GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

Transkript

1 GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning

2 Tema 1. Hva er GSU-listen? 2. NOKUTs oppdrag 3. Omlegging av arbeidet 4. Kartlegging spørreundersøkelse til noen utvalgte land spørreundersøkelse til norsk sektor risikovurdering 5. Grunnlaget for videre diskusjon 6. Videre arbeid 2

3 1. Hva er GSU-listen? (1) Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Listen består av krav til generell studiekompetanse (GSK), med oppslag for ca. 200 land og har i dag fire kategorier med krav til utdanning i form av vitnemålsnavn fra videregående opplæring og eventuelt tillegg (utdanningskrav) 1. Avsluttet videregående opplæring 2. Videregående opplæring + ett års høyere utdanning (ca. 82 land) 3. Videregående opplæring + to års høyere utdanning (8 land) 4. Videregående opplæring + tre års høyere utdanning (ett land) Språkkrav i norsk og engelsk 3

4 1. Hva er GSU-listen? (2) Nasjonal regulering (bindende vs veiledende) og saksbehandlerverktøy Bindende Forskrift om opptak til høyere utdanning, Virkeområde (1) Forskriften gjelder for opptak til grunnutdanninger ved institusjoner under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. (2) Med grunnutdanning menes utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskrav (6) GSU-listen er bindende ved opptak til høyere utdanning. Veiledende Opptak til mastergradsstudier, godkjenning Lånekassens tildeling av lån koblet til godkjenning 4

5 2. NOKUTs oppdrag Brautasetutvalgets rapport i 2007 Kunnskapsdepartementet fulgte opp anbefalingene med ekstra ressurser til arbeidet med GSU-listen, (tildelingsbrev ), der de skriver: til enhver tid er oppdatert og oppfattes som rettferdig. Det er også viktig med jevne mellomrom å tenke nøye gjennom de kriterier som blir brukt som grunnlag for godkjenning av generell studiekompetanse for utenlandsk utdanning. NOKUT bes om ikke bare å se på strukturelle forhold men også på innholdet i utdanningene beholde læringsutbytte som et vurderingskriterium for generell studiekompetanse Gjennomgang og utforming av listen må skje i tråd med Lisboakonvensjonens prinsipper, og listen må oppleves rettferdig for brukerne. 5

6 3. Omlegging av arbeidet med GSU-listen (1) Videre arbeid langs to spor: 1. Organisatoriske endringer Internt sekretariat i NOKUT (tre personer) Nytt GSU-utvalg med bredere sammensetning Uformell kanal til Samordna opptak Innføring av sakskategorier 2. Utredning Kartleggingsfase (inklusive to spørreundersøkelser) Bred diskusjon Rapport med forslag til videre arbeid 6

7 3. Omlegging av arbeidet med GSU-listen (2) Innføring av sakskategorier, avhenging av en risikovurdering av sakens konsekvens for søkere og samf. Kategori 0 generelle henvendelser uten forslag til endringer i GSU-listen Kategori 1 oppdatering og justering av feil og mangler Kategori 2 endring liten virkning for søkere/samfunn Kategori 3 endring med betydelig virkning for søkere/samfunn (eks. studiefinansiering/samarbeidsavtaler) Kategori 4 prinsipielle endringer (eks. grunnlaget for listen eller bruksområder) 7

8 4. Kartlegging (1) Målet med kartleggingen: avdekke problemstillinger relatert til GSU-listen lage et arbeidsdokument som danner grunnlag for videre diskusjon GSU-listen sett i fht internasjonal praksis De største utfordringene fra NOKUTs synsvinkel: grunnlaget for oppdatering av listen kriteriene ansvarsfordeling og de ulike aktørenes rolle risikovurdering 8

9 4. Kartlegging (2) Viktigste momenter: nasjonal regulering og saksbehandlerverktøy Listen kobler sammen tre ulike felter: opptak, godkjenning og studiefinansiering som krever at alle tar et helhetlig ansvar. Alle aktører bør ha en felles forståelse av hva en slik liste innebærer, hvilke krav som må stilles for kvalitetssikring av listen, hvilke risikofaktorer som er forbundet med listen og med endringer og hva er de enkelte aktørenes rolle. 9

10 4. Kartlegging: Internasjonal spørreundersøkelse (3) Målet med denne undersøkelsen: Hvordan andre land løser GSU-oppgaver? Hvilke vurderingskriterier de bruker? Oppdatering og vedlikehold av informasjon som grunnlag for opptak Organisering av arbeidet med opptaket Internasjonal referanseramme for norsk praksis 10

11 4. Kartlegging: Internasjonal spørreundersøkelse (4) Svarene viser: Et begrenset antall faktorer som er relevante ved vurdering av utenlandske kvalifikasjoner fra videregående skole. Tilsynelatende er det store forskjeller mellom ulike land, men i realiteten er tenkemåten lik og i stor grad brukes samme kriterier. Norsk praksis og tenkemåte føyer seg fint inn i det internasjonale landskapet Land som deltatt i spørreundersøkelsen er gjennomgående godt fornøyd med eget system. 11

12 4. Kartlegging: Spørreundersøkelse til norsk sektor (5) Målet med spørreundersøkelsen til norsk sektor: hvordan sektoren bruker listen om sektoren deler NOKUTs oppfatning ift utfordringene hvilke andre utfordringer sektoren opplever 12

13 4. Kartlegging: Spørreundersøkelse til norsk sektor (6) BRUK AV GSU-LISTEN VED LÆRESTENE OG SAMORDNA OPPTAK Opptak til grunnstudier 60% bruker listen som bindende Opptak til engelskspråklige programmer 40% bruker listen som bindende Opptak til mastergradsprogrammer 30% bruker listen som bindende Listen Listen brukes som veiledende brukes som bindende alltid ofte sjelde n aldri Opptak til ph.d.-programmer Godskriving/godkjenning Tabell 1: Svar fra 20 læresteder i forhold til deres bruk av GSU-listen. Tallene angir antall læresteder som har krysset av (for mer utfyllende detaljer om resultatene, se vedlegg 2, Tabell 4). 13

14 4. Kartlegging: Spørreundersøkelse til norsk sektor (7) Svarene viser: uventet stor variasjon ift områder der listen brukes og måten den blir brukt på (bindende vs. veiledende), usikkerhet blant brukerne av listen i forhold til hvilket handlingsrom de faktisk har kriteriene anses generelt å være relevante og tilstrekkelige. Halvparten av respondentene føler at de ikke har behov for å kjenne til kriteriene. listens presentasjonsform er ikke brukervennlig en del feil og mangler ønske om ny informasjon knyttet til GSU-listen behov for å etablere en tettere samarbeid mellom sektoren og NOKUT 14

15 4. Kartlegging: Risikovurdering (8) Sannsynlighet x konsekvens = RISIKO Høy risiko er tilstede når sannsynligheten for en overtredelse er liten men konsekvensene store, og når sannsynligheten er høy men konsekvensene små Vurderingsskala Sannsynlighet Konsekvens Risikoskåre Konklusjon Tabell: Skala som benyttes ved risikovurdering 6 Helt sikkert kritisk >20 Kritisk 5 Meget sannsynlig Meget stor konsekvens >16 Meget alvorlig 4 Sannsynlig Stor konsekvens 16 Betydelig 3 Noe sannsynlig Merkbar konsekvens 12 Alvorlig 2 Lite sannsynlig Liten konsekvens 8 Av betydning 1 Helt usannsynlig Ubetydelig konsekvens 4 Liten betydning 15

16 4. Kartlegging: Risikovurdering (9) Tabell: Risikovurdering relatert til GSUlisten og bruk av denne Kategorier sannsynlighet Konsekvens Risiko KONKUSJON Kategori 0 Kategori 1 Sannsynlig Liten konsekvens 4 x 2 = 8 Av betydning Kategori 2 Noe sannsynlig Merkbar konsekvens 3 x 3 = 9 Alvorlig Kategori 3 Noe sannsynlig Meget stor konsekvens 3 x 5 =15 Alvorlig Kategori 4 Noe sannsynlig Meget stor konsekvens 3 x 5= 15 Alvorlig Bruksområde Meget sannsynlig Stor konsekvens 5 x 4 = 20 Kritisk Utforming Noe sannsynlig Merkbar konsekvens 3 x 3 = 9 Alvorlig Kriterier: nye retningslinjer for vedlikehold og kvalitetssikring må utarbeides, bruk av dagens ansees for kritisk Faktainformasjon Meget sannsynlig Merkbar konsekvens 5 x 3 = 15 Alvorlig Engelskkrav Sannsynlig Stor konsekvens 4 x 4 = 16 Betydelig 16

17 4. Kartlegging: Risikovurdering - eksempel (10) Listens virkeområde og bruk av listen Spørreundersøkelsen til sektoren avdekker store variasjoner i forståelse og praktisering av listens virkeområde og hvordan den brukes, til tross for at listen ble forskriftsfestet. Konsekvens Usikkerhet i forhold til når og hvordan listen brukes (bindende vs. veiledende) er en betydelig risiko for det videre arbeidet, både i forhold til vedtak og utøvelse av skjønn. Gjelder både opptak på ulike nivå, godkjenning, godskriving, forhåndsgodkjenning og som grunnlag for studiestøtte. Konsekvensen for enkeltpersoner ansees som alvorlig. Det er også en betydelig risiko for manglende likebehandling. Det er behov for en bevisstgjøring av forholdet mellom nasjonale retningslinjer og lærestedenes autonomi og trolig også for å utarbeide retningslinjer i de tilfeller der lærestedene selv kan bestemme krav (eks. språkkrav ved opptak til engelskspråklige progr. master- og ph.d.-progr.). Basert på undersøkelsen ansees risikoen for å være betydelig. 17

18 4. Kartlegging: Risikovurdering - eksempel (11) Risikoen ved feilvurdering av opptakskrav til høyere utdanning I de fleste land betales skolepenger for studier, og mange land tilbyr forberedende kurs eller ekstra undervisning, også mot betaling, for at studentene skal kunne komme gjennom studiene. Aksepten for frafall er adskilling større enn i Norge, fordi det er studentene som tar belastningen (ressursbruk og finansiering). Konsekvens I Norge er aksepten for studentfrafall relativt liten, og det legges store ressurser inn i å få flest mulig igjennom. Belastningen ved å feilvurdere generell studiekompetanse blir for en stor del betalt av systemet (mer innsats fra forelesere og reduserte overføringer hvis tallet på uteksaminerte studenter går ned). Risikoen ved en feilberegning av generell studiekompetanse er derfor mye større i Norge, fordi det er lærestedene som tar konsekvensene. 18

19 5. Grunnlaget for videre diskusjon (1) GSU-listens status, bruksområde og kobling til godkjenning og studiefinansiering Listens virkeområde og status på ulike felter, spesielt høyere grads utdanning. Listen er veiledende her, men praksis spriker ved lærestedene Se nærmere på koblingen mellom opptak, godkjenning og studiefinansiering, for spesielle tilfeller Grunnlaget for kvalitetssikring av GSU-listen, inkludert krav til GSK Felles forståelse blant listens brukere i forhold til risikoen knyttet til listen og bruk av listen Alternativer til nasjonale opptakskrav til høyere utdanning 19

20 5. Grunnlaget for videre diskusjon (2) Forholdet mellom nasjonale retningsliner og lærestedenes autonomi i forhold til opptak og språkkrav på ulike nivå Bør det ved godkjenning av utdanning i tredje syklus, gå en grense for hvor inntaksnivået er relevant? 20

21 6. Videre arbeid med GSU-listen NOKUTs styre orienteres om arbeidet Kartleggingsrapporten drøftes med departementet Kartleggingsrapporten drøftes med GSU-utvalget Det utarbeides en plan for bred diskusjon 21