Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009

2 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler ny kunnskap Bygger opp kompetanse Utdanner høyt kvalifisert arbeidskraft Utvikler relasjoner til internasjonale kunnskaps- og kompetansemiljøer Utveksler kunnskap, kompetanse og studenter internasjonalt Danner grunnlag for bredere kunnskaps- og kompetansemiljøer Formidler kunnskap og kompetanse til samfunns- og næringsliv Tilrettelegger for innovasjon og kommersialisering Samarbeider med nærings- og samfunnsliv om ulike prosjekter

3 UiB et internasjonalt synlig forskningsuniversitet Forskningsuniversitet: Stor bredde 3000 ansatte studenter Seks fakulteter 60 institutter og sentre Forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene Særlig satsing på noen utvalgte områder Marine studier Utviklingsrelaterte studier Annen tverrfaglig forskning rundt globale problemstillinger Internasjonal synlighet: Fag i verdensklasse Fire SFF Partner i SFI (Sentre for forskningsdrevet innovasjon) Andre miljøer

4 Times Higher Education Supplement (THES)

5 THES rangering av UiBs fagområder Samfunnsfag: 139 Humaniora: 140 Helse/medisin, biomedisin, biologi: 266 Realfag: 297

6 Universitetets hovedoppgaver og samfunnsansvar Tre primære oppgaver Forskning Utdanning Formidling Viktige relasjoner til andre aktører i samfunnet Lokalt Regionalt Nasjonalt Internasjonalt

7 Kunnskapsbyen Bergen

8 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest ble etablert fra 1. januar 2008 Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sogn og Fjordane Universitetet i Bergen Femårig avtale om samarbeid mellom selvstendige institusjoner De enkelte institusjonene kan videreutvikle sine ulike særtrekk og fortrinn Nettverksstyre, eget budsjett, og heltidsansatt koordinator

9 UH-nett Vest: Regionalt samarbeid basert på differensiering og mangfold Institusjonene har ulike komparative fortrinn Institusjonene utfyller hverandre Bredden i høyere utdanning ivaretas Tilgjengeligheten av høyere utdanning styrkes Omfanget av det samlede utdanningstilbudet øker Forskerutdanningen og kompetanseutviklingen får større regional utbredelse Dette gir bredere regionale kunnskaps- og kompetansemiljøer Den samlede forskningen styrkes Kunnskapsinstitusjonene får samlet en bredere og større kontaktflate til samfunns- og næringslivet i hele regionen

10 Forskningssamarbeid med omverdenen UiB, Unifob og CMR har en eksternt finansiert forskningsvirksomhet tilsvarende over.1 milliard kroner. Dette kommer i tillegg til UiBs 2,25 milliarder over statsbudsjettet Økning av eksternfinansiert forskning er den viktigste muligheten for ekspansjon Randsonen styrker samarbeidet med samfunns- og næringslivet Egne samarbeidsavtaler med bedrifter BTO tilrettelegger for kommersialisering av forskningsresultater

11 Viktige prinsipper for samarbeid Forutsetning for godt samarbeid: Tydelighet om premissene Tre hovedprinsipper for samarbeid. Gjensidig forståelse for de ulike samarbeidende institusjonenes eller organisasjonenes forskjellige roller, funksjoner og målsettinger Forståelse for at den faglige uavhengigheten og autonomien er avgjørende for et forskningsuniversitetet Prioritering av langsiktige samarbeidsrelasjoner og partnerskap

12 Rammer for samarbeid med næringslivet Forskningsrådets FORNY-program Det sentrale offentlige virkemiddelet for kommersialisering av forskningsresultater. Gir fagmiljøene hjelp til å utvikle ideer fram til et kommersielt produkt. TTO (BTO) Sprer informasjon og endrer holdninger om kommersialisering og patentering. Hjelper forskere med kommersielle ideer. IPR Lovendringer Bedre utnytting av forskningsresultater Profesjonell håndtering av forvaltning av IPR

13 Rammer for samarbeid med næringslivet Eierskap: Departementet gir institusjonene fullmakt til å: Opprette nye selskap eller kjøpe aksjer i selskaper i randsonen. Bruke overskudd av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller kjøp av aksjer i selskaper Bruke utbytte fra selskap i randsonen. Selge aksjer i selskaper som institusjonen har opprettet eller kjøpt aksjer i.

14 Instituttsektoren rundt universitetet blir viktigere! Hvor er vi best? Klynger Samarbeid om nye forskningsfelt Bergen og Vestlandets preferanser Basismidler Bergen må komme bedre ut For få institutter i Bergen Unifob går glipp av millioner årlig UiB vil føre an i utviklingen Teknologi Unifob CMR

15 Klyngeetableringer på Vestlandet Den marine klyngen Fiskeri er Norges nest største eksportnæring Petroleumsklyngen Olje og gass er Norges største eksportnæring Flere klynger? Klima? Teknologi? Kultur? Samfunn?

16 Utbyggingssamarbeid: Marineholmen 2020 > 2010 NOFIMA NIVA-Vest m 2 marin vitenskapspark for FoU Institutter & selskaper Bioteknologi Marinbiologi Petroleum Klima og miljø Biologisk institutt (> 2009)

17 Rehabiliteringssamarbeid: Tradisjon og fornyelse

18 Et monumentalt bygg reist av byens borgere 1965

19

20 Gerhard Armauer Hansen Fridtjof Nansen Vilhelm Bjerknes

21 Et formidlings- og representasjonsbygg for UiB, byen og fylket

22

23 Handlingsplan for UiBs forhold til omverden Sterkere satsing på eksterne relasjoner Et institusjonelt grep for utvikling av relasjoner til samfunns- og næringsliv Samfunnet bør ta del i kunnskap og verdiskaping som blir utviklet ved UiB. Et viktig demokratisk aspekt at kunnskapen skal være fri og åpent tilgjengelig. Få kompetanse og innspill fra samfunns- og næringsliv til UiB Utvikle Bergen og Vestlandet til Norges fremste kunnskapsregion Omverdenen viktig for å mobilisere økonomiske og politiske ressurser for universitetet og forskningen Klargjøre premisser og prioriteringer for samarbeid. Synliggjøre UiBs aktiviteter og samarbeidsrelasjoner Styrke samspillet mellom universitetet og samfunnet

24 Et åpent og tilgjengelig universitet! Dialog Engasjement Samhandling