Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Transkript

1 Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering

2 Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited, and only a small share of Norwegian scholars operate at the forefront of their respective areas. The renewal of Norwegian scholars has been strong over the last decades due to the expansion of the research system, but with limited impact. This collectively portrays a research system of good average quality but with limited impact on the frontiers of knowledge. Produktivitetskommisjonen (2016) Kvaliteten i norsk forskning har økt de senere år, men vi er fortsatt ikke blant de beste Norge har ingen universiteter blant de beste i Europa, i henhold til Leiden-rangeringen Karakteristikken av Norge som en middels god forskningsnasjon avspeiles i resultatene i fagevalueringer i regi av Norges forskningsråd Siteringsdataene og fagevalueringene viser likevel at kvaliteten på norsk forskning har økt betraktelig de siste årene. 2

3 3

4 Siteringsindikatorer Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelig litteratur Referansene viser hvilke begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til Thomson Reuters (og Scopus) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen gjør det mulig å beregne hvor mange ganger en artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impakt, ett kvalitetsaspekt) 4

5 To høyt siterte forskere 5

6 6

7 Akkumulert siteringstall: 5370 Akkumulert siteringstall:

8 Siteringsindikatorer feilkilder og begrensninger En rekke grunner til at en spesifikk artikkel siteres Dekningsgrad til databasen Selvsiteringer «Matteus-prinsippet» Tidsvindu: tar tid før artikler siteres Siteringer har begrensninger som mål på vitenskapelig innflytelse 8

9 Siteringsindikatorer Nødvendig å normalisere Store fagfeltforskjeller Siteringstall avhenger av publiseringsår Antall siteringer publikasjoner NiH UiO UiB HiB Antall siteringer 9

10 Relativ siteringsindeks for utvalgte land (land med mer enn 8000 artikler i 2014) for perioden Sveits Nederland Danmark Singapore Belgia Sverige Storbritannia Østerrike Norge Finland Irland USA Australia Tyskland Canada Frankrike New-Zealand Israel Italia Spania Portugal Hellas Saudi-Arabia Sør-Afrika Tsjekkia Kina Sør-Korea Taiwan Argentina Japan Mexico Malaysia Polen Iran Egypt India Brasil Tyrkia Russland

11 Relativ siteringsindeks Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden Danmark Finland Norge Sverige Verdensgjennomsnitt 11

12 Relativ siteringsindeks Relativ siteringsindeks for norsk forskning per sektor og institusjon Siteringsindeks Verdensgjennomsnitt Nasjonalt gjennomsnitt

13 Høyt siterte artikler Generelt er siteringsfrekvensen til vitenskapelige artikler svært skjevfordelt. De fleste blir lite sitert eller ikke sitert i det hele tatt, mens noen få oppnår et ekstremt høyt antall siteringer. Dette er tydelig eksemplifisert også i den norske vitenskapelige publiseringen. Om lag en fjerdedel av de norske artiklene publisert i 2011 har aldri blitt sitert eller bare har blitt sitert en eller to ganger 4 prosent av artiklene har vært sitert mer enn 50 ganger i løpet av fem år etter publisering. Lignende distribusjonsmønstre kan finnes for alle land. 13

14 Høyt siterte artikler I løpet av det siste tiåret har det vært en økende interesse for å bruke høyt siterte artikler som indikator i forskningspolitisk sammenheng. En årsak til dette er oppmerksomheten mot toppforskning eller scientific excellence internasjonalt. I denne sammenheng er høyt siterte artikler en relevant indikator For å analysere hvordan Norge scorer på denne siteringsindikatorer, har vi identifisert artikler fra norske forskere som er blant de 1 prosent og 10 prosent mest siterte artiklene innenfor sine fagfelt 14

15 Topp 1% og topp 10% siteringsindeks for Norge, ,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Topp 1%-indeks Topp 10%-indeks Verdensgjennomsnitt 15

16 Andel norske topp 1 % siterte artikler per institusjon/sektor* og andel av alle norske artikler, % 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel av norske topp 1 % siterte artikler Andel av alle norske artikler 16

17 Hva kan forklare Norges fremgang? Komplekst tema Metodologiske forhold Utvidelse av tidsskriftsdekningen til databasen. Mange av de nye tidsskriftene som er kommet til er lite siterte. Nasjoner som publiserer mye i disse får en reduksjon i den gjennomsnittlige siteringshyppigheten, mens nasjoner som publiserer lite i de nye tidsskriftene får trukket opp sin verdi som følge av at verdensgjennomsnittet påvirkes av utvidelsen av databasen med lite siterte tidsskrifter. Kvalitetsforbedringer En rekke ulike faktorer kan ha bidratt Vil bl.a. studeres i prosjekter knyttet til NIFUs nyopprettede senter: Centre for Research Quality and Policy Impact Studies (R-Quest) 17

18 Relativ siteringsindeks Andel av artiklene med internasjonalt samarbeid Relativ siteringsindeks for de norske artiklene med og uten internasjonalt samarbeid, % % % % % % % Artikler med internasjonalt samarbeid Verdensgjennomsnitt Artikler uten internasjonalt samarbeid Andel av artiklene med internasjonalt samarbeid 18

19 Illustrasjon av Norges geografiske samarbeidsprofil. Andel av alle norske artikler med samarbeid per land,

20 Relativ siteringsindeks Antall artikler Relativ siteringsindeks* for de norske artiklene med internasjonalt samarbeid per land, Siteringsindeks Antall artikler *) Siteringsindeksen er basert på fraksjonaliserte artikkeltall og vektet etter de ulike landenes relative bidrag til artiklene 20

21