Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:

Transkript

1 Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret Dato: Sted: Campus Elverum Notat:

2 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for Høgskolen i Hedmark - status og veien 3 Orienteringssaker

3 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato HØGSKOLEN I HEDMARK- STRUKTUR- STATUS OG VEIEN VIDERE. Forslag til vedtak/innstilling: Styret ber administrasjonen bidra til at det innen kort tid gjennomføres et felles møte med styret for Høgskolen i Lillehammer Styret ber administrasjonen, i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer, gi et eksternt miljø i oppdrag å utrede muligheten for en fusjon mellom de to høgskolene. Saksfremstilling BAKGRUNN I innspillet til Kunnskapsdepartementets arbeid med fremtidig struktur i vår sektor, vurderte høgskolen sin strategiske posisjon i Det ble også foretatt en grundig og kritisk vurdering av høgskolens egne forutsetninger for å nå egne mål, og for å bidra til å løse nasjonale utfordringer. Høgskolen i Hedmark beskrev sin ønskede strategiske profil i 2020 til å være en høyere utdanningsinstitusjon som arbeider for å realisere visjonen «Kunnskapsutvikling for og med arbeidsog samfunnsliv på vei mot universitet» og ivaretar verdiene kvalitet, ansvar og nærhet. Høgskolen skal ha robuste bachelor-, master- og PhD-program med en tydelig arbeidslivstilknytning og utdanne høyt kvalifiserte, utviklingsorienterte og ansettbare kandidater. Høgskolen skal være anerkjent som regional kompetansedrivkraft, som god tilrettelegger for Livslang læring og for sin ledende rolle med å skaffe oppdragsmidler og utnytte oppdragsprosjekt i arbeid med utdanningskvalitet og for å fremme kunnskapsutvikling for og med arbeidslivet. Høgskolen skal ha styrket sitt internasjonale arbeid og ha lyktes med å øke forskningsinntekter fra eksterne kilder, både fra NFR og Horisont I innspillet beskrev høgskolen at et hovedgrep for å nå denne posisjonen ville være forpliktende samarbeid med andre, både på fag- og institusjonsnivå. Videre ble det beskrevet at man per dato ikke så noen realistiske sammenslåingsalternativer som kunne bidra til å styrke høgskolens profil og fremme høy kvalitet i utdanning og forskning i perioden fram mot

4 Høgskolen la til grunn at man selv evnet å arbeide med robusthet og kvalitet, og at høgskolen fremstår som en profilert høgskole som ivaretar både spiss- og breddesatsinger og lykkes med det. Et studenttall som totalt sett nærmet seg 8000, hvorav 6500 egenfinansierte, tilsa et grunnlag for en robust institusjonsstørrelse. I innspillet ble det derfor argumentert for at Høgskolen i Hedmark frem mot 2020 fortsetter som en selvstendig institusjon. I «Konsentrasjon for kvalitet strukturreform for universitets- og høgskolesektoren» (Meld. St ) oppsummerer Kunnskapsdepartementet sine vurderinger av fremtidig struktur. I innledningen til kapittel 4 står det: I fremtiden skal Norge ha færre og sterkere institusjoner, men samlet sett like stort mangfold. Mange institusjoner har identifisert sine fusjonspartnere, mens for andre vil det være en prosess fremover basert på utvalgte kvalitetskriterier. Enkelte av dagens institusjoner kan fortsette som selvstendige institusjoner. Stortingsmeldingen ble godkjent i statsråd 27. mars 2015, bare måneder etter at institusjonene ga sine innspill, og gir i sammendraget en beskrivelse av at regjeringen «med utgangspunkt i en kritisk vurdering av kvalitet vil slå sammen en rekke institusjoner». Noen høyskoler skal slås sammen med universitetene, mens andre slår seg sammen hverandre. Meldingen beskriver konkrete forslag til sammenslåinger, og prosesser som pågår i retning en sammenslåing. Noen kan bestå som i dag, men antallet institusjoner skal reduseres betraktelig. Høgskolen i Hedmark nevnes ikke som en institusjon som må fusjonere med andre. I etterkant av meldingen er følgende sammenslåinger vedtatt og gjennomført med virkning fra 1. januar 2016: Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT).. Norges teknisk naturvitenskapelig universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Gjøvik (HiG). Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nesna (HiNe) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). De private institusjonene Misjonshøgskolen, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Diakonhjemmet høgskole. Høgskolen i Oslo og Akershus har med virkning fra 1. januar 2016 innlemmet NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) og SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) i sin virksomhet. Høgskolene i Volda, Lillehammer og Molde laget i fellesskap en utredning som beskrev en allianse mellom de tre institusjonene som en mulig alternativ modell til en formalisert sammenslåing. Kunnskapsministeren sier i sin tilbakemelding på en slik modell, at et sterkere samarbeid mellom institusjoner vil være et godt bidrag for å heve kvaliteten, og at dette må komme i tillegg til de pågående strukturprosessene. Ministeren viser videre til at strukturmeldingen har ført til at sektoren nå er i endring, og at en rekke sammenslåinger er vedtatt. Han fremhever viktigheten av at øvrige institusjoner vurderer betydningen av disse endringene for dem. Samlet sett avviser departementet alliansemodellen, som et alternativ til fusjon, fordi den ikke gir det nødvendige grunnlag for å foreta de nødvendige prioriteringer. 2

5 Etter rektors vurdering er derfor det eneste reelle alternativet til fortsatt å stå alene, en fusjon med en annen institusjon. VURDERING Det tegner seg nå et helt nytt institusjonslandskap i Norge, og dette har skjedd raskere enn det var grunn til å anta når høgskolen ga sitt innspill. Videre vil en ny 5-årig integrert lærerutdanning etableres fra 2017, ny finansieringsmodell iverksettes fra 2017, og det vil sannsynligvis bli skjerpede krav til både master- og doktorgradsutdanning, samt høyere krav til å kunne oppnå universitetsstatus. Alle disse forholdene tilsier at også Høgskolen i Hedmark bør vurdere sin nåværende og fremtidige posisjon og status i et slikt landskap på nytt. Høgskolen i Hedmark er fortsatt en relativt stor høgskole, med stor bredde i utdanningstilbudet. Samtidig har vi også faglige spisser, med de to PhD-områdene i en særstilling. Vi er sterke på profesjonsutdanninger, og vi har en høy andel førstekompetanse på de fleste fagområdene våre. Publiseringen er høy, både målt samlet og per ansatt. Høgskolen rekrutterer gjennomgående godt til våre studietilbud, og studentene som begynner her har høy tilfredshet med disse tilbudene. I regionen vår er vi en viktig aktør som har tette relasjoner til arbeidsog samfunnsliv, og som tilbyr fleksible utdanninger tilpasset behovene her. I kommunene hvor vi holder til er vi viktige, både som arbeidsplass og fordi svært mange av studentene bosetter seg i disse. Nasjonalt er vi store på oppdragsstudier og forskning. Høgskolen har en profesjonell administrasjon, som bidrar til god økonomistyring og effektiv utnyttelse ressursene våre, noe som ofte hevdes er en utfordring i en flercampusstruktur. Gjennomgående kan vi tilby studenter og ansatte en infrastruktur som hevder seg godt i sektorsammenheng. Høgskolen har for få stipendiater på PhD-områdene våre, og gjennomstrømmingen på enkelte studietilbud er for dårlig. I nasjonal sammenheng bruker mange av våre studenter mindre tid på studiene enn ønskelig. Høgskolen hevder seg ikke når det gjelder internasjonalisering. Innen helsefagene er andelen førstekompetente lav, sammenlignet med andre fagområder. Hvordan vi kan utnytte disse fordelene, og redusere svakhetene, ved å fusjonere, avhenger selvfølgelig av hvem vi eventuelt fusjonerer med. En fusjonsprosess vil uansett medføre store kostnader for partene i fusjonen. En faktor er de rene økonomiske, men det vil også kunne gi stor slitasje på organisasjonen med intern uro og usikkerhet. Kanskje velger ansatte, med viktig kompetanse, av den grunn å forlate høgskolen. Usikkerhetene ved en fusjon kan også gi lavere studenttilfredshet og rekruttering, noe som på sikt kan gi lavere inntekter i en kortere eller lengre periode. Høgskolens visjon om «Kunnskapsutvikling for og med arbeidsog samfunnsliv på vei mot universitet» peker ut to tydelige ambisjoner. Én som innebærer at vi skal bli enda bedre til å samhandle med arbeidsog samfunnsliv. En annen for retningen på høgskolens arbeid med kvalitet, som på sikt skal ligge på et universitetsnivå. Kunnskapsministeren har i flere sammenhenger hevdet at det i fremtiden kan bli vanskeligere for de mindre institusjonene å nå opp i konkurransen om midler som lyses ut nasjonalt og internasjonalt. Institusjonenes relative størrelse kan derfor fremheves som et selvstendig argument for en fusjon. Sammen med Høgskolen i Lillehammer vil høgskolen bli en relativt stor institusjon, større enn flere av de nye universitetene på flere ulike parametere. Institusjonenes faglige spisser kan også ha 3

6 avgjørende betydning for evnen til å nå opp i konkurransen, og disse må hevde seg nasjonalt og internasjonalt. En fusjon vil føre oss nærmere å oppfylle kravene for å bli universitet, det vil kunne styrke PhD-områdene (særlig hvis vi får flere stipendiater) og det kan øke inntektene fra forskning (EU og NFR). En vellykket fusjon vil også styrke vår posisjon som en viktig og stor regional aktør. ANBEFALING Gitt det beskrevne bakteppet er det rektors vurdering at det bør gjennomføres en nærmere analyse (en «mulighetsstudie») knyttet til alternativet med å utvikle en ny og styrket høyere utdanningsinstitusjon i Innlandet. Utredningen skal vurdere fordeler og ulemper knyttet til en mulig fusjon mellom HiL og HH. Det anbefales derfor at styret ber om en nærmere utredning av en slik fusjon. Utredningen bør, etter rektors vurdering, foretas av et eksternt utredningsmiljø. I styremøtet vil innretningen på en slik utredning bli nærmere presentert I perioden etter siste styremøte har det vært avholdt en rekke møter med HiL for å sondere grunnlaget for oppstart av en prosess for å vurdere en mulig fusjon. Til orientering har styret for HiL fattet vedtak der de «ber administrasjonen videreføre arbeidet med å undersøke om det er grunnlag for en nærmere samhandling med Høgskolen i Hedmark». Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 4