Grunnlag for strategiarbeidet

Transkript

1 Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1

2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning heter det at en skal legge vekt på strategi og effektive tiltak for å lykkes med å promotere Norge i utlandet. Vi ber SIU utarbeide forslag til en strategi for hvordan norske høyere utdanningsinstitusjoner kan framstå som attraktive samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner. Det bør vurderes om det er spesielle fagområder som kan vøre særskilt egnet til å profilere norsk høyere utdanning i utlandet, og det bør legges vekt på kobling mellom høyere utdannings- og forskningssamarbeid. Det er naturlig å se oppdraget i sammenheng med oppdrag om nettverkssamarbeid 2

3 Grunnlag hva er gjort 1. Rapport fra SIU om praktiske hindringer for utenlandske studenter og forskere (feb. 2011) 2. Høringsinnspill fra 16 UH institusjoner og 4 andre institusjoner/organisasjoner (oppsummering av hovedtrekk og forslag til tiltak) 3. Bakgrunnsnotat for arbeid med strategi for profilering av Norge som utdannings og forskningsland 3

4 1. Hindringer for utenlandske forskere og studenter Generelt inntrykk: Positiv utvikling de siste årene Forenkling/tilpassning av lovverk Systematisk tilrettelegging fra lærestedene Hindringer Underholdskrav Fornyelse av oppholdstillatelse (reisebegrensning) Familiegjenforening (krav til underhold) Visumpliktige land (saksbehandlingstid) Møte med Politiet (servicegrad) Personnummer og D-nummer 4

5 2. Innspill i høringsrunde Faglig kvalitet Store institusjoner understreker faglig bredde Høgskolene understreker i større grad særskilte fagområder Fokus på fagområder hvor Norge har nasjonale fortrinn Geografisk fokus: Norden, Europa, Nord-Amerika, Japan, Kina, India, Russland, Sør-Afrika, Latin- Amerika (Brasil, Argentina, Chile) Tilrettelegging av møteplasser Bygge videre på eksisterende profilering Støtte opp om institusjonenes eget strategiske arbeid med nettverk og internasjonalisering 5

6 2. Høringsrunde forslag til tiltak Vektlegge kvaliteter ved det norske samfunnet Felles opptaksordning for utenlandske studenter Profilere fagområder hvor norske miljø er sterke Videreutvikle StudyinNorway Portal for samlet profilering av norsk forskning Skape møteplasser, arrangere delegasjonsreiser til utvalgte land Midler til gradssamarbeid, nettverksarbeid m.m. Etablere I-SAK, for eksempel i Nordisk kontekst Samkjøring av geografiske prioriteringer på utdanning og forskning Fjerne hindringer for utenlandske forskere og studenter Alumninettverk 6

7 2. Forslag til tiltak (forst.) Styrking av formidling på engelsk rettet mot utenlandske samarbeidspartnere, potensielle arbeidssøkere og studenter Profesjonalisering av forsker og studentmottak Ansatte og studenter som ambassadører i utlandet mer systematisk tilnærming Hva kan vi trekke ut av dette: Stor bredde i forslag til tiltak. Noe går igjen: Kvaliteter ved det norske samfunnet, natur Faglig kvalitet, forskning og undervisningstilbud Bygge videre på eksisterende virkemidler Tiltak for å støtte institusjonens eget arbeid (møteplasser, nettverksarbeid, reisestøtte m.m.) 7

8 3. Bakgrunnsnotat 1. Nasjonale føringer og virkemidler 2. Bilateralt og regionalt samarbeid 3. Strategier for internasjonalisering og profilering Spørsmål: Er det et uutnyttet potensial for synliggjøring gjennom sterkere sammenheng mellom nasjonalt omdømme, Norge som kunnskapsnasjon og institusjonenes eget arbeid? Hva er gevinstene av å styrke nasjonalt omdømme/ synlighet? Er det behov for å differensiere strategi og virkemidler mellom ulike typer institusjoner? (i større grad enn i dag) 8

9 3. Nasjonale føringer og virkemidler UDs arbeid med Norges omdømme St.meld. Nr. 30 ( ) Klima for forskning Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid Internasjonalisering av utdanning St.meld. nr. 14 ( ) Bilateralt og regionalt samarbeid (prioriteringer) Avtaler og strategier Programmer og ordninger 9

10 3. Bilateralt og regionalt samarbeid Oversikt over bilaterale avtaler og strategier Oversikt over programmer og ordninger Hvilke muligheter ligger i disse ordningene Strategisk utnyttelse med tanke på prioriterte land/områder Dekker virkemiddelapparatet de strategiske områdene? India, Kina, Latin-Amerika? Hvilke land/områder kan bør prioriteres i en strategi 10

11 3. Strategidokumenter Internasjonalisering høyt prioritert i institusjonens strategidokumenter Mange institusjoner har egne strategier for internasjonalisering Noen institusjoner har utarbeidet egne handlingsplaner for internasjonalisering Bl.a. UMB, UIB, UIO, NTNU og HiVolda - Interessant å følge dette arbeidet videre Arbeidet med profilering/informasjon står ikke sentralt i institusjonenes strategier Spørsmål: Hvordan er arbeidet med informasjon/omdømme og strategisk arbeid med internasjonalisering organisert ved den enkelte institusjon? Er profilering internasjonalt en tydelig del av arbeidet? 11

12 Spørsmål Kan nettverkssamarbeid med utenlandske fagmiljø/ institusjoner brukes mer strategisk? Kan slikt samarbeid stimuleres med midler til forsknings- og/ eller utdanningssamarbeid? (jf. forslag fra UIO om å utvikle I-SAK) Samarbeid arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) nasjonalt fokus, potensial for internasjonalisering? Oversikt over internasjonale samarbeidsavtaler (faglig og strategisk samarbeid) ved den enkelte institusjon Er det mulig å si noe om hvilke former for institusjonelt samarbeid som gir best uttelling/har størst utviklingspotensial? Arbeidsdeling og samarbeid mellom UH-institusjonene, Forskningsrådet og SIU. Har vi mer å gå på? 12

13 13