Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanningene

Transkript

1 Norsk mal: Startside Universitets- og høgskolerådet Fagstrategisk enhet for helse- og Ekspedisjonssjef Toril Johansson

2 Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Kontaktkonferansen januar

3 Statsrådens sjupunktsprogram for høyere utdanning og forskning Langtidsplan for høyere utdanning og forskning Verdensledende utdannings- og forskningsmiljøer EUs forskningsprogram Horisont 2020 Kompetanse, rekruttering og karriere Lærerutdanning Gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Struktur i universitets- og høyskolesektoren 3

4 Stortingsmelding om struktur Utdanning og forskning av god kvalitet i robuste fagmiljøer som ufravikelig krav Bakgrunn - samfunnsbehov Høykostland Velferdsstatens utfordringer Kunnskap for globale utfordringer Demografi Søkning 4

5 Premisser for strukturgjennomgang Tilgangen til høyere utdanning skal ikke svekkes, men bruke mulighetene den teknologiske utviklingen gir Utdanning og forskning av god kvalitet i robuste fagmiljøer som ufravikelig krav Administrasjon med kapasitet og kompetanse til å støtte opp under utdanning og forskning Styrer med ansvar for kjerneoppgavene og samfunnsoppdraget i regionen, i tillegg til den strategiske rollen og kontrollfunksjonen. Ikke en diskusjon om studiesteder, men om institusjoner 5

6 Virkemidler for kvalitet, robusthet, effektivitet Reelle ambisjoner - vilje til omprioritering Kultur for kontinuerlig forbedring Strukturerende virkemidler Institusjonsstruktur SAKS Mulige grep for akademisk standard- nasjonal eksamen i fag med rammeplan benchmarking felles evaluering av utdanning og forskning 6

7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Overordnede mål: 1. Konkurransekraft og innovasjonsevne 2. Samfunnsutfordringer 3. Fremragende fagmiljøer i forskning og høyere utdanning Langsiktige prioriteringer: 1. Hav 2. Klima, miljø og miljøvennlig energi 3. Muliggjørende teknologier 4. Bedre og mer effektive offentlige tjenester 5. Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 6. Verdensledende fagmiljøer 7

8 Helse- og velferdstjenesten Helse- og velferdstjenesten trenger kunnskap og innovasjon som kan gi bedre kvalitet og effektivitet i tjenester Økt behov for helsepersonell i framtiden Dette krever godt samarbeid med UHsektoren 8

9 Helse- og En bærebjelke for velferdssystemet Kandidater med riktig og god nok kompetanse Utenfraperspektivet tjenestenes og brukernes behov Godt og systematisk samarbeid med tjenestene Forsknings- og utdanningsledelse Gjøre ting forskjellig, lære av hverandre bruke arenaene 9

10 Status norsk UH-sektor - forskning Økt publisering, mer internasjonalt orienterte forskere Flere doktorgrader enn noensinne Men: kvantitet heller enn kvalitet? Manglende gjennomslagskraft Lav deltagelse i EUs rammeprogram Mange små og svake fagmiljøer: «The research [ ] was fragmented, without a sufficiently clear focus and sometimes without appropriate methodological consideration, which resulted in superficial results. 10

11 Utfordring til UH-sektoren: Struktur og ambisjoner Er dagens struktur tilpasset ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon som bidrar til å løse de globale utfordringene og dekker samfunnets kompetansebehov innenfor kostnadseffektive rammer? 11

12 Utfordring til UH-sektoren: Internasjonale tendenser Flere nærliggende land konsentrerer sine ressurser til forskning og høyere utdanning og gjennomfører strukturendringer hva betyr det for Norge? 12

13 Utfordring til UH-sektoren: Svak søkning til utdanninger Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Tilbys like utdanninger for mange steder? Ved rekrutteringsproblemer, lave studenttall og demografiske forhold hvilken plass skal institusjonen ha i den framtidige strukturen for høyere utdanning? 13

14 Utfordring til UH-sektoren: Lavt antall kandidater Hvor mange kandidater må utdannes ved institusjonen/utdanningen for at den skal ha en viktig funksjon med hensyn til å bidra til å dekke arbeidsmarkedets behov? Hvor lave kandidattall er forenelig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? Bør små mastergradstilbud samles på noen utvalgte høyskoler for å sikre at studentene inngår i et fagmiljø? 14

15 Utfordring til UH-sektoren: Store spørsmål og små forskningsmiljøer i profesjonsfagene Hvordan kan vi organisere forskning på store samfunnsutfordringer som for eksempel aldring og omsorg, når forskningen i aktuelle profesjonsfag er nærmest enmannsforetak? Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? Hvordan kan vi sikre at profesjonsutdanningene er FoU-baserte? 15

16 Utfordring til UH-sektoren: Små doktorgradsutdanningsmiljøer Hvordan kan vi sikre at ph.d-studenter inngår i større fagmiljøer enn hva som er tilfelle ved mange av de nye doktorgradsgivende institusjonene i dag for å sikre høy kvalitet og bedre gjennomstrømming? 16