Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Transkript

1 Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA, a d m. d i r., N o r s k R e g n e s e n t r a l F F A s å r s k o n f e r a n s e, 6. m a i

2 Instituttene er et viktig verktøy i forskningspolitikken Forskningsinstituttene er sultne lar seg styre av forskningspolitikken

3 Instituttene er et viktig verktøy i forskningspolitikken Størst på anvendt forskning viktigst i forsk. pol. Temaer som klima, energi, næringsliv, Fleksible og omstillingsdyktige Utvikler kunnskapsgrunnlag Samler data, drifte tung infrastruktur Mobilisere næringslivet til mer FoU Effektiviserer offentlig sektor Mobiliserer til internasjonal deltagelse Rekruttering mot anvendte fag, faste stillinger

4 Instituttenes prosjektinntekter 2012 Instituttenes hovedoppgave er oppdragsforskning 1,1 mrd. internasjonalt 1,7 mrd offentlig sektor 2,5 mrd. norsk næringsliv

5 Regjeringens 7 punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer 5. Økt deltagelse i Horisont Karriereutvikling vitenskapelige ansatte

6 Langtidsplan Hva vil vi med FoU? Valg av temaer bestemmer hvor vi får resultater: Helseforskning kan gi helsegevinst Klimaforskning kan redusere klimaproblemet Gjelder både grunnforsk., anvendforsk., utvikling «Send mer penger, forskerne må bestemme»: Lite strategisk og gir ikke vekst i bevilgningene Vi vil: Styrke næringslivet Bedre offentlig sektor Løse globale problemer

7 Langtidsplan for forskning Langtidsplan for forskning Bruke 3% av BNP til forskning i 2030 (nå 1,6%) Må se disse i sammenheng Nødvendig med opptrapping nå Økt fokus på nytte av forskningen For å forsvare ressursbruken Fordi næringslivet skal betale mye av veksten

8 Langtidsplan 3% av BNP til forskning Offentlig finansiert: 0,8% -> 1,0% (1,3 %?) Privat finansiert: 0,7% -> 2,0% (1,7 %?) Stimulere til økt FoU i næringslivet Bidra til å bygge industrilokomotiver med mye FoU Tiltrekke seg internasjonale miljøer Instituttene kan brukes aktivt Skattefunn, innovasjonsprosjekter, FME, SFI,. Nye virkemidler internasjonal studie

9 Langtidsplan Kristin Skogen Lund, NHO: Ønsker innovative offentlige innkjøp DN,

10 Langtidsplan Bedre bruk av offentlige innkjøp Hvorfor? Bedre innkjøp Utvikle leverandører - > bedre innkjøp Hvorfor del av langtidsplan for forskning? Enorm mulighet til å utvikle FoU Forutsetning om å nå 3% målet 2011: 400 mrd, 15% av BNP Norge har avansert offentlig sektor et fortrinn Som må bli mer effektiv

11 Langtidsplan Offentlige legger mindre vekt på innovative innkjøp enn private Bare 20% har innovasjon som del av innkjøpstrategi Regelverket tolkes til å ikke inkludere innovasjon Frykt for å gjøre formelle feil i innkjøpet Risikoaversjon Vesentlig mindre innsats enn i DK, FI, Ned, UK Statlige finansieringsordninger Menon, 2014

12 Langtidsplan Hvordan øke innovasjon i offentlige innkjøp? Legge krav til innovasjon inn i offentlige innkjøp Bruk FoU-unntaket Bruk FoU-kontrakten Statlig finansieringsordning Styrket rådgivning Koordiner mellom offentlige innkjøpere Bruk forskningsinstituttene Høy kompetanse, åpne resultater Bidrar til å videreutvikle leverandører

13 Verdensledende miljøer Utvikle verdensledende forskningsmiljøer Ikke alle fagområder er like viktige UH og inst. kan sammen utvikle sterke fagmiljøer på viktige områder for næringsliv og forvaltning Bruk SFI, FME, SFF, NCE Bruk innovasjonsprosjekter og kompetanseprosjekter fra NFR Etabler andre typer samarbeid Forskningsinstituttene kan bidra med Oppdragsforskning, tilrettelegge for næringsutvikling Drifte infrastruktur Utnytte stort kontaktnett nasjonalt og internasjonalt Tilby faste stillinger Større fleksibilitet

14 Verdensledende miljøer Tematiske prioriteringer tenk strategisk Kan bruke tematisk prioritering i forskningsmeldingen Styrk næringsliv og offentlig sektor Mulige temaer, bruk nasjonale fortrinn: Energi, klima Marin, maritime Ressursbaserte og andre næringer Tjenesteinnovasjon Inst. er sterke på de strategisk viktige områdene Det er derfor de er opprettet

15 Horisont 2020 Økt deltagelse i Horisont 2020 Lav norsk retur er politisk belastning Bruker ikke en mulighet Kan bare løses gjennom økt støtte til deltagelse Instituttene er største norske sektor i 7RP Bruker ca 100 mill. i egenandeler årlig, kan ikke økes Må øke STIM-EU til ca 90 mill/år for å opprettholde volumet Må øke STIM-EU til ca 250 mill/år for å øke retur med 50% STIM-EU medfører at FI mobiliserer næringslivet til deltagelse

16 Horisont 2020 Fordeling av næringslivets EU-midler etter samarbeidsmønstre 4 % 12 % 52 % 32 % Med UoH + FI Med UoH Med FI Uten UoH eller FI Instituttene bidrar til at næringslivet er mer aktive i EUs 7RP

17 Karriereutvikling Karriereutvikling vitenskapelige ansatte Faste stillinger Stor fleksibilitet Arbeidsmiljøundersøkelser gir positive vurderinger Blir sett, godt miljø, Mindre individuell frihet enn i UH-sektor Stort arbeidspress

18 Karriereutvikling Internasjonal rekruttering FI rekrutteringer i stor grad internasjonalt Ansatte med meget høy kompetanse Eksempel: SINTEF Internasjonal bakgrunn 20% av staben (ca 400) 17% av forskningsledere Viktigste land Tyskland, Frankrike, Sverige, Kina, USA, Danmark, England

19 Hva er viktigst for instituttene nå? Instituttene får vesentlig dårligere betalt i H2020 Styrke STIM-EU og PES Nødvendig for å få samme deltagelse som 7RP Offentlige innkjøp Bedre leveranser, styrke innovasjonen Satsing på næringsrettet forskning, tematisk forskning og globale utfordringer Sikre bruk og nytte av forskningen Basisbevilgning (100% i konkurranse)