Kartlegging av FoU i korte profesjonsrettede utdanninger

Transkript

1 Kartlegging av FoU i korte profesjonsrettede utdanninger Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

2 Oversikt 1. Oppdraget Oppgaven Utføringen 2. Hvor foregår forskningen? Et nasjonalt og internasjonalt helhetsperspektiv 3. Nasjonale tyngdepunkter en forenklet analyse 4. Flere dimensjoner Spesialisering Samarbeid 5. Diskusjon: Kriterier for størrelse?

4 Oppdraget Avgrensning til Helse- og sosialutdanningene Ingeniørutdanningene Lærerutdanningene Oppgave: Å identifisere forskningsfaglige tyngdepunkter Bakgrunn i Meld. St. 18 ( ), Strukturmeldingen: Regjeringen vil ta initiativ til en prosess for arbeidsdeling i profesjonsfaglig forskning med sikte på å fordele forskningsfaglig tyngdepunkt mellom sterke fagmiljøer.

5 Sitater fra Strukturmeldingen, forts. Det vil fortsatt være behov for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren etter at strukturreformen er gjennomført. Mer arbeidsdeling og konsentrasjon innebærer at institusjonene må vurdere om de har fagmiljøer som bør overføres til andre institusjoner. Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon. Ved å overføre miljøer fra en institusjon til en annen blir fagmiljøet større samlet sett. Slik kan kvaliteten bli høyere og forutsetningene for utvikling bedre. Tilsvarende vurdering må gjøres internt ved flercampusinstitusjoner som oppstår som følge av sammenslåinger.

6 Utføringen Innhenting av informasjon om: Utdanningstilbudet på bachelor, master og doktorgradsnivå Fakultetene/avdelingenes organisering av FoU-virksomheten Fakultetene/avdelingenes vektlegging av forskning kontra utviklingsarbeid Fagmiljøenes publisering omfang og profil og gjennomslag Fagmiljøenes samarbeidsrelasjoner, nettverk og miljøenes gjennomslag Finansiering av FoU-virksomheten Fakultetenes/avdelingenes forskningssatsinger Forskningskompetanse og rekruttering Fagmiljøenes ambisjoner og visjoner for utviklingen av fagene

7 Utføringen Informasjonskilder: Den nasjonale FoU-statistikken Forskerpersonalregisteret Bibliometri-databasene Cristin og Web of Science Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Spørreundersøkelse blant personer som var dekaner for de aktuelle enhetene i 2015, spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2016 Personlige intervju blant personer som var dekaner i 2015, intervjuene ble gjennomført våren 2016

8 Utføringen Utfordringer: Tilgang til konsistent og oppdatert statistikk pr. lærested i fusjonstider Samsvar mellom inndelingen i institusjoner og underenheter i FoU-statistikken, DBH og CRIStin Vanskelig å skape sammenlignbarhet i utvalget av læresteder og enheter. (Arbeidsdefinisjon: Enhetene skal tilby primært en eller flere korte sertifiserende profesjonsutdanninger i de tre utdanningene.) Å føre sammen mange og svært ulike informasjonskilder som dekker ulike aspekter ved virksomheten Å skape oversikt likevel: forenkling Å komme ned på spesialiteter likevel: nyansering

10 Andre sektorers andeler av artiklene i de samme tidsskriftene som de undersøkte fagmiljøene publiserer i

11 Medforfattere fra andre sektorer i fagmiljøenes artikler

12 Det er samarbeid med forfattere i mer enn 90 land i over halvparten av lærestedenes Web of Science-artikler Figuren viser hyppigste samarbeidsland Sverige Storbritannia USA Kina Danmark Nederland Frankrike Spania Tyskland Finland Italia

14 Datagrunnlag og definisjon Datagrunnlag: Vitenskapelige tidsskriftsartikler i Cristin Doktorgradsprogrammer Egenrapporterte forskningsfaglige tyngdepunkter Definisjon, først tre dimensjoner i Cristin: Omfang: Antall artikler Andel på nivå 2 Relevans: Andel i mest relevante faggruppe av tidsskrifter (UHRs tidsskriftskategorier: Teknologi, Helse- og sosialfag og Sykepleie, Pedagogikk og lærerutdanning Dernest: Spesialisering med utgangspunkt i alle tidsskriftskategorier i Cristin og de to andre datakildene nevnt ovenfor.

15 Helse- og sosialutdanningene: Antall faglig tilsatte geografisk plassering og størrelse

16 Helse- og sosialutdanningene: Forenklet tyngdepunktanalyse basert på publisering

17 Ingeniørutdanningene: Antall faglig tilsatte geografisk plassering og størrelse

18 Ingeniørutdanningene: Forenklet tyngdepunktanalyse basert på publisering

19 Lærerutdanningene: Antall faglig tilsatte geografisk plassering og størrelse

20 Lærerutdanningene: Forenklet tyngdepunktanalyse basert på publisering

22 Spesialisering, eksempler fra Helse- og sosialutdanningene Diakonhjemmet Høgskole: Psykiatri Høgskolen i Hedmark: Samfunnsmedisin Høgskolen i Oslo og Akershus: Biomedisin Universitetet i Agder: Geriatri

23 Spesialisering, eksempler fra Ingeniørutdanningene Høgskolen i Bergen: Fysikk Høgskolen i Gjøvik: Informatikk Høgskolen i Ålesund: Marin og maritime teknologi Universitetet i Stavanger: Anvendt geologi og petroleumsfag

24 Spesialisering, eksempler fra Lærerutdanningene Dronning Mauds Minne Høgskole: Barnehagepedagogikk Høgskolen i Nord-Trøndelag: Idrettsforskning Høgskolen i Telemark: Historie Høgskolen i Volda: Nordisk

25 Største samarbeidspartnere totalt sett Basert på medforfattere i artikler UiO UiB NTNU Oslo US Stavanger US Haukeland US UiT St Olavs Hospital NMBU Universitetssykehuset Nord-Norge

26 Samarbeidspartnere, eksempler fra Helse- og sosialutdanningene UiA, Inst for helse- og sykepleievitenskap: Sørlandet sykehus Universitetet i Oslo NTNU Høgskolen i Hedmark: UiO Sykehuset Innlandet Oslo Universitetssykehus Høgskolen i Østfold: UiO Østfold sykehus Oslo Universitetssykehus

27 Samarbeidspartnere, eksempler fra Ingeniørutdanningene Prosentandel med andre korte utdanninger/eksternt med andre i Norge Høgskolen i Narvik: NORUT Narvik NTNU UiO UiS, Inst. for petroleumsteknologi: IRIS - International Research Institute of Stavanger NTNU SINTEF Petroleum Høgskolen i Vestfold: UiO UiB SINTEF

28 Samarbeidspartnere, eksempler fra Lærerutdanningene Prosentandel med andre korte utdanninger/eksternt med andre i Norge NLA Høgskolen: UiB NTNU Høgskolen I Telemark UiS, Læringsmiljøsenteret: Stavanger Universitetssykehus UiB Folkehelseinstituttet Høgskolen i Nord-Trøndelag: NTNU Statens Arbeidsmiljøinstitutt Norges Idrettshøgskole

29 Samarbeid på tvers? Ingeniør- og økonomutdanningene publiserer i pedagogikk HSH, økonomutdanningen HiB, ingeniørutdanningen Nord Universitetet, økonomutdanningen Durham University Business School University of West Scotland Business School

30 Samarbeid på tvers? Ingeniørutdanningene publiserer i helse Univ Basque Country, Dept Commun Engn Oslo University Hospital University of Oslo Univ Stavanger, Dept Elect Engn & Comp Sci

31 Samarbeid på tvers? Lærerdanningene publiserer i landbruksteknologi Bioforsk Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap NMBU

33 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.»

34 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.»

35 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.» Nærmere definering av «små» gjennom forenklet analyse: Omfang av vitenskapelig publisering pluss nivå og relevans

36 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.» Nærmere definering av «små» gjennom forenklet analyse: Omfang av vitenskapelig publisering pluss nivå og relevans Nyansering av «små» gjennom utvidet analyse: Internasjonalt samarbeid og gjennomslagskraft Samarbeid nasjonalt med større og sterkere forskningsmiljøer som det er naturlig å samarbeide med ut fra fagprofil og utdanningstilbud

37 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.» Nærmere definering av «små» gjennom forenklet analyse: Omfang av vitenskapelig publisering pluss nivå og relevans Nyansering av «små» gjennom utvidet analyse: Internasjonalt samarbeid og gjennomslagskraft Samarbeid nasjonalt med større og sterkere forskningsmiljøer som det er naturlig å samarbeide med ut fra fagprofil og utdanningstilbud Nyansering av «samme eller tilgrensende» gjennom utvidet analyse: Spesialiseringer i fagprofilene, kan også ha sammenheng med fagprofilen i utdanningstilbudet eller hos regionale samarbeidspartnere og regionale behov

38 Konklusjoner: Kriterier for størrelse? Vår oppgave var bare å kartlegge, men: «Der to eller flere institusjoner har små miljøer innenfor samme eller tilgrensende fagområder, vil det ofte være mest hensiktsmessig å samle disse ved én institusjon.» Nærmere definering av «små» gjennom forenklet analyse: Omfang av vitenskapelig publisering pluss nivå og relevans Nyansering av «små» gjennom utvidet analyse: Internasjonalt samarbeid og gjennomslagskraft Samarbeid nasjonalt med større og sterkere forskningsmiljøer som det er naturlig å samarbeide med ut fra fagprofil og utdanningstilbud Nyansering av «samme eller tilgrensende» gjennom utvidet analyse: Spesialiseringer i fagprofilene, kan også ha sammenheng med fagprofilen i utdanningstilbudet eller hos regionale samarbeidspartnere og regionale behov Et lite fagmiljø: Publiserer lite, har liten gjennomslagskraft Har lite forskningssamarbeid med større forskningsinstitusjoner Har en usammenhengende og ubegrunnet fagprofil i forskningen