Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Transkript

1 Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

2 Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Sikre kvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer Strategiske initiativ Fremme internasjonalisering Mobilisere næringsliv Bidra til god struktur og samspill

3 Hva slags perspektiv bør legges til grunn? Forskning i høgskolene kan bidra til fragmentering og undergrave behovet for sterkere konsentrasjon for å sikre kvalitet Kritisk masse enda viktigere enn før Utstyrsbehovene tilsier spesialisering og større enheter Høgskolene sikrer kunnskapssamfunnet gjennom en bred forskningsbasert utdanning, gjennom forskningsbidrag og gjennom roller og oppgaver regionalt

4 Forskningsrådet 1997: Høgskolene bør gå inn i forskningsfelt der de har særlige forutsetninger og ansvar Forskning knyttet til profesjonsutdanningene Tverrfaglige forskningsfelt som er svakt dekket andre steder Bidra til at høgskolene kan bli sentrale i regionale innovasjonssystem

5 Forskingsrådet i brev til KUF (1999) Høgskolene har behov for økte ressurser til forskning Bygge opp under en god arbeidsdeling og spesialisering Anbefaler en konsentrert ressurstildeling til utvalgte miljø strategiske høgskoleprogram er et godt virkemiddel særskilte forskningsprogram må vurderes

6 Høgskoler

7 Fordeling av strategiske høgskoleprosjekter?

8 Tildeling av midler under Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Høgskolen i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Bergen Samisk høgskole Universitetet i Stavanger Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4 Prosjekt 5

9 Forskningsmeldingen om de statlige høyskolenes rolle i forskningssystemet Arbeidsdeling mellom høgskoler og universiteter Men samme meritteringssystemet som universitetene Sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon Skal drive forskningsbasert undervisning Forskning for å videreutvikle profesjonene Ofte praksisorientert Lokalt eller regionalt perspektiv

10 Hva er status i forhold til Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for forskningsmidler? (2007) Høgskolene utgjør 10% av UoH-sektoren (2005) Mottar cirka 3.7% av de relevante FoUbevilgninger fra Forskningsrådet i 2007, men 14,5 % av bevilgningene innenfor samfunnsvitenskap (Statlige høgskoler står for 14,6 % av samfunnsvitenskapen i UoH&Inst sektoren i Norge) Mottar 7 % av midlene til handlingsrettede programmer, men 1 % av midlene innenfor Store programmer Mottar 1 % av midlene innenfor fri prosjektstøtte, men 5,6 % innenfor samfunnsvitenskap

11 Bevilgninger til Statlige høgskoler (inkl UiS) % vekst mot 36 % totalt for Forskningsrådet Diverse FoU-rel. aktiviteter Forvaltning Frittstående prosjekter Infrastruktur og inst. tiltak Nettverkstiltak Programmer

12 Bevilgninger til Statlige høgskoler (inkl UiS) fordelt på fagområder Annet Humaniora Landbruks- og fiskerifag Mat-nat fag Medisinske fag Samfunnsvitenskap Teknologi

13 Høgskolenes andel påvirkes av Forskningsaktivitetens innretning og fagsammensetning: Bare 20 prosent av FoU ved de statlige høgskolene karakteriseres som grunnforskning

14 Høgskolene har en annen fagsammensetning enn universitetene FoU i UoH-sektoren totalt FoU i statlige høyskoler 6,7 mrd kroner per år 845 millioner per år Landbruks- og teknologifag og veterinærmedisin Medisin Teknologi Humaniora Matematikk/ naturvitenskap Landbruks- Medisin Teknologi Matematikk/ naturvitenskap Humaniora Samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskap

15 Høgskolenes andel påvirkes av Forskningsaktivitetens innretning og fagsammensetning: Bare 20 prosent av FoU ved de statlige høgskolene karakteriseres som grunnforskning Forskningskompetansen i høgskolene er i gjennomsnitt lavere enn ved universitetene Forskningsmiljøenes størrelse Det skal legges vekt på kvalitet og konsentrasjon Vurderes fagene på egne premisser?

16 Forskningsrådet arbeider med en policy for vårt forhold til høgskolene Må sikre at høgskolenes rolle i kunnskapssystemet kan videreutvikles, dvs en viss arbeidsdeling Drøfte og foreslå virkemidler og aktiviteter som stimulerer til kompetansebygging og FoU-kvalitet ved høgskolene Policyen må bygge opp under sektorens eget strategiske arbeid

17 Hvordan kan Forskningsrådet som nasjonal arena styrke høgskolene? Institusjonsrettede satsinger (eks SHP) Satsinger rettet mot kunnskapsmessige og forskningsmessige utfordringer hvor høgskolene har en rolle, evt en hovedrolle

18 Hvordan kan Forskningsrådet som nasjonal arena styrke høgskolene? Det etableres satsinger som kan sikre FoU på kritiske kunnskapsområder der høgskolene har en særlig rolle Regional innovasjon Profesjonskunnskap Satsingene er begrunnet i behovet for kunnskapsutvikling og sikrer kvalitetsheving i utdanningene Institusjonsrettede virkemidler Høgskolene deltar på alle konkurransearenaer

19 Satsinger som kan etablere FoU på kritiske kunnskapsområder Etablerte program: Program for praksisrettet FoU - barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning VRI - Virkemidler for regional innovasjon Forslag: Profesjonsutøvelse og profesjonsutdanning

20 Program for praksisrettet FoU Barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning Eksklusiv søkerrett for institusjoner som organiserer lærerutdanning Totalt 154 mill i perioden

21 Fordeling av prosjekter i praksisrettet FoU

22 Høgskolenes rolle i det regionale innovasjonssystemet Sprik mellom mål og realiteter FoU-virksomheten innenfor ingeniørfagene er dårlig utviklet fagpersonalet bruker klart mindre tid på FoU Kravet til teknologisk infrastruktur kan kreve sterkere konsentrasjon og spesialisering VRI og nærings-phd vil kunne være viktige virkemidler for å øke samspillet mellom høgskolene og næringslivet.

23 VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets særlige satsing på forskning og innovasjon i norske regioner VRI skal ivareta både regionale prioriteringer og nasjonale strategier for FoU og innovasjon Budsjett 2008: 60 mill (vekstforslag 140 mill)

24 Regionale VRI-satsinger - forankring i partnerskapet Prioritering av innsatsområder Dialog med bedrifter og forskningsmiljøer Kombinerer virkemidler innenfor innsatsområdene Innovasjonsfaglig forskning Partnerskapet Statlige høyskoler og regionale institutter Bedrifter

25 Stort samsvar mellom regionale innsatsområder i søknadene og regjeringens tematiske satsingsområder Maritime næringer 4 regioner Marine næringer 5 regioner Energi 12 regioner Miljø 4 regioner Reiseliv 10 regioner Andre regionale innsatsområder: Mat, informasjonssikkerhet, helseteknologi og innovasjon, mikroelektronikk, næringsmiddel og emballasje, prosessindustrien..

26 Et nasjonalt program for profesjonsforskning bør utredes Høgskolene må utvikle kompetansen innenfor de fagområdene som kjennetegner denne sektoren Styrke kunnskapsgrunnlaget for praktisk profesjonsutøving og forskningsområdene knyttet til profesjonsutdanningene ved høgskolene Vektlegge praksisnærhet med et anvendt aspekt, og med forankring i teoretiske perspektiver Må omfatte fagfelt fra mange profesjoner samtidig som brukermedvirkning fra de feltene det skal dekke, må være tett Er det også behov for egne dr.gradsutdanninger?

27 Institusjonsstrategiske satsinger Har vært viktige så langt Kan være nødvendige for å sikre oppfølging av for eks evalueringer Nasjonal konkurranse om strategiske midler til kompetansebygging kan styrke profilering og arbeidsdeling Kan finansieres ved at de ordinære basisbevilgningene til høgskolene fra KD reduseres mens Forskningsrådets strategiske og konkurranseutsatte midler økes.

28 Hvor mye av volumet står høgskolene for? Statlige høyskoler 0 Næringslivet Instituttene Universiteter og høyskoler

29 Avslutning Høgskolene sikrer kunnskapssamfunnet gjennom en bred forskningsbasert utdanning, gjennom forskningsbidrag og gjennom roller og oppgaver regionalt Vi må sikre dette gjennom gode virkemidler som fremmer de kunnskapsutfordringer vi har

30

31 Hvordan ser forskningsvolumet seg på institusjoner og forskningsart? Grunnforskning Næringslivet Instituttene Universiteter og høyskoler Utvikling Anvendt forskning