Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren KHiB informasjonsmøte

Transkript

1 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren KHiB informasjonsmøte

2 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. Kunnskapsdepartementet ba om innspill fra institusjonene. Høst 2014: Prosess ved KHiB i avdelinger, ledelse, styret : Innspill fra KHiB til Kunnskapsdepartementet : Stortingsmelding 18 ( )

3 Regjeringen Kunnskapsdepartementet (KD) KHiB ved styret

4 Spørsmål til institusjonene fra Kunnskapsdepartementet våren 2014: Vurdere hvor dere ser deres plass i et landskap med færre institusjoner Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing?

5 Meld. St. 18 ( ) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

6 Høgskolereformen 1994: 98 høyskoler à 26 KHiB og KHiO etablert i 1996 NOU 2008:3 (Stjernøutvalget) Ganske bred enighet om situasjonsbeskrivelsen Motstand mot samling i 8-10 universitet SAK: stimulering til Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon Har ført til noe samarbeid og noen sammenslåinger (1.5 Strukturinitiativ i norsk UH-sektor de siste tiårene, s. 14)

7 Målene med strukturreformen Utdanning og forskning av høy kvalitet Robuste fagmiljøer God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Regional utvikling Verdensledende fagmiljøer Effektiv ressursbruk (2.1, s. 16)

8 Utfordringer Mange små fagmiljøer tilbyr de samme utdanningene Svak rekruttering og små studentkull For lave ambisjoner på studentenes vegne Fagpersonalet har for lav kompetanse Svak gjennomføring og lave kandidattall Stor variasjon i karaktersetting Mange og sårbare forskingsmiljøer Lav publisering Lave eksterne forskningsinntekter Mange doktorgradsutdanninger, men med få kandidater Svak internasjonal deltakelse Utfordringer for profesjonsfagene (3, Utfordringer i UH-sektoren, s. 26)

9 Nytt landskap 3 kategorier se kart 1. Sammenslåinger Fra 14 til 5 institusjoner 2. Sammenslåinger som vil utredes Fra 5 til 2? (og 4 til 1 private) 3. Framtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier 13 institusjoner

10 Kvalitetskriterier for strukturelle endringer DBH, Studiebarometeret, KD tilstandsrapport og styringsdialoger Andel årsverk i førstestillinger (prof/førsteamanuensis) Søkning studieplasser Gjennomføring studier Studentenes tidsbruk (anslag time/uke) Ansattes publisering (alternativ: KU offentliggjøring) Eksterne forskningsinntekter Størrelse på doktorgradsutdanningene Internasjonal orientering Samspill og samarbeid Andre relevante forhold (4.2, s. 46)

11 Tiltak fra regjeringen Sammenslåing av institusjoner Dialog med de som KD mener ikke bør fortsette alene og med de som de evt. bør slå seg sammen med Utgangspunkt i kvalitetskriteriene Prosess for arbeidsdeling i profesjonsrettet forskning Forskningsbasert evaluering av resultater av sammenslåing Skjerpede krav til opprettelse av MA og ph.d.program Igjen mulighet til å søke opprykk institusjonskategori Skjerpede krav til akkreditering universitet og vit. hs. Stortingsmelding om utdanningskvalitet 2017 Indikatorer for kvalitet? NOKUT: mer av målrettet tilsyn Mindre akkreditering av programmer

12 Hva med KHiB?

13 KHiBs svar oktober 2014 to likestilte alternativer (enstemmig fra styret) Bergen University of the Arts en selvstendig institusjon med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning Et kunstnerisk fakultet UiB med hovedformål kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning med KHiB og Griegakademiet

14 Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i dialog om hvordan man kan få bedre synergier mellom fagmiljøene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. (4.5.5 Andre prosesser, s. 51)

15 Oslo KD vil be AHO, KHiO og NMH om å utrede mulige gevinster av en konsolidering av de kunstfaglige institusjonene i Oslo. (4.5.5 Andre prosesser, s. 51)

16 Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (2017). Meldingen vil ha som utgangspunkt en universitets- og høyskolesektor med større institusjoner og fagmiljøer. (1.3, s. 13)

17 Samarbeid med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv er sentralt i samfunnsoppdraget til alle universiteter og høyskoler. Samtidig må institusjonene ha utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans for å være foretrukne samarbeidspartnere for arbeidslivet og evne å bidra til regional og nasjonal utvikling. Alle institusjonene skal forske og tilby FoUbasert utdanning. (2.1.4 Regional utvikling, s. 19)

18 Mange fagmiljøer er for små til å forfølge viktige forskningsspørsmål og for små til å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. (3.3 Mange og små sårbare forskningsmiljøer, s. 30) Regjeringens utgangspunkt er ikke at større nødvendigvis er bedre, men at det er viktig å ha institusjoner hvor fagmiljøene er over en kritisk minstestørrelse. [ ] For å løse de store samfunnsutfordringene kreves økt tverrfaglighet. (4.1 Tiltak for økt kvalitet, s. 43)

19 Med de store prosessene for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning som regjeringen har satt i gang, er det et langsiktig mål at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de kan ha alle faglige fullmakter. (4.4 Institusjonskategorier og faglige fullmakter, s. 48)

20 Styring og ledelse Flerårig kontrakt mellom KD og institusjon? Utvikling, kvalitet, profil Ekstern styreleder, ansatt rektor Styret kan velge å videreføre valgt rektor Ingen av styremedlemmene representerer bestemte interesser eller grupper Fire eksterne i styret, oppnevnes av KD Numeriske varamedlemmer Mer effektiv administrasjon Arbeidsgruppe KD-UHR strategi for IKT og nye løsninger ( , s. 65)

21 KHiB prosesser Utredning KHiB UiB i gang fra april 2015 Overordnet fase 1 til 7. september Eventuelt en fase 2 mer faglig detaljert Avdelingene er bedt om innspill nå Internt informasjonsmøte i dag På sakskartet i alle ledermøter, følger linjen Styresak 18. juni og 17. september Seminar faglig ansatte august 2015 Oppstart ny strategiprosess KHiB høst 2015 KHiB ber KD fullføre akkrediteringsprosessen som vitenskapelig høgskole Nybygg innflytting 2017

22 Utredning KHiB UiB Utreder to alternativ for fellesskap KHiB - GA: - Bergen University of the Arts - Et kunstnerisk fakultet ved UiB Design KHiB Kunst KHiB Utøvende musikk Griegakademiet Musikkterapi? Musikkvitenskap? PPU?

23 En eventuell sammenslutning skal ha kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning som sentralt fokus. Fremtidsrettet organisasjon i nytt landskap Faglige gevinster Større, ikke mindre synlighet Bygger på nåværende strategiske mål Ikke samlokalisering Resultat står åpent

24 Arbeidsgruppen fase 1 Anne Lise Fimreite prorektor UiB Margareth Hagen dekan HF UiB Frode Thorsen instituttleder Griegakademiet UiB Tore Tungodden fungerende assisterende universitetsdirektør UiB Gerd Tinglum rektor KHiB Johan Sandborg prorektor KHiB Cecilie Ohm høgskoledirektør KHiB Nina Malterud seniorrådgiver KHiB

25 KHiB styrevedtak ) Styret tar presentasjonen av stortingsmelding om fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren til foreløpig orientering. Styret tar også til orientering planer for det videre strukturarbeidet. 2) Styret gir rektor og direktør fullmakt til å sette sammen KHiBs representasjon i arbeidsgruppen. 3) Styret gir rektor og direktør fullmakt til å utarbeide mandat for fase 1 av arbeidet. 4) I styremøtet 18. juni ønsker styret en gjennomgang av mandat og sammensetning av arbeidsgruppen. Videre ønskes status for arbeidet i fase 1 og eventuelle planer fase 2.

26 UiB styrevedtak Styret imøteser et forslag om hvordan man kan få bedre synergier mellom fagmiljøene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet - Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen. 2. UiB fremste strategiske grep for økt samarbeid vil være etablering av kunnskapsklynger. 3. Styret ber om å bli forelagt en plan for å styrke samarbeidet med Høgskolen i Bergen, med særlig vekt på helse, teknologi og lærerutdanning

27 Fra strukturmeldingen: Høyere utdanning må forberede studenter på arbeidsoppgaver som ennå ikke finnes, teknologier som ennå ikke er oppfunnet og problemer vi ennå ikke vet vil oppstå. Studentene må derfor utvikle evne til kreativitet og problemløsning, kritisk tenkning og utøvelse av faglig skjønn. De må forstå komplekse sammenhenger, tilegne seg ny kunnskap og evne å arbeide på tvers av fagområder. Et mer flerkulturelt samfunn vil kreve nye løsninger og ny kompetanse. (1.3 Høyere utdanning og forskning av god kvalitet, s. 11)