Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive?"

Geir Bakke
8 år siden
Visninger:

1 Offentlig finansiert forskning: Står resultatene i forhold til innsatsen? Er virkemidlene gode og effektive? Jan Fagerberg, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, jan.fagerberg@tik.uio.no Foredrag på LO s forskningskonferanse, Oslo,

2 Utfordringen fra Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får Utvalget: Analysere sitasjonen, identifisere problemer og foreslå løsninger (virkemidler) Kilde for illustrasjoner: Beregninger på data levert av NIFU. Foreløpige tall. Tall for helseforetak og instituttsektor kommer senere. Hvordan måle resultater? Publikasjoner (kvantitet?) Siteringer (kvalitet?) Relevans - effekter for samfunns og næringsliv? Internasjonal sammenligning: 7 land Sammenligning innen Norge Svakt kunnskapsgrunnlag (lite forskning) i Norge om FOU og innovasjon og samfunnseffektene av dette

3 To måter å beregne produktiviteten (2009): Kroner og Årsverk SWEDEN DENMARK NEW ZEALAND NETHERLANDS CANADA Publ per årsv Publ per mill kr NORWAY FINLAND 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Produksjon i 2009 dividert på FOU utgifter/årsverk I 2007: I gjennomsnitt kommer Norge nest sist av de syv landene. Stort sprik for New Zealand mellom de to beregningsmåtene, forbehold for sammenlignbarhet med andre land (også i senere figurer)

4 Forskerproduktivitet i Norge sammenlignet med andre land: På stedet hvil? 1,7 1,5 1,3 1,1 0,9 CANADA DENMARK FINLAND NETHERLANDS NEW ZEALAND NORWAY SWEDEN 0,7 0, Artikler i internasjonale tidsskrifter (ISI) pr mill kroner, faste priser (gjennomsnitt for alle sju land =1)

5 1,4 Siteringer: Norge øker, men det gjør de andre også 1,3 1,2 1,1 1 0,9 DENMARK NETHERLANDS SWEDEN CANADA FINLAND NORWAY NEW ZEALAND 0,8 0,7 Siteringer til artikler, justert for forskjeller mellom fag, relativt til verdensgjennomsnittet (gjennomsnitt for alle sju land =1)

6 Produktivitet, kvalitetsjustert: Forsatt store forskjeller 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 CANADA DENMARK FINLAND NETHERLANDS NEW ZEALAND NORWAY SWEDEN 0,7 0,6 0, Artikler per mill. kr. justert for forskjeller i sitering (gjennomsnitt for alle sju land =1)

7 KONKLUSJON Det offentlige finansierte forsknings-systemet i Norge gjør det ikke spesielt dårlig, men heller ikke spesielt bra, sammenlignet med andre land: Stort gap mellom oss og de beste Betydelig potensiale for forbedring? Men hvordan? Over halvparten av offentlig støtte til forskning i 2010 går til U&Hsektoren og helseforetakene (de tidligere universitets-sykehusene).

8 Produktivitet i U&H- sektoren: De største er ikke alltid best 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 ISI1 ISI2 Publpoeng Publisering i 2009, i internasjonale (ISI1,ISI2) og norske (publiseringspoeng) databaser, dividert på FoU-utgifter i 2007

9 Høyskole-sektoren: Stor variasjon, Høgskolen i Narvik Høgskolen i Molde Høgskolen i Bergen Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Akershus Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Bodø Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Finmark Høgskolen i Volda Høgskolen i Sogn og Fjordane Samisk Høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Østfold Høgskolen i Harstad Look to Narvik 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 Publpoeng ISI2 ISI1

10 Nordiske universiteter: Beste norske på Technical University of Denmark Aarhus University Stockholm University University of Copenhagen University of Southern Denmark Karolinska Institutet Lund University University of Helsinki University of Gothenburg University of Oslo University of Bergen Norwegian University of Life Sciences Uppsala University Royal Institute of Technology Norwegian University of Science and Technology University of Tromsø Aalborg University tiendeplass Kilde: NIFU 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 Rangering basert på siteringer (tom 2009) i ISI Web of Science til artikler publisert

11 Hvorfor utnyttes ikke potensialet bedre? Tre hypoteser Utilstrekkelig fokus på forskningstid som ressurs og resultater (få universitetsrektorer vet hvor stor del av forskerstaben som publiserer lite eller ingen ting) Utilfredstillende vilkår for forskere: mangel på driftsmidler og få søkemuligheter i NFR (Walløeutvalget, forskeropprop) Systemet for resultatbasert omfordeling (RBO) virker dårlig, signalene når ikke forskerne og har liten betydning for hva de gjør De neste arkene er basert på en spørreundersøkelse I U&H-sektoren (2010), som vil bli publisert på utvalgets hjemmeside

12 Forskningstid som ressurs - Den viktigste ressursen i det offentlige forsknings-systemet er tid. -Hvis folk som er betalt for å forske, bruker tiden på andre ting, bidrar det til lavere produktivitet. -Behov for et større fokus på hva forskningstiden brukes til og hva resultatene er. -Er det rimelig at ansatte som ikke forsker, skal ha like mye forskningtid som andre? - Alternative karriereveier? Universitet i Tromsø har vært en pioner når det gjelder å se på sammenhengen mellom forskningsproduksjon og forskningstid Undersøkelsen viser at over en femtedel av forskerne ikke hadde ett eneste publikasjonspoeng og at nær halvparten forskerne produserte mindre enn ett publikasjonspoeng over en fireårsperiode (2005 til 2008) Hvor stort er dette problemet i det norske forskningssystemet? Det vet vi ikke med sikkerhet, for de fleste universitets-rektorene hadde ikke disse opplysningene.

13 Prosent Er det sant at driftsmidlene per forsker har blitt redusert over tid? Har driftsmidler per ansatt endret seg (økt eller redusert) de siste 5-10 år og eventuelt hvorfor? (svar fra grunnenheter fra fire breddeuniversiter) opp uendret ned

14 Men store forskjeller mellom NTNU og andre 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Driftsmidler ned Driftsmidler uendret Driftsmidler opp 20 % 10 % 0 % NTNU UiB UiO UiT

15 Andel Fordeling av driftsmidler bestemmes ofte av ting som har lite å gjøre med forskning 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0

16 Prosent Insentivene i RBO-ordningen (større vekt på resultater) føres ikke alltid nedover i organisasjonen (svekkes) Insentiv styrkes Insentiv uendret Insentiv svekkes Basert på svar fra fakultetene (dekaner)

17 Andelen fri forskning i NFR redusert over tid, svært lave innvilgningsprosenter P r o s e n NFRs bevilgninger t 10 0 Programmer Institutter, infrastruktur Fri prosjektstøtte Annet Skyldes dette sektorprinsippet i forskningsfinansieringen?

18 Er virkemidlene gode og effektive? Hvilke virkemidler har vi? Fokus på forskning, synliggjøring: (registrering, forsknings-barometer) Direktebevilgninger: Styringsdialog/bevilgningsbrev Resultatbasert omfordeling RBO (liten andel i Norge, og lite effektiv? endringer? ) Forskningsråd (eneste land i Europa med bare ett råd? for lite mangfold?) Internasjonalisering (EUforskning) Hva er det vi vil oppnå? Økt kvalitet/effektivitet: Flere må produsere mer og bedre Signalene må nå forskerne, ikke bare i form av prat, men også ressurser, på en konsistent og forutsigelig måte I større grad kanalisere ressursene til de mest produktive forskningsmiljøene? Kontroversielt? Og problematisk? Hvordan sikre relevans- samfunnbehov (NFR) Samt mangfold og fornyelse: Ny hovedoppgave for NFR? Ny konkurranse-arena for fri, tematisk ubunden forskning av høy kvalitet? Hvordan finansiere?

Like dokumenter

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater