Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Transkript

1 Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes

2 Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Publisering kan benyttes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. Antall publikasjoner representerer et kvantitativt mål for omfanget av den vitenskapelige produksjonen

3 Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater av forskning Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impact)

4 Presentasjonen 1. Introduksjon. Norsk forskning generelt. Publiseringsindikatoren i budsjettmodellen for UoHsektoren 2. Norsk medisinsk og odontologisk forskning i et internasjonalt perspektiv 3. Kort om UiB og fakultetet 4. Noen øvrige utviklingstrekk

5 Norges bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen Publiseres årlig totalt mer enn 1 mill. artikler i vitenskapelige tidsskrifter Norge bidro til ca av disse i 2007 Eks: Søk på breast cancer gir artikkel-treff bare den siste 10-års perioden Sier noe om den enorme kunnskapsproduksjonen som foregår rundt om i verden I en slik kontekst blir det viktig med strategiske vurderinger knyttet til: Hvor kan vi bidra, hvor er vi god, hvor har vi spesielt gode forutsetninger for å bidra?

6 Statsbudsjettet fra og med 2006: Vitenskapelig publisering inngår som indikator i den overordnete budsjettmodellen for universiteter og høgskoler Student-taxameter Budsjett for U&H Basis: 60% Utdanning: 25% Forskning: 15% Strategiske midler Resultatbasert 1,8 prosent av sektorens samlede budsjett omfordeles ut fra siste års publiseringspoeng Vitenskapelig publisering Doktorgrader Ekstern finansiering

7 Publiseringskanaler på to nivåer Nivå 2 består av utvalgte kanaler som de nasjonale fagråd nominerer etter visse kriterier Kanalene på nivå 2 kan ikke publisere mer enn 20 prosent av publikasjonene i et fagfelt Nivå 2: 20 % av publikasjonene gis høyere uttelling Nivå 1: 80% av publikasjonene gis normal uttelling

8 Bakgrunn for inndeling av publiseringskanaler i to nivåer med ulik uttelling: Modell for virkningen av en budsjettmodell på det generelle publiseringsmønsteret Uten resultatfinansiering A: Krevende publikasjoner B: Normale publikasjoner C: Mindre krevende publikasjoner Alle publikasjoner får samme uttelling Med kvalitetsnivåer

9 Forklaring til figur (neste bilde) Datagrunnlaget for U&H-sektorens bibliometriske budsjettindikator dekker nå fire år (2008 ikke ferdig analysert) Figuren viser en klar vekst i den vitenskapelige publiseringen i perioden. Veksten har vært den samme på nivå 1 og 2. Sistnevnte representerer de mest krevende og prestisjetunge kanalene i hvert fag.

10 Publikasjonspoeng UoH-sektor, Økning 14 prosent i 2005, 6 prosent in 2006, and 9 prosent i Level 2 points Level 1 points Level 2 (%) 25 % 20 % % % % %

11 Vit. publisering i 2007 totalt, rangert etter ant. artikler per 1000 innbyggere Andel av verdensprod. Ant. er 1000 innb. Sveits 1,5 2,37 Sverige 1,4 1,88 Danmark 0,8 1,70 Island 0,0 1,70 Finland 0,7 1,60 Norge 0,6 1,53 Israel 0,9 1,52 Nederland 2,0 1,48 Canada 3,7 1,41 Australia 2,3 1,39 New Zealand 0,5 1,33 Storbritannia 6,6 1,33 Belgia 1,1 1,28

12 2. Norsk medisinsk og odontologisk forskning i et internasjonalt perspektiv DATA: Såkalte ISI-databasen. Science Citation Index etc. (Web of Science). Database over internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Ca tidsskrifter er indeksert. Bøker, rapporter, nasjonale tidsskrifter etc. er ikke indeksert. Databasen er særlig egnet for å analysere akademisk naturvitenskapelig og medisinsk forskning, hvor publisering i internasjonale journaler er den viktigste kommunikasjonsmåte. Omfanget av bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen.

13 Utviklingen i den norske vitenskapelige publiseringen, , antall artikler

14 Utviklingen i den norske vitenskapelige publiseringen fra 1998 til 2007, prosent Klinisk medisin: + 41% (+550 artikler) Biomedisin: + 39% (+360 artikler) Samfunnsmedisin: + 97% (+60 artikler) Odontologi: - 29% (-20 artikler) Totalt alle fag: + 49% ( artikler)

15 Antall artikler 2007 i fire nordiske land, klinisk medisin og biomedisin

16 Antall artikler 2007 i klinisk medisin per land Land Antall artikler Land Antall artikler USA Sveits Storbritannia Korea Tyskland Brasil Japan Belgia Italia Taiwan Frankrike India Canada Danmark Nederland Israel Australia Hellas Kina Østerrike Spania Finland Tyrkia Norge Sverige Totalt

17 Utvikling av artikkelproduksjonen globalt og for Norge, siste 5 og siste 10- årsperiode, prosent* Relativ utvikling i artikkeltallet, prosent Siste 5 år Siste 10 år Norge Verden Norge Verden Odontologi Klinisk medisin Nevrovitenskap Mikrobiologi Psykologi/psykiatri Molekylærbiologi/genetikk Farmakologi Immunologi Biokjemi/biofysikk Fysiologi *) Følgende toårsperioder ligger til grunn for beregningene: , og

18 Siteringer som indikator Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelige litteratur (litteraturlister) Referansene viser hvilken begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til. Thomson Reuters (ISI) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen gjør det mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning. Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impact).

19 Siteringsindeks I absolutte tall er det naturlig nok de landene med flest artikler som også oppnår flest siteringer Siteringsindeksen er et størrelsesuavhengig mål for å vurdere om et lands artikler blir høyt eller lavt sitert og er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon Sier om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet som er

20 Hvem siteringer norsk forskning?

21 Relativ siteringsindeks, , Norge (verdensgjsn. = 100)

22 Siteringsindeks klinisk medisin, , OECD-land (verdensgjsn. = 100)

23 Siteringsindeks biomedisin, , OECD-land (verdensgjsn. = 100)

24 Siteringsindeks odontologi, , OECD-land (verdensgjsn. = 100)

25 Norsk publiserings*- og siteringsprofil**, medisin Aktivitetsindeks Siteringsindeks Biomedisin Biokjemi/biofysikk (2%) 0 Molekylærbiologi/genetikk (2%) 0 Nevrovitenskap (3%) 0 0 Immunologi (2%) + Farmakologi (2%) 0 Fysiologi (1%) Medisin Klinisk medisin (26%) Odontologi (1%) Psykologi/psykiatri (3%) + 0 *) , **) Forklaring + + +: Mer enn 50% over gjennomsnittet (indeks: > : 30-50% over gjennomsnittet (indeks: ) +: 10-30% over gjennomsnittet (indeks: ) 0: Gjennomsnitt (indeks: ) : 10-30% under gjennomsnittet (indeks: 70-90)

26 Norsk medisinsk forskning - oppsummering Betydelig økning i den vitenskapelige publiseringen i klinisk medisin og biomedisin den siste 10-års perioden men mindre enn det nasjonale (norske) gjennomsnittet Siteringshyppigheten har økt både i klinisk medisin og biomedisin. Særlig norsk klinisk medisin er høyt sitert.

27 Fagprofil (utvalgte eksempler). Vitenskapelig publisering i Norge i perioden , andel per institusjon*/sektor. UiO UiB NTNU UiTø Høgskoler Instituttsektor** Næringsliv Klinisk medisin 46 % 17 % 10 % 7 % 2 % 16 % 2 % Psykologi/ psykiatri 33 % 16 % 12 % 9 % 7 % 21 % 2 % Biomedisin 42 % 16 % 10 % 8 % 5 % 15 % 2 % Biologi 16 % 12 % 8 % 7 % 18 % 35 % 5 % Kjemi 34 % 12 % 21 % 5 % 5 % 14 % 9 % Teknologi 11 % 5 % 28 % 2 % 8 % 29 % 17 % *) For universitetene inngår også tall for universitetssykehusene. **) Her inngår også øvrige sykehus/helseforetak

28 Vitenskapelig produktivitet ved Det medisinske fakultetet, UiB, Andel av fast vit. ansatte versus andel av vitenskapelig produksjon. Kumulerte andeler. 100 % 90 % Andel av vit. produksjon 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel av fast vit. personale

29 Vitenskapelig produktivitet til de fast vitenskapelig ansatte pr. institutt. Antall artikler fraksjonalisert for samforfatterskap. Antall artikler/person Instituttnr. 1: Gades inst. 2: Inst. for biomedisin 3: Inst. for indremedisin. 4. Inst. for kirurgiske fag 5: Inst. for klinisk medisin. 6: Inst. for samfunnsmedisin 7: Senter for internasjonal helse

30 Gjennomsnittlig antall forfattere per norsk artikkel,

31 Utenlandsk samarbeid. Andel av artiklene med internasjonalt samforfatterskap