Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan

Transkript

1 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan

2 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer hvordan NOKUT skal realisere strategien om å styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. Dette er én av våre seks overordnede strategier, se boks 1. Langtidsplanen bygger også på føringene satt i våre tre fellesstrategier «Bedre brukerservice», «Mer dialog med sektor og samfunn» og «Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon», og konkretiseringen av disse i organisasjonsstrategien og IKTstrategien. Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning NOKUT skal fortsette å styrke rollen som nasjonalt kompetansesenter. Vi skal videreutvikle det samlede tjenestetilbudet knyttet til vår egen godkjenningsordning «generell godkjenning» og våre informasjons- og rådgivningstjenester på feltet. Det vil være en prioritert oppgave å styrke kapasiteten og innføre nytt saksbehandlingssystem i takt med veksten i antall søknader og henvendelser. Boks 1: Omtalen av strategi 3 i NOKUTs strategiplan Langtidsplanen gjelder for den resterende delen av strategiperioden Dokumentet gir en oversikt over tjenester og brukergrupper, viser mål for hvordan vi vil bli oppfattet av brukerne, og angir deretter utviklingstiltakene som skal prioriteres i perioden. 2. Oversikt tjenester og brukere Tjenester NOKUTs tjenester på utlandsområdet omfatter saksbehandling, informasjon og ulike nasjonale fellesoppgaver: 1. Godkjenningsfaglig saksbehandling (konkret vurdering basert på utdanningsdokumenter) a. Generell godkjenning etter søknad fra enkeltpersoner b. Råd til læresteder, andre myndigheter og arbeidsgivere 2. Informasjonsoppgaver a. De norske godkjenningsordningene b. EU-direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner c. Utdanningssystemet i Norge og andre land d. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (oppgave under etablering) 3. Nasjonale fellesoppgaver a. Veiledning, koordinering, opplæring og tilsyn (overfor UH-sektoren) b. Forvaltning av GSU-listen (Generell Studiekompetanse Utland) c. Utredning/rådgivning knyttet til godkjenningsfeltet og internasjonalisering av utdanning generelt (overfor KD, aktører i UH-sektoren og evt. andre) 1

3 Brukergrupper NOKUTs tjenester tilbys brukere med til dels svært forskjellige behov og forutsetninger. Vi kan skille mellom tre hovedgrupper av brukere: 1. Allmennheten (arbeidssøkere, studenter og arbeidsgivere) NOKUTs saksbehandling og informasjonstjenester er rettet både mot enkeltpersoner (primært arbeidssøkere og studenter) og foretak (primært arbeidsgivere). Det er et mål å tilby alle typer brukere informasjonstjenester tilpasset deres behov. I saksbehandlingen brukes ressursene i hovedsak til behandling av søknader om generell godkjenning fra enkeltpersoner og i mindre grad til råd til arbeidsgivere. 2. Læresteder og andre myndigheter NOKUT er den sentrale aktøren i et nasjonalt nettverk av godkjenningsinstanser og andre aktører som fatter vedtak om utenlandsk utdanning. Det følger bl.a. av rollen som nasjonalt kontor i de internasjonale ENIC- og NARIC-nettverkene. Denne rollen innebærer i praksis en koordinerende funksjon som omfatter normsetting, opplæring, rådgivning og tilsyn overfor de andre aktørene i nettverket. Disse aktørene kan deles i tre grupper: i) organer underlagt Kunnskapsdepartementet, dvs. universiteter og høyskoler, Samordna opptak og Lånekassen, ii) godkjenningsmyndigheter under andre departementer og iii) videreformidlere av informasjon (NAV, flyktningkontorer m.m.). 3. Kunnskapsdepartementet Som fagorgan har NOKUT en rådgivende rolle overfor Kunnskapsdepartementet (KD) når det gjelder regelverk og generell politikkutforming. Departementet kan derfor i tillegg til rollen som eier defineres som en bruker. 3. Mål for langtidsperioden Suksess som kompetansesenter er avhengig av at brukerne oppfatter tjenestene våre som relevante og med høy kvalitet. Det er satt følgende brukerorienterte mål for perioden: Som kompetansesenter for utenlandsk utdanning skal NOKUT: se helheten innen fagfeltet fremstå som profesjonell med fokus på brukernes behov være en nasjonal ressurs for kunnskap og koordinering Våre brukere skal oppfatte våre tjenester på følgende måte: Alle brukergrupper o skal vite hva de kan forvente av service fra NOKUT o oppfatte NOKUT som helhetlig, troverdig, brukerrettet og profesjonell i sitt arbeid Allmennheten skal innenfor definert serviceområde o få relevant informasjon til riktig tid o oppleve profesjonell og korrekt saksbehandling Læresteder og andre myndigheter skal innenfor definert serviceområde o kunne be om råd og hjelp ved behov ut fra egne premisser o forvente at NOKUT bidrar til deres oppgaveløsning Kunnskapsdepartementet skal kunne forvente at NOKUT o bidrar i deres regelverks-, system- og politikkutvikling o er en faglig premissleverandør på feltet Mot slutten av planperioden skal det gjennomføres brukerundersøkelser. En sentral forutsetning for suksess, og for at det i det hele tatt gir mening å gjennomføre slike undersøkelser, er at tjenestespekteret overfor de ulike gruppene er tydeligere definert og informert om enn i dag. Tiltakspunktene 2 og 4 i kapittel fire viser hvordan vi har tenkt å utføre dette. 2

4 4. Prioriterte utviklingstiltak NOKUT vil vektlegge fem brede tiltak i langtidsperioden. Arbeidet er allerede i gang på enkelte av tiltakene, andre vil starte opp senere i år. Alle tiltakene vil gå inn i de årlige planprosessene, og den konkrete gjennomføringen vil være avhengig av kapasitet, økonomi og evt. andre føringer. 1. Organisere hele utlandsfeltet i én avdeling a. Slå sammen INVIA og Avdeling for utenlandsk utdanning Samling av dagens ressurser og kompetanse i en ny og større avdeling vil være basis for de øvrige løftene som skal gjennomføres i langtidsplanen. Med nåværende organisering er det stor sårbarhet ved fravær. Avdelingene har også til dels overlappende oppgaver, spesielt på informasjonssiden. Avdelingene får felles leder når ny avdelingsdirektør tiltrer høsten Da starter arbeidet med den indre organiseringen av den nye avdelingen. Det er et mål at den nye organiseringen blir mer effektiv, robust og fleksibel for endringer enn dagens. Mer effektiv bruk av den nye avdelingens ressurser og felles kompetanse blir derfor viktige elementer i omorganiseringen. Det er videre viktig å legge opp til at oppgaveløsningen i minst mulig grad er avhengig av enkeltpersoner. Ved omorganiseringen må det også tas hensyn til at feltet står overfor endringer i arbeidsmåter som følge av innføring an ny teknologi (se tiltak 3) og mulig skiftende prioriteringer som følge av gjennomgangen av oppgaver/mandat (se tiltak 2). 2 Klargjøring av mandat og forventninger a. Gjennomgå tjenesteporteføljen generelt, og spesielt i forhold til læresteder og andre myndigheter med sikte på å foreslå evt. justeringer i mandat/regelverk b. Arbeide for å opprette et utvalg som skal kartlegge og foreslå en helhetlig strategi for hele godkjenningsfeltet i Norge c. Etablere gode og robuste løsninger på spesialoppgaver som GSU-listen Dagens tjenester er resultat av mange enkeltstående beslutninger og oppdrag fra KD. NOKUTs mandat oppleves derfor som mindre tydelig for utlandsfeltet enn for virksomheten for øvrig. Det er nødvendig å gjennomgå og konkretisere ambisjons- og servicenivå for alle tjenestene. Det gjelder i særlig grad oppgavene overfor læresteder og andre myndigheter. Det er imidlertid også behov for å se nærmere på servicenivået overfor arbeidsgivere og private tjenesteformidlere. Gjennomgangen må gjennomføres i dialog med KD og berørte aktører. Resultatet bør være et forslag som tydelig viser NOKUTs oppdrag på feltet. Der det er nødvendig må det foreslås lov- /forskriftsjusteringer. Innspill til departementet om regelverksjusteringer bør sees i sammenheng med oppfølgingen av pilotprosjektet om flyktningeordningen 2. Det er i tillegg behov for en større gjennomgang av roller, ansvar og praksis for alle de norske godkjenningsordningene for utenlandsk kompetanse på tvers av ulike departementers ansvarsområder. På kort sikt vil dette imidlertid kun være aktuelt som følge av eventuelt særskilt oppdrag fra KD. NOKUT vil i forlengelsen av utredningsarbeidet med GSU-listen søke å etablere en mer robust driftsløsning for forvaltningen av listen. Dette vil skje uavhengig av gjennomgangen av tjenestene. 1 Ny avdelingsdirektør tiltrer 22. oktober Pilotprosjektet om flyktningeordningen skal etter planen avsluttes ved årsskiftet 2012/13 3

5 3 Effektivisere saksbehandlingen gjennom bedre IKT-verktøy a. Innføre ny IKT-infrastruktur i NOKUT i. Saksbehandlerverktøy med elektronisk søknadsskjema, e-journal og rapporteringsverktøy ii. Databaseverktøy og verktøy for informasjon og interaktive tjenester iii. Telefonsystem b. Videreutvikle felles intern kunnskapsbank over regler, rutiner, etablert praksis etc. Effektiv saksbehandling med god og tidsmessig håndtering av brukerne forutsetter utskifting av praktisk talt hele kjerneinfrastrukturen på IKT-siden. Det er nødvendig med nytt elektronisk saksbehandlingssystem med elektronisk søknadssenter, e-journal og rapporteringsverktøy. Brukerrettet kommunikasjon og gode interaktive tjenester forutsetter dessuten verktøy som kan håndtere avanserte nettsidestrukturer og samspill med bakenforliggende databaser. NOKUT har utarbeidet en egen IKT-strategi som angir prioriteringer. IKT-strategien legger opp til at nytt telefonsystem skal være på plass første halvår Innføring av ny IKT-infrastruktur for øvrig vil innføres gradvis i løpet av 2013 og 14, alt under forutsetning av tilstrekkelig tilleggsbevilgning fra KD. Et annet prioritert tiltak for å sikre effektiv og korrekt saksbehandling, er å ferdigstille arbeidet med å samle og skriftliggjøre erfaringsbasert kunnskap i en intern kunnskapsbase. 4 Videreutvikle og brukerrette informasjonstjenestene med vekt på nettløsninger a. Slå sammen NOKUTs og INVIAs sider i ny brukervennlig struktur b. Samordne og profesjonalisere telefon- og besøkstjenesten c. Videreutvikle kontaktpunktfunksjonen (EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og kvalifikasjonsrammeverket) NOKUT har mange målgrupper med til dels forskjellig informasjons- og kontaktbehov. Våre nettsider er den viktigste kanalen for formidling av informasjon og tjenester og må ha høyeste prioritet. Nettsidene skal tilpasses den enkelte målgruppens behov og reflektere NOKUTs servicenivå overfor den aktuelle gruppen. Ny nettstruktur utarbeides høsten 2012 og lanseres vinteren Videre utvikling av nettsidene vil være basert på tilbakemeldinger fra brukere, innføring av elektronisk søknadshåndtering og andre nettbaserte tjenester (se tiltak 3), samt klargjøring av mandat og servicenivå (se tiltak 2). Det er i tillegg nødvendig å samordne og utbedre telefon- og besøkstjenestene. Også her vil innføring av ny teknologi gi viktige rammer og nye muligheter. Videreutviklingen av kontaktpunktfunksjonene vil blant annet kreve avklaringer med KD om ambisjonsnivå og finansiering av funksjonen som nasjonalt kontaktpunkt for kvalifikasjonsrammeverket når etableringsfasen er over 3. 5 Styrke rådgiverrollen overfor Kunnskapsdepartementet a. Videreutvikle rådgivningsfunksjon knyttet til regelverks-, system- og politikkutvikling b. Videreutvikle utrednings- og analysekompetansen på feltet NOKUT har til nå kun i beskjeden grad utnyttet egen kompetanse og oversikt over feltet til rådgivning overfor KD. Vi kan bli mer aktive på råd om regelverks- og systemutvikling. Gjennomgangen av tjenestene for å tydeliggjøre mandat og forventninger (se tiltak 2) er starten på dette. Vi kan også gi mer faglig rådgivning og bidrag inn i politikkutvikling gjennom utredninger og sammenfatninger av erfaringsbasert kunnskap. 3 I etableringsfasen ivaretas kontaktpunktfunksjonen for kvalifikasjonsrammeverket av Tilsynsavdelingen. 4