangeringer kommet for å bli Det er derfor viktig å ha kunnskap om dem. Svakheter ved rangeringene som ofte trekkes fram er: Omdiskuterte og ulike metoder: Samme universitet kan komme svært ulikt ut på de ulike rangeringene Datagrunnlaget er for svakt, og vektingen av de ulike indikatorene i forhold til hverandre er problematisk Satsing på kvalitet er langsiktig arbeid. Vekslende plasseringer av universiteter gir grunn til å tvile på rangeringene. Kvaliteten på et lærested svinger neppe mye fra et år til neste. Forskjellene mellom universitetene overdrives ut fra plasseringen på lista. I virkeligheten kan de ligge relativt nær hverandre. 15 Kunnskapsdepartementet

for svakt, og vektingen av de ulike indikatorene i forhold til hverandre er problematisk Satsing på kvalitet er langsiktig arbeid.

16 Norske universiteters plassering sammenliknet med de nordiske Finland Sverige Danmark S h a n g h a i Norge Times Higher Education 16 Kunnskapsdepartementet

17 Analyse av nordiske universiteter i internasjonale rangeringer Kartlegge og analysere nordiske universiteters plassering på internasjonale rangeringer En dekomponering for å få: økt forståelse for ulike institusjoners styrker og svakheter økt kunnskap om grunnlaget for de ulike rangeringene Vurderinger av tiltak og virkemidler som kan forklare forskjellene mellom universiteter i Norden Hva slags type fremragenhet premieres i rangeringene? Er dette en ønskelig type fremragenhet? 17 Kunnskapsdepartementet

kunnskap om grunnlaget for de ulike rangeringene Vurderinger av tiltak og virkemidler som kan forklare forskjellene mellom

18 Oppsummering Styringsmodellen: Mer strategisk og individuelt tilpasset styringsdialog - i tråd med Stortingets bestilling om økt autonomi Økt kunnskapsgrunnlag, bl.a. gjennom heldekkende tilstandsrapport - mer åpenhet om resultater har stor effekt Internasjonale rangeringer fanger ikke opp mangfoldet i UHsektoren Mangfold er viktig for at UH-sektoren skal kunne fylle alle sider ved sitt samfunnsoppdrag Alternativ til rangeringer: U-map ikke-hierarkisk profilverktøy Likevel viktig å ha kunnskap om rangeringer ikke minst deres svakheter KD-oppdrag: Dekomponering av rangeringene med nordiske universiteter som case 18 Kunnskapsdepartementet

Mangfold er viktig for at UH-sektoren skal kunne fylle alle sider ved sitt samfunnsoppdrag Alternativ til rangeringer: U-map ikke-hierarkisk profilverktøy

Like dokumenter

Sektortilstanden hvordan måle den? NPHs årskonferanse 2011

Sektortilstanden hvordan måle den? NPHs årskonferanse 2011 Steinar Johannessen, UH-avdelingens analyseteam, KD Temaer for presentasjonen Tilstandsrapporten hva brukes den til? Ny målstruktur for UH-sektoren