Framsynsanalyse for UH-sektoren

Transkript

1 Framsynsanalyse for UH-sektoren Rapport fra arbeidsgruppe forprosjekt Mandat UHRs styre tok i sitt møte i april 2010 initiativ til å sette i gang arbeid med en framsynsanalyse for uh-sektoren. Styret ønsker å være mer aktive i sin påvirkning på og være i forkant av politiske prosesser og utviklingen av sektoren. Forprosjektet har som mål å peke på noen hovedutfordringer i et diskusjonsnotat til UHRs styre. Gruppen Jørgen Amdam, rektor Høgskulen i Volda Tom Colbjørnsen, rektor Handelshøyskolen BI Anne Karine Nymoen, leder Norsk studentorganisasjon Ole Petter Ottersen, rektor Universitetet i Oslo Britt Elin Steinveg, ass. universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Elin Nesje Vestli, rektor Høgskolen i Østfold Fra sekretariatet: Generalsekretær Ola Stave (leder av gruppen) Kontorsjef Nina Widding Prosessen Gruppen har hatt 3 møter: 15.10, og 21.01, samt kommunisert elektronisk om problemstillinger og rapport. Arbeidsgruppen har hatt fokus på å identifisere problemstillinger og utviklingslinjer for å trekke opp et bakteppe for en eventuell kommende framsynsanalyse. Det ble valgt ut 8 tema/problemområder som ble drøftet i møtene. Dette var problemstillinger om utdanning, forskning, organisering, faglige tema og rammebetingelser. Noen tema var mer fokusert på eksterne forhold og UH-institusjonenes tjenester overfor samfunnet, og andre temaområder var mer fokusert på utfordringene og dilemmaene som må håndteres internt i den enkelte institusjon. Forskjellige synspunkter på områdene ble drøftet, og det ble kartlagt hvor en samlet tror at de største konfliktlinjene og dilemmaene vil ligge i et års perspektiv men det er også klart at noen av problemstillingene er på kortere og noen på lengre sikt. Det er korte referater fra diskusjonen på hver av disse 8 punktene i neste kapittel. Etter hvert ble det klart at en må skille tydeligere mellom trender som påvirker UHinstitusjonene, og konsekvensene av trendene, og oppsummeringen er derfor en sammenstilling av hovedutfordringer på tvers av de 8 problemområdene. 1

2 Av de viktigste trendene som er pekt på som relativt sikre, vil arbeidsgruppen trekke fram: Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Globalisering og globale utfordringer Tettere samspill med næringsliv og samfunn for samstemming av behov for kompetanse Større prosjekter, joint programming, internasjonalt samarbeid Nedenfor er det gjengitt en kort oppsummering av de ulike hovedproblemstillingene som arbeidsgruppa har diskutert. Diskuterte hovedproblemstillinger 1. Næringslivets og samfunnets behov for kompetanse Det er enighet om at en av arbeidsgruppens hovedutfordringer under dette punktet vil bli å skissere nye samarbeidsformer mellom arbeids- og næringsliv, og UHinstitusjonene. For å imøtekomme arbeidslivets behov for og krav til kompetanse, må UH-sektoren åpne seg mer mot samfunnet. Samtidig vil det være uheldig om næringslivet skal kunne definere utdanningenes innhold i forhold til eget behov til enhver tid. Det er i tillegg stor forskjell på behovene i de ulike fagene. Utviklingen med en minkende andel sysselsatte uten høyere utdanning vil fortsette og arbeidslivet vil i økende grad etterspørre arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning, og etterspørselen etter kandidater med masterutdanning trolig vil øke. Arbeidsgruppen er også bekymret for at bachelor-/grunnutdanningene skal miste status på grunn av ulike forventninger til studentens sluttkompetanse ved for stor grad av spesialisering. Dette vil gi studentene lite fleksibilitet. I tillegg har studentmassen endret seg (ulike læringsformer, arenaer, progresjon og alder), og institusjonene bør tilrettelegge for de ulike studenttypene og studie-/læringsformene. Andre spørsmål som ble drøftet var hvordan sektoren vil takle økt kompleksitet og hvordan man kan dyrke diversiteten på en systematisk måte. Noen spesifikke problemstillinger som må vurderes er blant annet: hvordan dekke behovet for kompetanse og kapasitet for velferdsstatens profesjoner (spesielt helse-/sosialfaglige yrker samt lærer) bachelor vs master i et 10 års perspektiv. Hvilke trender og grep må gjøres for å få en gunstig utvikling på dette? Hvordan og av hvem defineres samfunnets behov for kompetanse, og hvilke konsekvenser får dette for utdanningsinstitusjonenes virksomhet? Det er mye fokus på realfag og velferdsstatens yrker, men i en helhetsbetraktning må ikke minst humaniora, kunst og kultur og økonomi- og administrasjonsfagene også ivaretas Universitetenes og høgskolenes rolle i LivsLang Læring (LLL) vil bli tydeligere og sterkere i kommende periode. 2

3 Regjeringens nordområdesatsing har kompetanse som sin viktigste kjerne. Uten utvikling av ny kunnskap innen sentrale strategiske områder og utvikling av kompetansen til befolkningen i landsdelen kan ikke strategien realiseres. Universitetene, høgskolene og andre kunnskapsprodusenter må følgelig ha en helt sentral plass i nordområdestrategien. Landsdelens tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft er en avgjørende innsatsfaktor for å lykkes med den nordområdestrategien regjeringen legger opp til. Utfordringer ligger i å rekruttere nok folk med riktig kompetanse. 2. Teknologisk utvikling Dette blir en av hovedutfordringene sett i ett 10-års perspektiv. Kompleksiteten og de teknologiske mulighetene vil øke, og vil få sterk innvirkning på arbeids-, undervisnings- og forskningssituasjonen ved institusjonene. Samtidig som utviklingen vil gi utfordringer, vil den også åpne for pedagogiske muligheter og spredning av FoU-resultater på en helt annen måte enn tidligere. Den teknologiske utviklingen vil få store konsekvenser for blant annet infrastruktur, evalueringene av undervisning og de tradisjonelle møtene mellom studenter og lærere. Både undervisnings- og vurderingsformer er allerede preget av dette. Undervisningen må endres, og dette vil stille helt nye krav til pedagogisk kompetanse for å håndtere både enveis og toveis kommunikasjon. Organisering av arbeidsform og arbeidstid vil bli satt under ytterligere press, og kompetanseheving av UF-personalet vil bli essensielt. Avklaring av digitale rettigheter vil også bli en utfordring. En mulig konsekvens av utviklingen kan være at myndighetene vil se et innsparingspotensial fordi mye av aktiviteten vil foregå andre steder enn på campus. En annen fare kan være at man hopper på trender litt for fort, og legger mye ressurser ned i løsninger som kanskje ikke vil bli benyttet eller ikke er tilgjengelig for alle. 3. Forskning, forskningens betydning, forskningsresultater En av hovedutfordringene her er fragmentering av institusjoner/fagmiljøer og konsekvensene dette får for fagmiljøenes styrke. Både Forskningsrådet og EUsystemet er bygget opp slik at man må samarbeide for å kunne konkurrere. Institusjonene er avhengig av å danne gode nettverk/samarbeidskonstellasjoner for å kompensere for de geografiske avstandene. Ikke minst vil nettverk og samarbeid i Norden gi institusjonene mulighet til å stå sterkere i den europeiske og globale konkurransen. Samtidig er en av virkningene ved dagens finansieringssystem for høyere utdanning at pengene følger studentene og de fagområdene studentene velger. Dette kan på sikt legge press på finansieringen til den langsiktige grunnforskningen og handlingsrommet til institusjonene i forhold til å satse strategisk på langsiktige prosjekter (forskningens press mellom kost-nyttetenkning). En annen trend som må ivaretas, er behovet for kompetansetilførsel til bedrifter i mindre regioner der samarbeidsformene mellom UH og bedrift/virksomhet mer kan være av anvendt karakter. UH-institusjonene må forholde seg til behovene for både storskala forskningsmiljø og småskala utviklingsmiljø. 4. Diversitet struktur profil Arbeidsgruppen mener at dette vil være et kjernepunkt for politisk debatt i den kommende tiårsperioden. Det er behov for en mer nyansert diskusjon om profilering. Norges nye universiteter framstår for eksempel med egen profil i forhold til sin egen 3

4 fagportefølje. Myndighetenes styring i form av blant annet stor grad av øremerking og lite midler til grunnforskning fører ikke til mer spissing. Å fremheve de ulike institusjonenes styrke og svakheter vil gjøre det enklere for studentene å velge, og man kan forvente at studentene vil stille strengere krav når de velger studiested. Nye samarbeidskonstellasjoner og konkurransearenaer må derfor profileres bedre fremover. Samarbeid og fusjoner foregår i sektoren allerede. Størrelse er viktig, men transaksjonskostnadene ved større enheter er også en utfordring. SAK og midlene til disse prosessene er positivt, men er ikke nok for å få til dynamikk. Det vil også være viktig å ta inn det internasjonale aspektet i SAK. 5. Globale utfordringer og globalisering Det er etter hvert nevnt mange tematiske områder med betegnelsen globale utfordringer som energi, klima, miljø, velferd og helse, fattigdomsbekjempelse, ressurser og ressursforvaltning (med spesiell interesse for Norge i forbindelse med Nordområdene), genteknologi, matsikkerhet, innovasjon. Felles for alle disse er at det er sentrale områder både for forskning og utvikling ved våre høgskoler og universiteter, og at de i større og større grad krever tverrfaglig samarbeid og spisskompetansemiljøer. De krever også organisering i større prosjekter og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Globalisering i form av mobilitet og internasjonalt samarbeid vil sette stadig nye krav til både faglig og administrativ virksomhet ved institusjonene. Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og dette gir utfordringer på mange områder, blant annet vedrørende språk, læring og kulturelle forutsetninger, ved UHinstitusjonene. Det akademiske internasjonale landskapet endres, og massesatsningene blant annet i Kina og India kan forandre det akademiske landskapet sektoren er vant til å bevege seg i. 6. Norges (spesielle) rolle i verden Norges komparative fortrinn er kompetanse, bærekraft (klima, miljø, energi) og sosial sikkerhet. Norge er et rikt land blant annet pga av olje og gass. I kommende periode må vi i større og større grad forberede oss på at tidspunktet der olje- og gassressursene er tomme nærmer seg. Vi må investere i tide for ny kunnskap og ny virksomhet. Norge er i enkelte studier kåret blant topp 10 i intellektuell kapital, og dette bør bevares, utvikle og utnyttes videre. Norge står utenfor EU, men deltar på lik linje med resten av Europa i gjennomføringen bl.a. i ERA ERC, EIT, joint programming og 8. rammeprogram (FP8), etc. EU har nylig vedtatt en strategi for 2020, hvor kunnskap, innovasjon og grønn vekst er sentrale områder. Norge og norske UH-institusjoner må arbeide aktivt for å sikre norsk deltakelse i denne utviklingen. For å kunne posisjonere Norge og norske forskningsmiljøer må det brukes mer ressurser på å delta i internasjonale arenaer i større grad. Ellers kan vi stå i fare for at forskningsinnsatsen konsentreres til mer sentrale deler av Europa. Strategi for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid blir enda viktigere i kommende periode. 4

5 7. Budsjettutfordringer/rammebetingelser Arbeidsgruppen ønsker å fokusere på sektorens rammebetingelser totalt sett, og ikke se på finansieringen isolert. Tilknytningsform, forholdet til eier og omkringliggende institusjoner, autonomi og langsiktighet er sentrale forhold som, sammen med blant annet finansieringssystemet, har innvirkning på institusjonenes utvikling. Arbeidsgruppen tror en av utfordringene fremover fortsatt vil være å nå frem i konkurransen om budsjettmidlene i forhold til politiske valg vedrørende velferdsstatens budsjettprioriteringer. Debatten om alternative finansieringsformer forventes å tilta de kommende årene, herunder debatten om studieavgifter som er et konfliktfylt tema. Det vil dessuten måtte arbeides med å finne bedre balanse mellom institusjonenes autonomi i forhold til politisk sentralstyring. Sektoren lider under krav om massiv rapportering og administrative prosedyrer, regelverk og forskrifter. Det er sterkt behov for mer hensiktsmessige rapporteringsløsninger, slik at administrasjonen i større grad kan støtte opp om den faglige aktiviteten ved institusjonene i stedet for å bruke uforholdsmessig mye ressurser for å tilfredsstille myndighetenes rapporteringskrav. En eventuell framsynsanalyse bør også se på forholdet til og samspillet med omkringliggende organisasjoner som blant annet NOKUT, SIU, Forskningsrådet, EU og Riksrevisjonen. 8. Rekruttering av studenter og personale Arbeidsgruppen mener at rekrutteringsutfordringene, både av studenter og ansatte, vil øke fremover. Mangel på ordninger som for eksempel tenure track er et handikap for norske institusjoner, og kampen om de kloke hodene blir sterkere. Av disse punktene har arbeidsgruppen gitt størst prioritet til punktene 2, 4, 7 og 8, og anser disse som de største utfordringene for UH-sektoren i et års perspektiv. Scenarioer Ulike scenarioer er aktuelt å vurdere i en eventuelt framsynsanalyse. Tradisjonelt vil det vurderes tre ulike typer rammebetingelser: trendframskriving, vekst og kutt. Gruppen har ikke benyttet mye tid på dette i denne omgang, da Norge i motsetning til mange land har kommet gjennom finanskrisen uten vesentlige endringer i budsjett og rammebetingelser. Skal man starte arbeidet med en framsynsanalyse vil imidlertid ulike scenarioer måtte vurderes i forhold til de forskjellige problemområdene. 5

6 Oppsummering Konsekvenser og konfliktlinjer pga. av ovenstående trender: Organisering og utvikling av undervisning og undervisningsformer bl.a på grunn av teknologisk utvikling (IKT sosiale medier) og på grunn av framtidige studenters læringsmønstre Institusjonene må videreutvikle strategisk kompetanse for samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Institusjonene må videreutvikle kompetanse til å organisere og lede større og tverr- og flerfaglige prosjekter Innovasjonskompetanse må utvikles for å forberede og håndtere raske omstillinger Tydeligere profilering av institusjonene blir viktigere for å hevde seg i internasjonal konkurranse om studenter og arbeidskraft Strategisk kompetanse blir viktigere for å nå fram i forhold til politiske prioriteringer for budsjett og rammebetingelser Diversitet struktur Synliggjøring av forskning, forskningens og forskingsbasert utdannings betydning og resultatene av dette. 6