Utfordringer for sektoren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utfordringer for sektoren"

Ole Mathisen
7 år siden
Visninger:

1 Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH

2 Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser og dimensjonering Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Mål- og resultatstyring Forskningsmeldingen innspill og oppfølging Forskerrekruttering og stipendiatstillinger Langsiktige rammevilkår Oppsummering sentrale utfordinger

3 Framsynsanalyse et lengre perspektiv Som et bakteppe for UHRs strategiske arbeid har vi utarbeidet et forprosjektet til framsynsanalyse som ser på langsiktige trender og utviklingstrekk. Temaene som drøftes er: Næringslivets og samfunnets behov for kompetanse Teknologisk utvikling Forskning, forskningens betydning, forskningsresultater Diversitet struktur profil Globale utfordringer og globalisering Norges (spesielle) rolle i verden Budsjettutfordringer/rammebetingelser Rekruttering av studenter og personale

4 Noen føringer for UHRs strategi Noen forventete hovedutfordringer i strategiperioden: Yngrebølgen/utdanningsbølgen og livslang læring Innovasjon og samhandling med brukere samfunnskontrakt Globale utfordringer ( klima, miljø, ressurser etc) Globalisering (mobilitet, samarbeid, konkurranse) SAK strukturendringer og faglig samarbeid IKT og framtidens læringsformer Autonomi, handlingsrom og avbyråkratisering Tverrfaglighet samarbeid på tvers av fag og institusjonsgrenser Hovedspørsmål i strategiarbeidet: Hva skal være UHRs rolle i forhold til disse utfordringene? Hvordan skiller denne seg fra institusjonenes rolle?

5 UHR strategi Mål for perioden å bli en enda sterkere faglig og politisk drivkraft i utviklingen av samspillet mellom UH-institusjonene og andre samfunnsaktører å oppnå større gjennomslagskraft for verdien av kunnskap og kompetanse, og for universiteters og høyskolers interesser å gi effektive tjenester av høy kvalitet til medlemsinstitusjonene

6 Styrets arbeid Styret skal Sikre at UHR fungerer godt i henhold til vedtekter og strategi Sikre at hovedmålene i strategien følges opp og realiseres Samspillet mellom UH-sekoren og andre samfunnsaktører Gjennomslagskraft Tjenesteyting overfor medlemsinstitusjonene Bidra til godt samspill mellom de ulike enhetene i UHRsystemet og med medlemsinstitusjonene Sikre god dialog med myndighetene, spesielt KD Representerer UH-sektoren i internasjonale organer Være UHRs talsrør utad

7 Noen viktige styresaker det siste året Statsbudsjettsaker Innspill til budsjett 2013 Reaksjoner på budsjett 2012 Møter med andre sentrale aktører KUF-komiteen Hovedstyret i Forskningsrådet SIU, NOKUT osv. Møter med fagstrategiske enheter i UHR Reaksjoner og oppfølging av sentrale saker Eksempel: Velferdsstatens yrker Innspill til viktige saker Eksempel: Forskningsmeldingen Egne initiativ og utredninger Eksempel: Behovet for stipendiatstillinger Internasjonalt samarbeid

8 Budsjett 2012 UHRs innspill: Forskning som hovedprioritet Økning av potten til RBO Styrking av FRIPRO Forskerrekruttering Forskningsfondet - infrastruktur Utdanning med utgangspunkt i den opptrappingen som er i gang, er det viktig å Ha fokus på utdanningskvalitet Styrke samspill mellom utdanning og forskning Vurdere behovet for flere studieplasser løpende Studiefinansiering og studentboliger UHRs reaksjon på faktisk budsjett: Traust og ambisjonsløst budsjett

9 UHRs budsjettinnspill 2013 Framtidens kunnskapssamfunn krever økt satsing på forskning og høyere utdanning. Innspill med tre hovedprioriteringer: Strategisk styring handlingsrom og forskningskvalitet Forskningsrekruttering stipendiat og postdoktorstillinger Forskningsbasert utdanning utdanningskvalitet Men allerede igangsatte initiativ må også følges opp: Utstyr og store satsinger (etter forskningsfondet) Fri prosjektstøtte Bygg og infrastruktur SAK Faktisk budsjett: Kommer 8. oktober

10 Studieplasser og dimensjonenering Fra UHRs side har vi i budsjettinnspillene lagt vekt på At antall studieplasser må økes tilstrekkelig til å møte de store behovene At «kritiske områder» dekkes At en betydelig andel av de nye studieplassen må være «frie» i den forstand at institusjonene selv kan bestemme hvor behovet er størst og fordele plassene dit At studieplassene må være finansiert på en slik måte at økningen ikke går på bekostning av kvaliteten Fullfinansiering Behov for styrket infrastuktur Andre investeringsbehov? 10

11 SAK noen refleksjoner fra UHR Utviklingen i institusjonsstrukturen i Norge fremstilles ofte svært enkelt og ensidig av typen Hvor mange universiteter skal vi ha? Hvem skal bestemme dette? Statlig styring eller fullstendig «frislipp»? Vi trenger en mye mer nyansert og reflektert debatt. Målet med alle SAK-prosesser må være å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og gjøre institusjonene mer robuste og bærekraftige Hvordan det målet nås kan variere fra institusjon til institusjon 11

12 Struktur og organisering UHR har ikke et felles syn på de faktiske SAK-prosesser som foregår, men det er stor grad av enighet om noen sentrale premisser: At mangfold og diversifitet i sektoren er viktig At hver institusjon må utvikle sin egenart og sin styrke At målet med de prosesser som foregår må være å styrke kvaliteten på høyere utdanning og forskning At høyskolene spesielt ønsker å gjøre profesjonsutdannelsene og derved profesjonsutøvelsen bedre Og at SAK-prosesser er også langt mer enn fusjoner Faglige SAK-prosesser (samarbeid på fagområder nasjonalt og internasjonalt) Ledelsesutvikling, etc. 12

13 Faglige SAK-prosesser Hvorfor? For å sikre nasjonalt tilbud på viktige områder For å sikre kritisk masse og bærekraftige fagmiljøer For å sikre høy kvalitet og god ressursutnyttelse Og for å vise at SAK er viktig og relevant også for store og sterke institusjoner UHRs rolle UHRs ulike råd og utvalg spiller en sentral rolle i å utvikle fagstrategisk samarbeid og koordinering på tvers av institusjonene innen bl.a. Fagspesifikt samarbeid Ledelse og lederopplæring Effektiv styring og ressursutnyttelse 13

14 Mål- og resultatstyring Sterkt ønske om å forenkle målstyring og rapportering dette var bl.a. et viktig tema i Handlingsromgruppens innstilling KD har utviklet ny og enklere målstruktur, men færre sentrale sektormål og større «frihet» for institusjonene til å utarbeide egne mål. Den nye målstrukturen er enklere, og gir bedre rom for vektlegge institusjonsspesifikke forhold Men den nye modellen stiller store krav til institusjonene for å utvikle sine egne mål og styringsparametre UHRs rolle: Har vært sentrale i referansegruppe for utviklingen av ny målstruktur og styringsparametre

15 Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapserklæringen Felles innspill fra 11 viktige organisasjoner og aktører Mer samspill: Forskning, utdanning og innovasjon skal ses i sammenheng. Høyere kvalitet: Vi må satse enda sterkere på kvalitet for å få mer ut av økt innsats. Større investeringer i kunnskap: Investeringene til forskning fra det offentlige og næringslivet må løftes vesentlig. Mer langsiktighet: Forskningens langsiktige karakter betyr at vi må ha langsiktig politikk, og en langsiktig, forpliktende opptrapping av finansieringen. Flere gode forskere: Norge må utdanne flere til forskning, og forskning må bli mer attraktiv som karrierevei.

16 Forskerrekruttering Etterspørsel etter og tilbud av Stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020 UHR tok i 2011 initiativ til en felles utredning mellom KD og UHR om behovet for nye stipendiatstillinger Rapporten som kom i februar 2012 viser Nødvendig årlig vekst i stipendiatstillinger på Betydelige forskjeller mellom fagområder Størst behov for vekst i mat-nat og teknologi Minst behov for vekst (men fremdeles behov) i humaniora og samfunnsvitenskaplige områder Finansiering av stipendiatstillinger Tidligere fellesutredning mellom KD og UHR har konkludert med at satsene må økes og differensieres for å sikre fullfinansiering av stipendiater

17 Langsiktige rammevilkår Rammevilkår for utvikling av morgendagens kunnskapssamfunn Et notat om muligheter og utfordringer på lengre sikt brukt som grunnlag for samtaler med politisk ledelse og politiske partier Notatet vektlegger Universiteters og høyskolers rolle i samfunnsutviklingen Kunnskap og kompetanse for fremtiden Krafttak for forskning Mangfold som styrke Håpet er at det skal bidra til å sette forskning og høyere utdanning høyt på agendaen til det kommende valget

18 Oppsummering sentrale utfordringer Synliggjøre universiteters og høyskolers spesielle rolle og muligheter til å bidra til samfunnsutviklingen Gjennom samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon Utnytte de mulighetene yngrebølgen gir oss Snarere enn å se på det som et problem Utvikle Norge som kunnskapssamfunnet gjennom å satse særskilt på forskning og kunnskapsutvikling I tider det andre land må spare og kutte i budsjetter Få forståelse for behovet for langsiktige rammevilkår For å kunne investere i økt kapasitet i forskning og høyere utdanning

Like dokumenter

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant