Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt

Transkript

1 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt Generelt om rapporten Psykologisk institutt har tidligere argumentert for valg av konsept 3 (forrige høringsrunde). Instituttet gjorde denne prioriteringen basert på følgende kriterier for valg av faglig organisering: «strategisk evne og økonomisk bærekraft», «langsiktig grunnleggende forskning» og «faglig identitet». For Psykologisk institutt er det viktigste å ivareta et samlet fagmiljø, laboratorier og egne klinikker. Dette er viktigere enn organiseringen av fakulteter. Kommentarer til de tre spørsmålene fra gruppen for faglig organisering 1. Hvilken faglig organisering legger best til rette for å bygge opp under NTNUs egenart og mål? I Fusjonsplattformen, under punktet profil og egenart, står det at «NTNU skal være og fremstå som et breddeuniversitet med en tydelig teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, og representere et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning». Modell 2 inneholder tilstrekkelig antall fakultet til å tydeliggjøre NTNU som et breddeuniversitet. Modell 2a har også bredde, men innebærer en utskilling av IØT og Samfunnsøkonomi fra dagens Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 12, nivå 5, NTNU Terje Johansen 7491 Trondheim psykologi@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 SVT- fakultet. Det er instituttets mening at samfunnsøkonomi er et samfunnsfag. Instituttet ser behovet for at økonomifagene er organisert under samme fakultet, og mener at dette best skjer innenfor et samfunnsvitenskapelig fakultet. Slik vil man kunne oppnå tverrfaglig samarbeid mellom økonomi og andre samfunnsfag. Modell 1a har mange positive fellestrekk med Modell 2. Modell 1a innebærer store fakulteter som vil være utfordrende i forhold til å bevare fakultetenes og NTNUs egenart. Modell 1a ivaretar i noe mindre grad NTNUs faglige bredde. Modell 1 er mindre forenelig med målet om å synliggjøre NTNU som et breddeuniversitet og som et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Denne modellen har færrest antall fakulteter. Mange fagdisipliner vil bli mindre synlige i Modell 1, samtidig som modellen innebærer en toppstyrt organisasjon med mindre påvirkningsmuligheter på enhetsnivå. Delkonklusjon 1 Modell 2 vil være best egnet til å ivareta NTNUs egenart og mål. Modell 1a ivaretar i noen grad NTNUs egenart og mål. Modell 1 og 2a ivaretar i svært liten grad NTNUs egenart og mål. 2. Hvilken faglig organisering vil bidra best til den faglige utviklingen og til at universitetet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag? Organiseringen som vil bidra best til den faglige utviklingen til universitetet er en modell hvor fakultetene består av institutter som har noe til felles. Fakultetene i Modell 1 er for grovt inndelt og for heterogene innad. Ut i fra Fusjonsplattformen vil det være ønskelig med tydeliggjøring av NTNUs disipliner, den faglige bredden, samt tyngde innenfor profesjonsutdanninger. Dette kan vi få til både i Modell 2 og Modell 1a. Delkonklusjon 2 Modellene som best ivaretar NTNUs faglige utvikling og samfunnsoppdrag er Modell 2 og Modell 1a. 3. Hvilke fordeler og ulemper ser høringsinstansene ved de ulike alternativene? Modell Fordel Ulempe M2 Homogene fakulteter med stor strategisk evne og økonomisk Noe forskjell mellom størrelsen på fakultetene

3 3 av 6 bærekraft noe som muliggjør langsiktig grunnleggende forskning Sterk faglig identitet for psykologi Faglig ensartethet kan gi faglig strategisk evne og mulighet for profilering Kortere avstand til fakultetsledelse fremmer bredere involvering og medvirkning Relativt mange store fakultet med gunstig strategisk handlingsrom Tydeliggjøring av NTNUs mål om å være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning M1a Fakulteter med relativt stor økonomisk bærekraft noe som muliggjør langsiktig grunnleggende forskning Relativt mange store fakultet med gunstig strategisk handlingsrom Relativt god tydeliggjøring av NTNUs mål om å være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning Faglig identitet er relativt svakere enn for Modell 2, men bedre enn for Modell 1 Strategisk evne blir lavere i heterogene fakulteter Større avstand til fakultetsledelse enn i Modell 2, reduserer involvering og medvirkning Fordel at Humaniora og kunst er skilt ut som egne fakulteter og bidrar til å synliggjøre disiplinene

4 4 av 6 bedre M1 Svingninger i studentrekruttering vil i mindre grad påvirke fakultetenes økonomi Økonomisk robuste fakulteter Enkel organisasjonsmodell på nivå 2 Stor tematisk bredde kan svekke faglig identitet særlig for HumSam-disiplinene. Fagdisiplinene og profesjonsstudiene blir mindre synliggjort og mindre mulighet for profilering Få og store fakultet innebærer en toppstyrt organisasjon med mindre påvirkningsmuligheter Uoversiktlig organisasjon på nivå 3 med stor avstand fra instituttledelse til fakultetsledelse Strategisk evne blir lavere i heterogene fakulteter M2a Kortere avstand til fakultetsledelse (enn i Modell 1 og Modell 1a) fremmer bredere involvering og medvirkning For stor forskjell mellom størrelsen på fakultetene. Potensielt svak økonomi for enkelte fakulteter noe som vil kunne kreve kompensatoriske tiltak. De minste fakultetene vil være sårbare overfor svingninger i studentrekruttering Mange fakulteter vanskeliggjør tverrfakultært samarbeid Mindre synliggjøring av profesjonsfagene enn i Modell 2 Uheldig at økonomifagene ikke er organisert innenfor et samfunnsvitenskapelig fakultet Vanskelig å oppnå tverrfaglig samarbeid mellom økonomi og andre samfunnsfag

5 5 av 6 Delkonklusjon 3 Modell 2 har flest og størst fordeler. Modell 1a har i noen grad slike fordeler, men flere ulemper enn Modell 2. Modell 1 og Modell 2a er i hovedsak preget av ulemper. Avsluttende kommentarer Geografisk plassering er vesentlig, med tanke på nærhet til våre studenter og fakultetsadministrasjonen. Koblingen mellom geografisk plassering og organisatorisk tilhørighet er også viktig med tanke på den pågående prosessen om samlokalisering. Lokaliseringsprosessen er ikke gjort til et tema i dette høringssvaret. I denne høringsrunden presiserer instituttet at det er organisering av nivå 2 som er til høring. Plassering på nivå 3 skal spilles inn på og avgjøres i neste runde. Konklusjon Modell 2 bygger best opp under NTNUs egenart og mål, faglig utvikling og til at NTNU kan ivareta sitt samfunnsoppdrag. Modell 1a har i noen grad slike muligheter. Modell 1 og Modell 2a gir i liten grad de ønskede effekter. Medvirkning Første høringsrunde: Instituttets tre rådgivende utvalg og instituttets tre programråd ble bedt om å komme med innspill Samtlige ansatte fikk anledning til å komme med innspill Høringen ble tatt opp som tema i Personalmøte 30. november 2015 Instituttets høringsinnspill ble gjort tilgjengelig for ansatte på intranett Andre høringsrunde To av instituttets rådgivende utvalg samt instituttets tre programråd ble bedt om å komme med innspill Høringen ble tatt opp som tema i tre Personalmøter og diskusjonen ble inkludert som innspill til høringen Høringsinnspill som har kommet via råd/utvalg/personalmøte er gjort tilgjengelig for alle ansatte

6 6 av 6 Instituttets høringsuttalelse er vedtatt av instituttstyret 4. desember Det vil bli avholdt en avstemning ved instituttet mht. ønsket plassering for Psykologisk institutt Vennlig hilsen Magne Arve Flaten instituttleder