Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Transkript

1 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018

2 2

3 Langtidsplan Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også inne som ny langsiktig prioritering Humaniora trukket frem som et av tre tverrgående tema Tydelig kobling til bærekraftsmålene

4 Overordnede mål og langsiktige prioriteringer

5

6 Hav Samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver må integreres i havrettet forskning og utdanning. Vi trenger for eksempel å forstå hvordan mennesker til forskjellige tider og i ulike deler av verden har brukt og bruker havet og forstår og tilpasser seg endringer i klima og artsmangfold. Kunnskap om havet og næringsaktivitet er avgjørende for å utvikle et godt regelverk for utnyttelse av havet. Kunnskap om havet har også vesentlig betydning for vår evne til å forstå og møte klima- og miljøutfordringene globalt og i Norge.

7 Klima, miljø og miljøvennlig energi Hvis vi ønsker å endre menneskers atferdsmønstre, må vi forstå hvorfor vi handler som vi gjør. Dette krever grunnleggende kunnskap om verdier, holdninger, interesser og motiver, kunnskap humanistiske fagmiljøer er sentrale i å frembringe. Forskning rettet mot miljø og bærekraft må derfor inkludere humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, jf. Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge. Tverrfaglige perspektiver er nødvendige for å forstå komplekse utfordringer og finne gode tiltak og løsninger. Det kreves en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Kandidatene som utdannes fra universiteter og høyskoler, må ha kompetanse til å være pådrivere i det grønne skiftet.

8 Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester Generelt er det behov for mer forskning om effektene av og innholdet i selve tjenestene [i offentlig sektor] og strukturene de inngår i. Forskning kan bidra til å kartlegge og evaluere samarbeid og til utvikling av innholdet i sammensatte tjenester. Kommunene må stimuleres til å etablere flere gode praksisplasser, og regjeringen vil derfor starte en pilotordning for å høste erfaringer med hvordan kommunal praksis bør organiseres og finansieres. Barnevernet møter mange av de mest utsatte barna og familiene i samfunnet vårt. Det er behov for forskning om effekter av tiltak og tjenester, og om samspillet mellom tjenestene som møter disse brukerne. Det er også behov for forskning om brukergruppens utfordringer og deres behov for hjelp på tvers av tjenestene.

9 Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester Høy forskningskompetanse i lærerutdanningsinstitusjonene er viktig for kvaliteten på lærerutdanningene og for en vellykket innføring av 5-årig masterutdanning for alle lærere. Det vil også kunne bidra til mer FoU i barnehage og skole. Det er i dag for lite forskning i og om lærerutdanningene, og en del av forskningen har metodiske svakheter. Forskningen er også for svakt knyttet til praksisfeltet og får dermed ikke alltid den ønskede relevansen.

10 Muliggjørende og industrielle teknologier De muliggjørende og industrielle teknologiene bygger på kunnskap fra ulike fagdisipliner, og en tverrdisiplinær tilnærming er derfor nødvendig. Tverrfaglige perspektiver, blant annet fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, kan bidra til å sikre at utvikling og bruk av teknologiene skjer på en ansvarlig måte. Utdanningene bør også legge vekt på etisk bevissthet. Regjeringen vil legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Norsk språkteknologi vil være viktig infrastruktur i blant annet helse- og velferdstjenestene, næringslivet, kunnskapssektoren, kulturlivet og for arbeidet med universell utforming.

11 Muliggjørende og industrielle teknologier Skal vi lykkes med å utnytte mulighetene som ligger i nye teknologier og samtidig sørge for ansvarlig teknologiutvikling, er det behov for tverrfaglige og tverrsektorielle tilnærminger. For eksempel er det behov for kunnskap om etiske problemstillinger ved bruk av nye bioteknologiske metoder, herunder genredigering. Videre utvikling og bruk av nano- og bioteknologi fordrer god dialog med relevante samfunnsaktører, og det er viktig å arbeide i tråd med prinsippene for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Teknologisatsingen må derfor i større grad ses i sammenheng med perspektiver fra blant annet humanistisk, samfunnsvitenskapelig og juridisk forskning og utdanning. At andre perspektiver integreres i problemløsningen fra starten av, vil bidra til bedre håndtering av uønskede effekter og etiske dilemmaer som følger av teknologiutviklingen. Det vil også kunne bidra til bedre teknologi.

12 Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden Tiltak for økt samhørighet og samfunnssikkerhet vil kreve tverrfaglighet i forskning og utdanning, med bidrag fra humaniora og samfunnsvitenskap, juridiske, tekniske og økonomisk-administrative fag. Sammen med teknologiske perspektiver må derfor juridiske, humanistiske, etiske og samfunnsmessige problemstillinger være med både på å definere utfordringene og i arbeidet med å finne de gode løsningene. Tverrfaglige perspektiver kan bidra til å sikre at utvikling og bruk av teknologiene skjer på en ansvarlig måte.

13 Norges innspill til Horizon Europe Gender balance in research teams and decision making Gender dimension in research and innovation- and this needs monitoring Social Sciences and Humanities should be integrated in all parts of the programme- and there should be an increase in the funding allocated for these areas. Open Science

14

15 Krav fra universitetsstyret til fakultetene Universitetsstyrets vedtak 2017:..hovedtrekk i strategier og planer ved det enkelte fakultet skal legges fram til godkjenning hos institusjonsledelsen og universitetsstyret. Fakultetsstrategiene skal være tilpasset og dekkende for mål i D i N Fakultetene skal avstemme sine strategidokumenter med hverandre: samarbeid, utfyllende

16 Prosessen så langt Fakultetet startet sin prosess i januar med instituttledere, fakultetsstyret Speed dating med andre fakultet og toppledelsen tidlig i april Vedtak i fakultetsstyret 24.april Dokumentet sendt til universitetsdirektøren umiddelbart Tilbakemelding (felles) til fakultetene i juni/juli, besvart i august Universitetsstyrets behandling 6.september med noen få justeringer: FNs bærekraftsmål Minimum 2 SFF i perioden Handlingsplaner bør konkretisere tverrfakultært samarbeid

17 Føringer for instituttene og sentrene Skal bidra til realisering av de overordnede målene Synliggjøre det faglige bidraget innen forskning, utdanning og formidling Handlingsplan eller strategi? Viktig å kunne tenke langsiktig på instituttene og sentrene også: Prioriterte forskningsområder Videreutvikling av studieprogrammene Kompetanseplanlegging Faglig og administrativ samhandling

18 Mennesker og samfunn i arktis: videreført i instituttenes og sentrenes strategier Innledning Samfunnsoppdraget Gjennomgående strategier FNs bærekraftsmål Akademisk frihet og troverdighet FoU Strategier fra instituttene og sentrene Strategier fra instituttene og sentrene

19 Engasjerende og aktuelle utdanninger Kreativitet og engasjement innovasjon og formidling -strategier fra instituttene og sentrene -strategier fra instituttene og sentrene

20 Nærhet og engasjement Arbeidsmiljø og organisasjon -strategier fra instituttene og sentrene

21 Seminaret i dag: Alle utkastene som materiale, med presentasjon av tre eksempler Ulike enheter og ulike valg, men får vi til det samme? FNs bærekraftsmål: hvordan innarbeide disse konkret? Hvordan styrke fokuset på det samiske i og på tvers av strategiene? Hvordan gjøre instituttets/sentrets aktivitet betydningsfull utenfor egen enhet i samarbeid med andre institutt / fakultet?