Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Transkript

1 Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008

2 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

3 Hvorfor fokusere på internasjonalisering? Avgjørende for utviklingen av våre forskningsmiljøer, for å sikre kvalitet og fornyelse, tilgang på den internasjonale kunnskapsfronten og viktige markeder Rekruttering fra utlandet gir viktige impulser til norske fagmiljøer (jf. SFF-ordningen) Internasjonalisering skjer raskere, mer organisert og involverer stadig flere land Norge har et ansvar for å bidra til å inkludere mindre privilegerte land i den globale kunnskapsutviklingen 3 Kunnskapsdepartementet

4 Internasjonalisering prioriteringer Aktiv deltakelse i EU-forskningen Gradvis åpning av nasjonale programmer Styrket deltakelse i øvrig europeisk og nordisk forskningssamarbeid Bilateralt samarbeid: Nord-Amerika, Russland, Kina, India, Japan og Sør-Afrika Norge som attraktivt vertsland for forskning Økt vekt på forskning i utviklingspolitikken 4 Kunnskapsdepartementet

5 EU-forskningen Norge har deltatt i mer enn 20 år, og gjennom EØS-avtalen siden 1994 Stortinget positiv til norsk deltakelse i 7RP Norge betaler kontingent for å delta BNPnøkkel Bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett KD er koordinerende departement Kvalitet og fornyelse i norsk forskning Henter hjem europeisk kunnskap og teknologi Får tilgang til europeiske og internasjonale nettverk og strategiske partnere Utenrikspolitisk betydning 75 prosent av kontingentinnbetalinger til EU 5 Kunnskapsdepartementet

6 Potocnik: FP7 a kind of transition programme. Trekke forskersamfunnet i Europa i retning av nye virkemidler Europeisk forskningsråd European Research Council (ERC) Nye instrumenter for å utvikle ERA (ERA-NET, artikkel 169, JTI, (EIT)) DG Research mer departementslikt/strategisk implementeringsoppgaver legges ut til nye, spesialiserte byråer ( agencies ) 6 Kunnskapsdepartementet

7 European Research Area Lisboa-traktaten tar inn utvikling av ERA som en målsetting Grønnbok om ERA lagt frem våren frihet i Europa: Fri bevegelse av kunnskap Konsultasjoner og nasjonale posisjoner Oppfølging i 2008 nye ERA-initiativer 7 Kunnskapsdepartementet

8 7RP - utbetalinger faktiske og prognose (mill. kroner) Utbetalinger (7RP, 6RP, 5RP) 8 Kunnskapsdepartementet

9 Strategi for samarbeid med EU om FoU Mål: Norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram skal fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning, forsterke nasjonalt prioriterte FoU-områder gjennom å utvikle merverdi mellom nasjonale FoU-satsinger og deltakelse i det europeiske forskningsområdet og bidra til kunnskapsbasert innovasjon og fornyelse i norsk nærings- og samfunnsliv. Ambisjon: Øke EU-finansieringen av norsk FoU tilbakeføring på nivå med konkurranseutsatt del av Norges kontingent for deltakelse (2 prosent av budsjettet for 7RP) i perioden Kunnskapsdepartementet

10 EU/FoU-strategi innsats-/tiltaksområder 1. Forsterke norsk deltakelse i og øke utbyttet av EUs 7RP 2. Utvikle aktiv politikk for ERA-deltakelse 3. Styrke arbeidet med påvirkning, koordinering og kunnskapsbasen i 7RP 10 Kunnskapsdepartementet

11 EØS-midler til nye EU-medlemsland EØS/EFTA landene bidrar med ca. 10 mrd NOK til nye EU-medlemmer for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrket samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene, også på forskningsområdet. Bilaterale forskingsfond i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Estland. Størst i Polen, på ca 120 mill NOK. Prosjekter innenfor helse og miljø. Må ha med norsk partner. Utlysning høsten 2007 (lukket). Stipend og opplæringsfond utlyst mill NOK. Frist 30. juni. 11 Kunnskapsdepartementet

12 Bilateralt FoU-samarbeid -Nord-Amerika strategi -Forskningsavtale med USA -Avtaler med Japan, India og Russland -Forhandlinger med Kina om avtale Styrke FoU-samarbeid med land i Sør-Amerika? Forskningsavtale med Sør-Afrika 12 Kunnskapsdepartementet

13 Bistand en viktig del av internasjonaliseringen Nasjonal kapasitet i forsking og høyere utdanning er forutsetninger for vekst og velferd Deler av norsk støtte til høyere utdanning og forskning går via norske universiteter og høyskoler i en partnerskaps-modell, for eksempel: NOMA NUFU Kvoteprogrammet Utviklingsforskning 13 Kunnskapsdepartementet

14 Nordområdene og Svalbard Nordområdestrategien: Bredt internasjonalt samarbeid i nord IPY: Oppfølging og Svalbard Svalbard: Internasjonal forskningsplattform ESFRI Ny-Ålesund symposiet 14 Kunnskapsdepartementet

15 Status for internasjonalisering i Norge Over halvparten av alle artikler som norske forskere publiserer i internasjonale tidsskrift er nå forfattet sammen med en utenlandsk forsker (1985: internasjonalt samforfatterskap i 23% av artiklene Hver fjerde doktorgrad i Norge avlegges av en utlending Utenlandske doktorgrader står for prosent av det samlede antallet doktorgrader blant det vitenskapelige og faglige personalet i UHinstitusjonene og forskningsinstituttene I 2006/2007 studerte om lag norske studenter i utlandet, mens det var ca i Norge med utenlandsk statsborgerskap (5,6%) Utenlandske kilder sto for 8 prosent av den totale finansieringen av FoU i Norge i Kunnskapsdepartementet

16 Stortingsmelding om internasjonalisering Arbeidet med en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning er iverksatt Ønske om en helhetlig vurdering: Hva vil vi med internasjonaliseringen, og brukes ressursene på en god måte? Er vi godt rustet til å møte den stadig sterkere konkurransen innen utdanning? Evalueringen av Kvalitetsreformen viste bl.a. at internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene er kommet kort; har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å heve kvaliteten, og arbeidet er ofte isolert fra andre aktiviteter ved institusjonene Målet må være at internasjonalisering i større grad blir en integrert aktivitet og bidrar mer til utvikling av institusjonen og fagmiljøene 16 Kunnskapsdepartementet

17 Internasjonalisering av norsk forskning status og veien videre Vi står overfor komplekse og sammensatte utfordringer på det internasjonale forskningsområdet, både innenfor rammen av EU og bilateralt Godt samarbeid og god koordinering på nasjonalt nivå er en av forutsetningene for at vi kan lykkes i arbeidet med å tilrettelegge for fruktbart samarbeid på tvers av landegrensene Nasjonale satsinger veves stadig tettere sammen med internasjonale. Dette har konsekvenser for hele forsknings- og utdanningssystemet 17 Kunnskapsdepartementet