Finansiering av utviklingsavtaler

Transkript

1 Finansiering av utviklingsavtaler Økonomidirektørsamling 27. april 2017

2 Kontekst: fra langtidsplan til struktur, kvalitet, humaniora og neste langtidsplan ( ) X Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ReRevise? 2

3 Ekspertgruppe (Hægeland) Forslag om utviklings- kvalitets- og profilavtale " Det er flere viktige områder for samfunnet og myndighetene hvor måloppnåelse ikke enkelt kan stimuleres gjennom indikatorer i et formelbasert finansieringssystem. ( ) Målet med disse avtalene er å premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Dette er vanskelig å oppnå med resultatbasert finansiering knyttet til kvantitative indikatorer i et formelbasert system som er identiske for hele sektoren ".

4 Utviklingsavtaler i andre land Utviklingsavtale som nytt instrument eller over en lengere tidshorisont: Ny Over en lengere tidshorisont Australia (2011) USA (Louisiana) Irland Tyskland (2002/2003) Skottland (2012) Østerrike (2007) Nederland (2012) Finland (1994) Danmark (2000)

5 Utviklingsavtaler i andre land Har utviklingsavtaler direkte innvirkning på institusjonens budsjettallokering? Ja Nei Nederland Australia Østerrike Danmark Finland England Hong Kong Louisiana (USA) Irland Tennessee (USA) North-Rhine Westphalia (Tyskland) Skottland Thuringia (Tyskland)

6 2017: pilotgruppe 1 UiO, NTNU, UiS, HSN og HiØ 2018: pilotgruppe 2 UiB, UiT, NU, HVL, HINN 2019: Øvrige statlige uh-institusjoner Økonomiske virkemidler for alle?

7 Formål og rammer heve kvaliteten i utdanning og forskning tydeligere institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling i sektoren flerårige (3-4 år) utviklingsmål med kvalitative/kvantitative måleparametere integrere/samordne med målstruktur dialogbasert prosess, enighet mellom to parter merverdi

8 Prosess Januar: Felles dialog om formål og rammer Desember: Utviklingsavtalen i tildelingsbrevet Mars: Innspill fra institusjonene Sept./Okt.: Revidert forslag Dialogmøte Mai/Juni: Dialog i etatsstyringsmøte April: Felles dialog om innspillene Tilbakemelding

9 Hægeland-rapporten Avtalene får større effekt hvis det knyttes midler til dem. Finansiering: 5 % av rammebevilgningen. Belønning ved særlig god prestasjon og kutt i midler ved svak prestasjon. Evaluering: NOKUT og Forskningsrådet og en ekstern komite som avgir innstilling

10

11 Hvordan kan avtalene finansieres? Hvor mye? Når: start, underveis eller slutt? Hvordan fordele midlene på institusjonene? Hvem bør vurdere måloppnåelsen? Måloppnåelsen kobles til målene i den enkelte institusjons avtale.

12 Alternative modeller - kan kombineres Andel av basisbevilgningen Andel basismidler kobles til avtalene 5 % av rammebevilgningen, samme sats for alle Avtales ved start Kutt i midler ved svak måloppnåelse Nye midler kan tildeles ved spesielt god oppfyllelse Særskilt pott Nye midler eller inndrar midler fra basis for omfordeling 3-4 % av rammebevilgningen Tildeles ved avtalestart Fordeles etter målene i avtalene, el. tilsvarende Kutt i midler ved svak måloppnåelse Nye midler kan tildeles ved spesielt god oppfyllelse

13 Evaluering Eksempel fra Nederland Selvstendig evalueringskomité Komitéen brukte tre overordnede kriterier: ambisjonsnivå og realisme (25%) sammenheng med ønsket utvikling for sektoren (systemnivå) (50%) gjennomførbarhet (25%) Punktene ble vurdert etter en fem-poengs skala fra utilstrekkelig til utmerket. Komiteens evaluering ble oversendt statsråden. Komitéen gjennomførte midtveisevaluering og sluttevaluering.

14 Takk for oppmerksomheten