Universitetet i Stavanger Styret. Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 98/14 Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren ephortesak: 2014/1657 Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder I denne saken blir det gjort rede for status i arbeidet med ny struktur ved UiS og de andre institusjonene i UH-sektoren. Styret bes ta saken til orientering med eventuelle innspill som kommer fram under styremøtet. Bakgrunn Kunnskapsministeren har bedt UH-institusjonene komme med innspill til arbeidet med framtidig struktur i UH-sektoren. Kunnskapsdepartementet sikter mot å legge fram en strukturmelding før påske. Alle de statlige institusjonene i UH-sektoren har innen fristens utløp gitt tilbakemeldinger til KD. Styret ved UiS gjorde i sak 89/14 følgende vedtak med åtte mot to stemmer: 1. Styret ser fram til drøftelser med IRIS om mer forpliktende samarbeid og vil holde departementet orientert om denne saken. 2. Styret er åpent for fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund, men ønsker å få bedre innsyn i rammevilkårene før UiS innleder forhandlingene. 3. Styret slutter seg til utkast til brev til KD som er lagt fram med de endringer som kom fra i møtet. 4. Styret ber om at funksjonstiden for styret forlenges til 31. desember Videre prosess ved UiS I tråd med UiS-styrets vedtak i US 89/14 har rektor og universitetsdirektør innledet samtaler med IRIS og vil fortsette dialogen i tiden framover. UiS får også utredet konsekvenser våre to institusjoner med ulike eieralternativer i IRIS. Med basis i US 89/14 vil rektor og universitetsdirektør ta kontakt med HSH for drøftelser om innholdet i en dialog med KD for å avklare premissene for fusjon før fusjonsforhandlinger mellom våre to institusjoner innledes. Forslag til vedtak Styret tar saken om status i arbeidet med framtidig struktur i UH-sektor til orientering med eventuelle innspill som kom fram i møtet. Stavanger, 17. november 2014 John B. Møst universitetsdirektør 1/8

2 Universitetet i Stavanger Styret US 98/14: Status i arbeidet med ny struktur i UH-sektoren ephortesak 2014/1657 Møtedato: Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Info-ansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder I denne saken blir det gjort rede for status i arbeidet med ny struktur ved UiS og de andre institusjonene i UH-sektoren. Styret bes ta saken til orientering med eventuelle innspill som kommer fram under styremøtet. Bakgrunn Kunnskapsministeren har bedt UH-institusjonene komme med innspill til arbeidet med framtidig struktur i UH-sektoren. Kunnskapsdepartementet sikter mot å legge fram en strukturmelding før påske. Alle de statlige institusjonene i UH-sektoren har innen fristens utløp gitt tilbakemeldinger til KD. Styret ved UiS gjorde i sak 89/14 følgende vedtak med åtte mot to stemmer: 5. Styret ser fram til drøftelser med IRIS om mer forpliktende samarbeid og vil holde departementet orientert om denne saken. 6. Styret er åpent for fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund, men ønsker å få bedre innsyn i rammevilkårene før UiS innleder forhandlingene. 7. Styret slutter seg til utkast til brev til KD som er lagt fram med de endringer som kom fra i møtet. 8. Styret ber om at funksjonstiden for styret forlenges til 31. desember Tilbakemeldinger til KD fra andre Nedenfor gjengis konklusjoner om sammenslåinger og/eller selvstendighet i tilbakemeldingene fra de andre institusjonene i UH-sektoren: Høgskolen Stord-Haugesund HSH har gjort følgende enstemmige vedtak: For å imøtekomme ønsket om et UH-landskap med færre institusjoner, anbefaler styret ved HSH at det startes fusjonsforhandlinger med UiS. Styret ber rektor starte fusjonsdialog med UiS og avklare premisser for fusjon med våre eiere slik at fusjonsforhandlinger kan startes. Universitetet i Bergen UiB har ambisjoner om å styrke sin posisjon som et internasjonalt forskningsuniversitet og ledende utdanningsmiljøer med høy faglig kvalitet. Strukturelle endringer er bare ønskelig hvis det støtter opp om og legger til rette for flere fremragende fagmiljøer ved UiB og en tydelig videreutvikling av samarbeidet med samfunnslivet. UiB planlegger en rekke tematiske klynger i samarbeid med næringsliv, det offentlige og ulike forsknings- og utdanningsaktører i bergensregionen. Klyngene bygger på geografisk nærhet mellom ulike forsknings- og utdanningsaktører i Bergen, fysisk samlokalisering og med muligheter til å skape fremragende forsknings- og utdanningssamarbeid. Dette gjelder: Science City Bergen (EnTek-bygget) skal samlokalisere næringsliv, ulike forskningsselskaper, gründerorganisasjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I 2/8

3 dette inngår et komplett studiested for samarbeid mellom teknologimiljøene ved UiB, HiB, Havforskningsinstituttet, Christian Michelsen Research (CMR) og andre aktører: Teknologicampus Bergen som en del av Science City Bergen. Tilsvarende studiested for helse aktualiseres gjennom planene om å samle de helsefaglige miljøene i Bergen: Helsecampus Bergen på Årstadvollen. Aktuelle partnere er Folkehelseinstituttet, Uni Helse, Bergen kommune, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, BTO, HiB og UiB. Media City Bergen (MCB) er etablert og skal samlokalisere TV2, Bergens Tidende, Bergensavisen, NRK, Vizrt og medieutdanningen ved UiB fra Visjonen er å bli et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling på mediefeltet. Havforskningsinstituttet, UiB og en rekke andre nasjonale aktører ønsker å samlokalisere sine marine infrastrukturer og forskningsgrupper og etablere en ledende forsknings-, undervisnings-, forvaltnings- og næringsklynge. UiB og HI har i 2014 utarbeidet en handlingsplan for havbyen Bergen. Forskningsinstituttene Uni Research og CMR er hel-/deleid av UiB. I tillegg er UiB en av stifterne av Nansensenteret i Bergen. Disse foreslås sammenslått til ett slagkraftig aksjeselskap. Målet er å få etablert et internasjonalt konkurransedyktig forskningsinstitutt i overgangen mellom universitet og marked. I tillegg vil UiB ha dialog om en ytterlig samordning mellom institusjonene i Bergen som har en internasjonal markant profil og faglig komplementær virksomhet: Institusjonell dialog om et tettere samarbeid mellom NHH og UiB. Vurdere nye samarbeidsformer som vil kunne heve den faglige kvaliteten, styrke posisjonen internasjonalt, legge til rette for flere eksellente fagmiljøer og videreutvikle institusjonenes rolle overfor næringslivet og offentlig sektor. Institusjonell dialog med utgangspunkt i eksisterende samarbeidsavtale mellom Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved UiB. Dialogen baseres på et faglig samarbeid innenfor skapende og utøvende kunstfag. Et tydelig samarbeid vil kunne styrke både studiene og det kunstneriske utviklingsarbeidet ved kunstfagene i Bergen og legge til rette for en kunst- og kulturklynge i samarbeid med offentlige og private aktører. Vurdere om i hvilken grad et kunstnerisk fakultet ved UiB eller andre samarbeidskonstellasjoner vil kunne styrke kvaliteten innenfor de aktuelle fagområdene. UiB mener at UH-nett Vest skal fortsette som et styrket nettverk av selvstendige institusjoner og med et mer formalisert strukturert samarbeid innen særlig lærerutdanning, teknologi, helse, omsorg og sosialfag for å styrke og sikre profesjonsutdanningene på Vestlandet. UiB imøteser en nærmere dialog med KD om videre konkretisering av scenariene skissert ovenfor. Handelshøyskolen i Bergen NHH ønsker å fortsette som en selvstendig institusjon og være et nasjonalt flaggskip innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. NHH vil, gjerne i samarbeid med andre institusjoner, bidra til utvikling av løsninger innen nasjonale undervisningsleverandører og nasjonalt kvalitetssikring og nasjonal forskerutdanning hvis KD ser det som et interessant spor. Dette vil delvis kreve nye 3/8

4 finansieringsmodeller. NHH kan videre være åpen for strukturelle løsninger som innebærer at NHH utdanner en større andel av siviløkonomer i framtiden. Her er imidlertid grundigere utredninger påkrevd. Kunst- og designhøgskolen i Bergen KHiB sier at to modeller er aktuelle for videre dialog: 1) Bergen University of Arts en selvstendig institusjon med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning. I dette kan andre kunstutdanninger med tilsvarende mål, som Griegakademiet, inkluderes forutsatt at det bringes inn fullfinansierte studieplasser slik disse er definert i KDs finansieringsmodell 2) Kunstnerisk fakultet med KHiB og Griegakademiet innen UiB Høgskolen i Bergen HiB har gjort følgende enstemmige vedtak: HiB ønsker å videreutvikle sin faglige profil som er profesjons- og arbeidslivsrettet. Vårt langsiktige mål er å bli et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Styret ser to alternative veier for å realisere dette: Fusjon mellom høgskoler på Vestlandet med mål om å etablere et profesjonsuniversitet med HSH, HiSF og HiVo som aktuelle fusjonspartnere Fusjon mellom HiB og UiB. En slik fusjon kan også inkludere andre høgskoler i regionen Høgskolen i Sogn og Fjordane HSF har vedtatt å fortsette som selvstendig høgskole. Høgskolen i Volda HiVo vil enten fortsette som selvstendig høgskole eller bli slått sammen med de andre høgskolene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane om myndighetene ser seg mest tjent med sistnevnte alternativ. Høgskolen i Molde HiM, som er en vitenskapelig høgskole i logistikk, ønsker å fortsette som selvstendig høgskole eller, om myndighetene ønsker det, bli del av en større vitenskapelig høgskole på Nordvestlandet bestående av HiM, HiVo, HiÅ og eventuelt også HSF. Høgskolen i Ålesund HiÅ har vedtatt at disse uprioriterte alternativer skal utredes og konkretiseres videre: fusjon med NTNU basert på satelittmodell og fusjon med HiM, HiVo og HSF. Dette skal skje gjennom en aktiv dialog med KD, de berørte institusjonene og andre interessenter. NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU vil utrede følgende tre alternativer før endelige beslutninger tas: NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag Styret ber om at rektor setter i gang et utredningsarbeid i samarbeid med HiST der det skal beskrives mulige faglige gevinster og faglige utfordringer ved å slå sammen institusjonene. En slik fusjon kan særlig gi muligheter for å realisere strategisk profil innen utdanningsområdet. Det vil være en forutsetning at finansiering av de to sammenslåtte institusjoner samlet sett ikke blir svakere enn i dag. NTNU som del av et nasjonalt flercampusuniversitet 4/8

5 For å utvikle sin nasjonale rolle, særlig innen teknologi, bør NTNU utvikle tettere samarbeid med høgskoler og universiteter over hele landet. Ett alternativ kan være en fusjon mellom NTNU og de fire høgskolene i Gjøvik, Narvik, Ålesund og Sør-Trøndelag. Andre mulige sammenslåinger eller former for tettere samarbeid med flere høgskoler og universiteter bør utredes videre i et samarbeid med alle aktuelle institusjoner. Styret forutsetter at KD tar ansvar for videre utredninger om faglig kvalitetsutvikling for høgskolene og universitetene på teknologiområdet, i nært samarbeid med NTNU. NTNU videreutvikles uten sammenslåinger med andre statlige universiteter og høgskoler Styret ber om at beslutningsgrunnlaget også inkluderer en modell som ikke innebærer en sammenslåing med andre statlige universiteter og høgskoler, men som inkluderer pågående endringsprosesser. Høgskolen i Sør-Trøndelag HiST har vedtatt følgende prinsipper og veivalg for HiST: a) Med basis i høgskolens posisjon, størrelse og resultater kan HiST fortsatt være en selvstendig institusjon b) HiST er positiv til og ser gevinster ved en sammenslåing med NTNU. I et samfunnsmessig perspektiv kan også HiNT inngå i en slik fusjon. c) HiST vil fraråde fisjoner av enkelte enheter ved høgskolen til andre læresteder d) Styret ser ikke at en fusjon med HiNT alene vil føre til kvalitetsheving i utdanning, forskning og kunnskapsdeling eller til mer effektiv ressursutnyttelse for HiST Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT har utredet tre modeller som vil ivareta og styrke HiNT som regional aktør i Midt-Norge. De vurderer at alle alternativene vil imøtekomme KDs forventinger til sektoren og til HiNT spesielt: a) HiNT som selstendig institusjon b) Fusjon med HiST c) Fusjon med UiN Universitetet i Nordland UiN vil fusjonere med høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna. Etter initiativ fra HiNT er det etablert kontakt for å avklare fusjon som en mulighet. Kontakten vil fortsette i den videre strukturprosessen for å se på grunnlaget for at HiNT kan være en del av et nytt universitet i 2020 som består av høgskolene i Nesna, Narvik, Harstad og Nord-Trøndelag. Høgskolen i Nesna HiNe vil primært fortsette som selvstendig institusjon. Dette vedtaket ble gjort med sju mot fire stemmer i styret. Siden det alternativet ikke synes mulig i dag, vil HiNe gå i forhandlinger med UiN. HiNe avviser ikke en sammenslåing med UiT, men vil foreløpig ikke aktivt forfølge dette alternativet. Høgskolen i Narvik HiN har fått utsettelse til 10. desember for å sende inn sin vurdering til KD. Høgskolen i Harstad Styret ved HiH har med seks mot fem stemmer vedtatt at det største potensialet for å kunne realisere oppdraget fra KD, er gjennom et tettere og mer formalisert samarbeid, og på sikt en fusjon, med UiT. 5/8

6 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet UiT fusjonerte i 2009 med Høgskolen i Tromsø og i 2013 med Høgskolen i Finnmark. UiT er positiv til en sammenslåing med HiN (særlig med teknologimiljøet) og vil også være positiv til andre institusjoner som ønsker samtaler om fusjon. Samisk høgskole Kunnskapsministeren har i brev av bekreftet at departementet ikke legger opp til å slå Samisk høgskole sammen med andre institusjoner. Universitetet i Agder UiA har ingen planer om sammenslåinger. Mange prosesser pågår i Norge, og styret ved UiA følger utviklingen nøye. UiA vil følge opp initiativer som er tatt, og ta videre nye initiativ der de finner det nødvendig. UiA-styret setter pris på KDs invitasjon til videre dialog. Høgskolen i Telemark HiT mener at en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner best vil kunne ivareta de ambisjonene som regjeringen har signalisert for høyere utdanning og forskning. Innenfor en slik struktur ser HiT en fusjon med HBV som det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt. HiT mener at dersom strukturreformen skal bygge på prinsippene om likeverdighet, likebehandling og like konkurransevilkår, kan ikke ulike organisatoriske modeller leve side om side gitt dagens rammevilkår. Regjeringen bør velge en nasjonal hovedmodell for den framtidige organiseringen av høyere utdanning. Dersom regjeringen ikke velger en modell basert på regionalt forankrede institusjoner, mener HiT at en modell med landsdelsuniversiteter vil gi bedre forutsetninger for å ivareta regionale hensyn enn en modell med nasjonale flercampus breddeuniversiteter. Innenfor en modell med landsdelsuniversiteter, vil en sammenslåing mellom HiT, HBV, HiG og HiOA kunne vurderes som et aktuelt alternativ. Høgskolen Buskerud og Vestfold HBV mener at innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner, ser HBV en fusjon med HiT som det mest aktuelle alternativet på nåværende tidspunkt. HiG har som sekundær prioritering å inngå i en sammenslåing knyttet til en regionalt forankret institusjon. HBV, HiT og HiG er enige om at en sammenslåing mellom de tre virksomhetene kan være en aktuell løsning dersom HiGs primære prioritering ikke realiseres. Dersom regjeringen ikke velger en modell basert på regionalt forankrede institusjoner, mener HBV at en modell med landsdelsuniversiteter vil gi bedre forutsetninger for å ivareta regionale hensyn enn en modell med nasjonale flercampusuniversiteter. Innenfor en modell med landsdelsuniversiteter, vil en sammenslåing mellom HBV, HiT, HiG og HiOA kunne vurderes som et aktuelt alternativ. Dersom regjeringen velger en nasjonal modell der det åpnes for nasjonale flercampusuniversiteter, vurderer HBV det slik at en fusjon med HiT er mindre aktuell. HBV ønsker da i stedet å bli en del av en slik struktur. Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA er resultat av fusjon mellom HiO og HiA og forskningsinstituttene AFI og NOVA og ønsker ingen ny fusjon. HiO vil arbeide videre med sin egen strategi om å bli et ledende profesjonsuniversitet. De mener at strukturmeldingen bør åpne for at høgskolene igjen kan søke universitetsstatus etter gitte kriterier. Kriteriene bør fastsettes i strukturmeldingen. 6/8

7 HiOA ønsker å ha en nasjonal rolle for profesjonsutdanningene og profesjonsfaglig forskning og mener at dette kan konkretiseres ved at HiOA får ansvar for et nasjonalt kunnskapssenter for profesjonsfaglig forskning og et nasjonalt nettverk for profesjonsfag. HiOA mener videre at arbeidsdeling kan være et vel så viktig virkemiddel som sammenslåinger for å øke kvaliteten på studietilbudet i regionen. Universitetet i Oslo UiO ser det som lite hensiktsmessig å utvide deres bredde gjennom fusjoner med andre institusjoner. De ønsker en vurdering av hvordan Simula på Fornebu og Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) bør knyttes nærmere til UiO og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Simula er et forskingslaboratorium for grunnleggende forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AHO mener de kan nå sine strategiske mål ved å stå alene. Men de foreslår at de videreutvikler seg som et spesialisert universitet (vitenskapelig høgskole) sammen med KHiO og NMH. De mener at dette vil bli et nasjonalt kraftsenter for kunst-, musikk-, design- og arkitekturfag. Kunsthøgskolen i Oslo KHiO ønsker primært å utvikle seg som selvstendig institusjon. Sekundært kan KHiO se for seg å inngå som fundament i et nytt kunstfaglig universitet (University of the Arts), der NMS, AHO og Filmskolen ved HiL inngår. De mener en slik konstruksjon samler hele bredden av kunstfagene og vil ha potensial til å bli landets sterkeste fagmiljø innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Norges musikkhøgskole NMH konkluderer med at NMH videreføres som selvstendig institusjon. Norges idrettshøgskole NIH ønsker å videreføres som selvstendig institusjon. Norge miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU har ikke kapasitet til å gjennomføre nye fusjonsprosesser i inneværende styreperiode, men utelukker ikke at arbeidet med å utvikle kvalitet og konkurransekraft vil aktualisere ytterligere strukturendringer som vil berøre NMBU i årene deretter. Høgskolen i Gjøvik HiG-styret ser at en fusjon med NTNU som sentral hovedaktør best underbygger høgskolens visjon og ambisjon for Styret ser også tre andre hovedgrep som aktuelle. Disse alternativene har ikke en prioritert rekkefølge, da mulige strukturendringer ellers i landet vil påvirke disse alternativenes innbyrdes prioritering. Alternativene, som vil kreve videre utredning, er: Utvikle en nasjonal hovedaktør sammen med andre UH-partnere innen profesjonsutdanning Utvikle en geografisk samling av høyere utdanning i regionen som en nasjonal hovedaktør innen innovasjon i offentlig sektor Utvikle HiG til en vitenskapelig høgskole innen bærekraft og sikkerhet Høgskolen i Lillehammer HiL-styret mener at en fusjon mellom HiL og HiG vil gi faglige synergieffekter, styrke kvaliteten på forskning og utdanning og forbedre kompetansetilgangen i regionen. Hvis en fusjon med HiG ikke kan realiseres, mener styret at HiL bør videreutvikles innenfor nåværende institusjonelle ramme. 7/8

8 Høgskolen i Hedmark HiHM ønsker å utvikle seg som selvstendig institusjon fram mot Høgskolen i Østfold HiØ mener de er i stand til å fortsette som selvstendig institusjon. De private institusjonene er ikke omfattet av strukturreformen i denne omgangen, men noen av dem har kommet med innspill, bl.a. Misjonshøgskolen i Stavanger. MHS ser potensial for en videre arbeidsdeling (religionsstudier) og synergier (gjennom kobling av fagområder i felles forskningssatsinger, videreutdanningstilbud m.m.) med UiS. MHS ønsker fortsatt å være en vitenskapelig høgskole og er i dialog med Diakonhjemmet høgskole om et utvidet samarbeid, eventuelt en fusjon. Det har også kommet innspill fra andre interessenter. Alle innspill kan leses på KDs internettside. Videre prosess ved UiS I tråd med UiS-styrets vedtak i US 89/14 har rektor og universitetsdirektør innledet samtaler med IRIS og vil fortsette dialogen i tiden framover. UiS får også utredet konsekvenser for våre to institusjoner med ulike eieralternativer i IRIS. Med basis i US 89/14 vil rektor og universitetsdirektør ta kontakt med HSH for drøftelser om innholdet i en dialog med KD for å avklare premissene for fusjon før fusjonsforhandlinger mellom våre to institusjoner innledes. Forslag til vedtak Styret tar saken om status i arbeidet med framtidig struktur i UH-sektor til orientering med eventuelle innspill som kom fram i møtet. Stavanger, 17. november 2014 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør 8/8