Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering

Transkript

1 Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering Det nasjonale publiseringsutvalget, v/ Nils Erik Gilhus NFmR og NRT, Kristiansand

2 Overordnet budsjettmodell; Vekt på forskning (?)budsjett for universiteter og høgskoler Studiepoeng siden 2002 Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert : Vitenskapelige stillinger. Fra 2006: Publiseringspoeng 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering

3 kr kr kr kr kr kr kr kr kr Verdien av ett publ. poeng for universitetene kr

4 Høykonjunktur

5 Publikasjonspoeng , , , , ,00 Nivå 2 Nivå , , ,00 0,

6 Web of Science-artikler i 2012 pr innbyggere Sveits Danmark Sverige Norge Nederland Australia Finland Belgia Canada Storbritannia Irland Østerrike Tyskland USA Frankrike Sør-Korea Japan Kina 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

7 Artikler per 1000 innbyggere (ISI ) 3,0 Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 2,5 Sweden 2,0 Denmark 1,5 1,0 Finland 0,5 Norway 0,0

8 Relativ siteringsindeks for nordiske land i hele Web of Science 2,0 1,8 Danmark 1,6 1,4 Finland Norge 1,2 1,0 0,8 Sverige Verden 0,6 0,4 0,2 0,0

9 Andeler av artiklene i Web of Science Klinisk medisin medisin 3,0 % 2,5 % Sverige 2,0 % Danmark 1,5 % 1,0 % Finland 0,5 % Norge 0,0 %

10 Vitenskapelige artikler i klinisk medisin og helsevitenskap Klinisk medisin og helsevitenskap København Aarhus Helsingfors Oslo Bergen Karolinska Lund Gøteborg Uppsala Univ Sykehus

11 Institusjonelt forskningsresultat Insentiv, fokus, motivasjon Kommunikasjon mellom forskere, administratorer og samfunn («minst ett publikasjonspoeng per år») Finansiering

12 Publiseringsutvalget Universitet og høyskoler Helseforetak Instituttsektoren Alle fag, ulik publisering UHR Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet

13 Forskning; Resultatbevissthet Interesse og engasjement Kvantitet Kvalitet Sammenligninger Enheter internt Enheter eksternt Over tid Konsekvens av resultat Luftige planer og strategier kontra håndfaste resultater

14 Sammenligne enheter Hva skal stå i telleren? Antall, poeng, siteringer etc Hva skal stå i nevneren? Ansatte, totale årsverk, vitenskapelige årsverk, budsjett, kun bevilgningsfinansiert Hvilke enheter skal sammenlignes? Delte stillinger og adresser

15 Publikasjonspoeng ved de medisinske fakultetene UiO UiB NTNU UiT

16 Ressursfordeling etter ulike parametre Forskningsresultat Strategi Breddebehov Nysgjerrighetsdrevet Oppstartspakker Ulikt på ulike nivå og for ulike institusjoner

17 Nivå 1 Vitenskapelig arbeid; original, oversikt Fagfellevurdering, redaksjon Open access E-publisering Masseproduksjon, kommersielle krefter, sjarlataneri NSD > tidsskrift > 1000 forlag

18 Registration of publications Books Indexed journals Indexed journals Journals and series 100% 90% 80% Scopus Web of Science 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Health Sciences Natural Sciences Engineering Social Sciences Humanities

19 Publikasjonsinsentiv Tidsskriftene har økonomisk interesse av flest mulig publikasjoner Forfattere har karrieremessig interesse av flest mulig publikasjoner Institusjonene har ressursmessig interesse av flest mulig publikasjoner Publikasjonsspiralen

20 Nivå 2 Fremme forskningskvalitet Fremme gjennomslag av norsk forskning Fagråd 20 % regelen Ulike fagfelt («artikler vs. bøker») Impakt faktor (siteringer) Oversiktsartikler Smale kontra brede felt Strategiske vurderinger

21 Nominering til nivå 2 Det nasjonale publiseringsutvalget Fagråd/fagorgan Instituttrepresentasjon Teknologisk publiseringsutvalg Fagutvalg (15) Teknologi - tverrfaglighet Anvendt geologi og petroleumsfag Materialteknologi Bygg og konstruksjonsteknikk Elkraft og elektrotekniske fag Datateknikk og datavitenskap Nett og nettverksfunksjonalitet Elektronikk og kybernetikk Kjemisk teknologi Maskinteknikk Marin og maritim teknologi Bioteknologi Miljøteknologi og industriell økologi Industriell økonomi Energi

22 Evaluering av publiseringsindikatoren Utfordringer: Kvantitet v.s. kvalitet Fagnøytralitet Nomineringsprosess nivå 2 Lokal bruk Andre aspekter: Økt fokus på forskning ved institusjonene «Løftet i bunnen» Den norske modellen billig i et internasjonalt perspektiv Samarbeid publiseringsutvalg, CRIStin, NSD og UHR fungerer godt (nivå 1) Rapporten anbefaler videreføring av 2 nivåer Ikke «salamieffekt» Norsk som publiseringsspråk

23 Gjennomsnitt publiseringspoeng ved UiO, UiB, UiT, NTNU Humaniora Medisin Naturvitenskap Samf.vitenskap Teknologi Ikke fagnøytral indikator Professor 1. aman. Postdok 2 1 0

24 Diskusjonspunkter Vitenskapelig artikkel Faggruppeinndeling Antall nivåer, toppnivå Større nivåforskjell Førsteforfatter viktigst, sisteforfatter viktig Ekskludere utenlandske adresser Ekskludere andre adresser Premie for (utenlandsk) samarbeid Nordisk nomineringssamarbeid

25 Optimal stimulering / premiering Universitet (helseforetak), fakultet, institutt, seksjon, forskergruppe, forsker Ikke friske midler, bare omfordeling Opplysningsvirksomhet Eierskap til systemet Forutsigbarhet

26 Impact Ikke bare vitenskapelige siteringer er impact: Sett: Diskutert: Lagret: Anbefalt: HTML-visninger (BMJ, Nature), PDF-nedlastinger Kommentarer (tidsskr, PMC, Twitter, Facebook, blogger, Wiki) PDF, Evernote, Mendeley, CiteULike, andre sosiale bokmerker F1000Prime Alt-metrics

27 Publikasjonsutvalgets oppgaver Sikre og utvikle et optimalt system Informere om systemet Utnytte systemet til bedre og mere forskning