Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Transkript

1 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen

2 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering i 2011, oppfølging i 2013 Vi har miljø som er verdensledende, men Flere burde vært på høyt internasjonalt nivå Mange miljø savner kritisk masse Behov for Bedre utnyttelse av biobanker og helseregistre (komparative fortrinn) Strukturelle endringer (infrastruktur, stillingsstruktur, karriereveier) Strategisk ledelse i institusjonene Mer midler til fri forskning Økt andel forskningsmidler fra EU (Horizon 2020)

3 1. Nåsituasjonen Norges andeler av verdens artikler Forskningen er internasjonal Norsk forskning Utgjør 1 % av verdens forskningsproduksjon (vit. artikler) Høy aktivitet i klinisk medisin og epidemiologi Biomedisin er underdimensjonert 1,80% 1,60% 1,40% 1,20% 1,00% 0,80% 0,60% 0,40% 0,20% 0,00% Biomedisin Klinisk medisin Helsevitenskap Hele WoS Produksjon og innflytelse (sitering) øker Lavere nivå enn Sverige og Danmark Kilde: Thomson Reuters og NIFU

4 1. Nåsituasjonen 2011: totalt 5,9 mrd kr til medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid (FoU) Finansiering av medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 Finansieringskilder HOD er størst etterfulgt av KD og Norges forskningsråd Bedrifter/utland beskjedne kilder Helseforetakenes forskningsaktivitet har økt betydelig siste ti år Tett samarbeid med universiteter og høgskoler Forskning naturlig del av virksomheten Stor betydning for pasientbehandling og kvalitet av tjenesten Kilde: Gunnes H et al. Rapport 24/2013, NIFU 2013

5 2. Vurderinger Norges fortrinn Rikt land med relativt stabil befolkning, som er positiv til forskning Høy kvalitet i offentlig helsevesen, nasjonale registre og biobanker Balansen mellom bredde, kvalitet og relevans Bredde er viktig Høy kvalitet er en forutsetning for god og nyttig ny kunnskap Fremragende forskning må gis gode vilkår Relevans kan være viktig for å dekke samfunnsbehov Krever målrettede og langsiktige tiltak Sikre tverrfaglighet og kritisk masse Tilstrekkelig store og multidisiplinære grupper Bedre nasjonalt samarbeid og koordinering av ressurser

6 2. Vurderinger Rekruttering og karriereveier svakt utviklet Økning i ph.d. stillinger siste tiår, relativt mer enn postdoktor og forskerstillinger Internasjonale arenaer ikke tilstrekkelig utnyttet Internasjonalt forskningssamarbeid kan utvikles videre Begrenset internasjonal mobilitet For lite søknadsaktivitet mot EU Fri forskning svakt finansiert Norges forskningsråd innvilger 6-8 % av 584 (34) søknader til fri prosjektstøtte i medisin, helse og biologi Tildelingsprosent bør heves 20 %

7 2. Vurderinger Forskning i helseforetakene Lovpålagt oppgave har bidratt til økt prioritering, aktivitet, kvalitet og forskningskultur Forskning i primærhelsetjenesten Ikke lovpålagt oppgave, beskjeden aktivitet av blandet kvalitet Behov for styrking, nettverk og samarbeidsstrukturer Samarbeid mellom universiteter, høgskoler og helseforetak Etablerte samarbeidsstrukturer gir godt grunnlag for forskning KD og HOD må samordne insentiver og målesystemer for bedre koordinering og økt samarbeid Samarbeid mellom næringsliv, akademi og helsesektor Privat næringsliv lite involvert i norsk helseforskning Fravær av farmasøytisk industri og nedgang i kliniske studier Behov for politiske initiativ og økonomiske insentiver til samarbeid

8 3. Anbefalinger og forslag til tiltak 1. Samarbeid mellom sektorer, finansiører, institusjoner, og fagmiljø Bedre samordning av forskningsfinansieringssystemet, OBS KD og HOD! 2. Ledende på flere områder i forskningsfronten Etablere minst fem tverrfaglige og tverrsektorielle forskningssentra Opprettholde og videreutvikle ordningen med forskningsmidler i helseregionene Styrke metodefag i helseforskningen 3. Epidemiologiske studier, biobanker, medisinske kvalitetsregistre og nasjonale registre Tilrettelegge lovverk og styrke infrastruktur Etablere nasjonalt register for primærhelsetjenesten Industrien bør få bedre tilgang til data 4. Økt internasjonalisering og gjennomslag i Horizon 2020

9 3. Mål for norsk medisinsk og helsefaglig forskning 5. Bedre karriereveier for unge forskere Flere mellomstillinger, innstegsstillinger og postdoktorstipend på bekostning av ph.d. Kombinerte - og forskerstillinger i universitetssykehus Utrede muligheter og insentiver i primærhelsetjenesten 6. Økt kvalitet og omfang av kliniske studier Styrke infrastruktur for kliniske studier Insentiver og finansiering for kliniske studier av høy kvalitet 7. Forskning i primærhelsetjenesten og omsorgssektoren knyttes opp til sentrale forskningsmiljø Etablere datagrunnlag og bygge forskningsnettverk 8. Mer og bedre samarbeid med næringslivet Synliggjøre og markedsføre Norges fortrinn for industrien Styrke økonomiske insentiver til samarbeid (skattefunn, næringslivs ph.d. mv)

10 Oppsummering Norges fortrinn må utnyttes bedre Biobanker, helseregistre og befolkningsstudier Behov for bedre og mer Samordning mellom sektorer Samarbeid mellom fagmiljø Økt fokus på internasjonalisering og samarbeid med næringslivet Forskingsfinansiering gjennom helseforetakene bør gjennomgås og kontinueres. Metodefagene må inkluderes. Styrke forsking i primærhelsetjeneste og kommunesektor - tjenlige modeller og finansieringssystem - forsøkskommuner og nettverk mulighet