Svar på høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften

Transkript

1 Svar på høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Deres ref: 15/3761 Vår ref: 2015/5 Dato mottatt: 10.august 2015 Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) viser til Kunnskapdepartementets høringsbrev sendt , med referanse 15/3761 vedrørende forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften. ONF vil rose departementet for å ta grep for å sikre fagskolestudentenes rettigheter, og ser på det som svært positivt at denne høringen ble sendt ut i forkant av varslet stortingsmelding. ONF støtter i store trekk departementets forslag, men har noen merknader vi mener vil sikre en helhetlig tertiærsektor, hvor fagskolenes rolle er synliggjort og studentens rettigheter tydelige. Vi har valgt å strukturere høringssvaret etter departementets punkter. Svar på forslag fra departementet 1 Forholdet til forvaltningsloven ONF støtter departementets forslag. Angående nasjonal klagenemd og rett til advokat viser vi til punkt 6. 2 Registrering i enhetsregisteret ONF støtter departementets forslag. 3 Språklige endringer offentlig tilskudd ONF støtter hensikten med å ha en konsekvent ordbruk i lovteksten, men viser til blant annet ekspertutvalg for regulering, tilsyn og kontroll med private høyskoler og fagskolers rapport; Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste (2014) som understreker behovet for helhetlig lovgivning for tertiærsektoren. I denne sammenheng ønsker ONF en tilsvarende ordbruk i fagskoleloven og universitet- og høyskoleloven. Om dette blir ''offentlige tilskudd'' eller ''statlige tilskudd'' har ikke ONF sterke formeninger om. Videre under dette punktet viser ONF til ekspertutvalgets forslag om å presisere lovteksten i 3 til: ''styret selv ved private fagskoler har, med mindre det foreligger forhold som ikke med rimelighet kan forutses, ansvaret for at studentene får fullført et påbegynt studieår. Styrets vurdering skal foreligge før påbegynt studieår''. Dette for å unngå at studier uten god nok finansiering blir startet, som kan føre til at studenter ikke får fullført sin utdanning. 4 Forskrift om realkompetansevurderinger ONF støtter departementets forslag om å endre opptaksforskrifter som både fastsetter formelle opptakskrav og tilsvarende kriteriene for realkompetansevurdering. Men setningen ''Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på

2 videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår fremstår som både problematisk og hemmende for fagskolens oppgaver og utvikling. Setningen skal informere om hva fagskole er, men beskriver i realiteten opptakskrav. For å sikre at fagskolen skal kunne være fleksibel etter arbeidslivets behov, må tilbyderne ha anledning til å tilby studier som er skreddersydd for de reelle behovene, og ikke være låst til å måtte tilby utdanninger direkte bygget på videregående opplæring. Slik lovteksten står i dag må alle fagskoletilbud hvor det finnes fagretninger på videregående opplæring som ender med fag- svennebrev, tilby studier med dette som inntakskrav. Dermed kan ikke fagskolene svare på faktiske behov i arbeidslivet, og lovteksten blir da en hemsko som kolliderer med fagskolens hensikt. For fagretninger hvor det ikke finnes fag- eller svennebrev fungerer fagskolen som grunnutdanning, tilsvarende all universitet- og høyskoleutdanning som bygger på videregående opplæring. Forskjellen er at fagskoleutdanningene er tettere knyttet til arbeidslivet, og kan oppdateres etter nye behov i arbeidslivet uten å være låst til kravet om forskningsbasert undervisning, og det pedagogiske opplegget baserer seg på erfaringsbasert kunnskap hvor studentene lærer gjennom å gjøre i tillegg til teori. Det er viktig at lovteksten rommer begge former for fagskoleutdanning, og tydelig viser nivå og innhold i utdanningen. Det er også mange fagretninger på fagskoler som ikke finnes i videregående opplæring. Det er dermed uklart hvilke krav en realkompetansevurdering skal dekke. Gjennom departementets forslag vil dette forhåpentligvis bli tydeligere, men det er bare en av utfordringene for en lovtekst som kan romme all fagskoleutdanning. Slik lovteksten står i dag, låser setningen all fagskoleutdanning til et felles inntakskrav, og hindrer da effektive svar på behov i arbeidslivet. ONF foreslår derfor å stryke eller endre dagens definisjon "med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse" til: ''Fagskoleutdanning er tertiær yrkesrettet utdanning, som tilbyr studier som er tett knyttet til arbeidslivet'' Det er også uklart hvilket tidsomfang som er beskrevet i lovteksten. Gjennom å presisere omfanget av studie gjennom poenguttelling kan forhåpentligvis dette bidra til å tydeliggjøre regelverk for både utdanningsinstitusjoner og andre organer. Omfanget bør endres til å beskrive minimums poenguttelling heller enn tid, da det er uklart hvilke tidsrammer ''et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår'' viser til. ONF har fått flere henvendelser av studenter som har fått problemer med enten Lånekassen og/eller NAV angående studietid og -omfang. I dag er omfanget beskrevet i forskrift om fagskoleutdanning, men ikke i fagskoleloven. ONF foreslår å ta inn beskrivelsen av undervisning fra forskriften til fagskoleloven, tilsvarende 3-8 (1) i Universitet- og høyskoleloven.

3 5 Styrking av studentenes rettigheter 5.1.2: eksamen og sensur: ONF støtter departementets forslag, forutsatt at lovteksten tar høyde for de ulike vurderingsmetodene i utdanningene. Det er viktig at vurderingsmetodene er forankret i henhold til oppnåelse av læringsutbytte, og eksterne sensorer som kan kontrollere deler av en evaluering eller evalueringsreglementet, kan være en metode for å sørge for lik og rettferdig vurdering av studentene. Vitnemål: ONF støtter departementets forslag om å innføre en nasjonal vitnemålsmal for fagskoleutdanning. ONF ønsker å fremme semestervis dokumentasjon på progresjon i fagene, da studenter kan få problemer med bl.a. Lånekassen dersom de av ulike grunner må bryte lengre studier etter fullført semester Utestenging og bortvisning ONF er positive til en intensjon om at studenten selv ikke skal bære kostnader i utestengingog bortvisningssaker. Men slik som forslaget står nå kan det ved flere fagskoler bli nettopp studentene som betaler kostnaden av klagesaker. I fagskolesektoren går 38% av studentmassen på institusjoner uten noen form for offentlige tilskudd. I 2013 betalte studentene tilsammen 590 mill. i egenbetaling, noe som utgjør rundt 50% av hele sektoren. Med dagens manglende finansieringsordning for fagskolene, kan utfallet bli at det er studentenes egenbetaling som indirekte dekker kostnader til medstudenters klagesaker, og ikke institusjonen. ONF tror ikke det er hensikten med forslaget. En annen uheldig konsekvens vil være dersom private fagskoler ser seg nødt til å øke skolepengene for å dekke kostnadene ved mulige klagesaker. I en sektor der studentenes egenbetaling står for omkring halve budsjettet til fagskolesektoren, vil det for studentene og sektoren være en negativ utvikling. Tilsvarende vil det være problematisk for de fylkeskommunale fagskolene, som allerede i dag melder om underfinansiering. I tillegg er det behov for klargjøring av sektorens regelverk rundt egenbetaling og statsstøtte, som ekspertutvalget for tilsyn med private høyskoler og fagskoler la frem i sin rapport ''Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste'' (2014). En presisering rundt retten til at studentenes egenbetaling skal komme dem til gode, og klarere regelverk for rapportering og tilsyn, må være på plass før studentene pålegges mer økonomisk ansvar for institusjonene de studerer ved. Videre er ONF enig med NOKUT sitt synspunkt om risikoen for medhold i klagesaker for å unnslippe kostnader, på grunn av svakere økonomisk bæreevne, og at kvaliteten i utdanningene vil bli skadelidende i slike tilfeller. Således kan også en konsekvens være at klagesaker ikke blir reist fordi institusjonen ikke har midler til å dekke kostnadene. På bakgrunn av dette mener ONF mener at utgiftene til advokatbistand bør dekkes av en statlig instans og ikke institusjonen selv. ONF håper departementet tar synspunktene til ettertanke og velger en annen løsning enn å harmonisere fagskoleloven med universitet- og høyskoleloven på dette punktet. Om det likevel blir innført tilsvarende krav i fagskoleloven,

4 må fagskolestudentene få tilgang til fri rettshjelp. Det er essensielt at fagskolestudenter har mulighet til advokathjelp også ved tvister ved undervisningsinstitusjonen, og at ikke retten bare gjelder ved en nasjonal klagenemnd. 5.3 Annullering av eksamen, prøve eller godkjenning av emne ONF støtter departementets forslag. 6 Nasjonal klagenemnd og forskriftshjemmel om nasjonal klagenemnd for fagskolestudenter ONF støtter departementets forslag, men vil kommentere dagens prosedyre ved oppnevning av studentrepresentanter til verv i NOKUT. Det er i dag en manglende beskrivelse for oppnevning til råd og utvalg, herunder NOKUTs styre og klagenemnd. Dagens situasjon er at studentrepresentanter blir oppnevnt jf. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 7 1 (2) ''For saker vedrørende fagskoleutdanning, skal klagenemnda ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer hvorav ett medlem skal være student''. Fagskoleutdanning er langt kortere enn mange løp i universitet- og høyskolesektoren, hvor da kravet til at personen skal være student i hele oppnevningperioden, gjør det nesten umulig å følge kravet og samtidig sørge for personer med rett og god kompetanse til vervene. ONF foreslår en presisering hvor det kommer frem at personen som representerer studentene skal være student ved oppnevning, men ikke trenger å være det for hele perioden. Dette påvirker også høring 15/1643- : Endring i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften, som i dag er hjemlet i Universitet og høyskoleloven 2-2. Vi håper departementet tar det til ettertanke og med i videre arbeid med lovforslag. ONF foreslår at nasjonal(e) klagenemnd(er) får ansvaret og muligheten til å dekke advokatutgifter for studentene i klagesaker. Angående særskilt klagenemnd på fagskolen arbeider ONF mye med å informere studentene om deres rettigheter, blant annet at studentrepresentanten i styret og i klagenemnden skal være valgt at studentene. Vi opplever en variasjon i hvor stor grad dette faktisk blir gjort, og håper departementet og NOKUT kan bidra til økt fokus på studentenes rettigheter. 7 Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning ONF støtter langt på vei forslaget, og mener det er fordelaktig å samle godkjenning av norsk og utenlandsk fagskole- høyskole- og universitetsutdanning hos NOKUT. Da NOKUT har ansvar for godkjenningsordninger og kvalitet har de et helhetlig syn på tertiær sektor, og har kunnskap til å vurdere kompetanse dit den er nyttig for søkeren og samfunnet. Det er også sentralt at departementet problematiserer forholdet mellom dokumentert utdanning og lønnsbetingelser. Det er i dag svært varierende om kandidater i arbeidslivet får bedre lønns- og arbeidsbetingelser etter endt fagskoleutdanning, og kandidatundersøkelsen fra 2013 viser at rundt 55% melder om bedre arbeidsbetingelser i ny jobb etter endt utdanning. Det er nødvendig å produsere flere kandidatundersøkelser som kan vise oppdatert informasjon om sektoren, herunder arbeidsbetingelser. Vi håper departementet velger å fortsette å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sektoren, spesielt med kommende endringer i vurdering av utenlandsk utdanning. I forhold til innholdet i godkjenningen fra NOKUT, mener ONF det bør omfatte informasjon

5 som er nyttig for arbeidsgivere, og bidrar til at søkeren raskt kommer ut i arbeidslivet. ONF er usikker på om et juridisk bindende vedtak for utenlandsk fagskoleutdanning, tilsvarende det som gjøres for søkere med universitet- og høyskoleutdanning, vil være den beste løsningen for å oppnå dette. 8 Skikkethetsvurderinger ONF støtter departementets forslag, og ved fagskoler som tilbyr studier hvor dette blir innført må det informeres om ordningen til søkere og studenter. 9 Krav til politiattest ONF støtter forslaget til krav om politiattest for fagskoleutdanninger der studenten kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Vedrørende delen av forslaget som omhandler om å gi institusjonen ansvar for å dekke utgifter til advokatbistand i klagesaker, viser vi til punkt 5.2 og 6, og mener dette bør dekkes av en statlig instans for å sikre studentenes juridiske rettigheter. 10 Overtredelsesgebyr og forbud mot uriktig markedsføring ONF støtter departementets forslag om å innføre overtredelsesgebyr. Vi arbeider daglig med å synliggjøre fagskolestudentenes kompetanse og hva fagskole faktisk er, og finner svært ofte uriktig og/eller misvisende informasjon om enten utdanningstilbudene eller kurs- og opplæringstilbud som ikke har noe med fagskoler å gjøre men som fremstår som dette. Dette er svært problematisk for hele utdanningssektoren, da det er vanskelig å skille mellom sann informasjon og villedende påstander. ONF ber også departementet enten undersøke selv eller engasjere NOKUT i å undersøke hva de ulike fagskolene er registrert som i Enhetsregisteret. ONF har funnet flere eksempler på fagskoler som har godkjente fagskoletilbud, men som omtaler studentene sine som ''elever'' og er registrert som videregående utdanning eller kursvirksomhet i Enhetsregisteret. Det er også flere kurs- og opplæringstilbydere som opererer med svært villedende begreper, som ''student'', ''yrkesrettet'' og ''studier'', hvor det er snakk om kveldskurs eller voksenopplæring. Gjennom visse informasjonsportaler fremmes også kurs- og opplæringstilbud som fagskoler, noe som bidrar til en feil oppfatning av den faktiske fagskolesektoren og kvaliteten og studietilbudene som finnes der. Som et ledd i synliggjøringen av fagskoler og et tydelig skille mellom fagskoleutdanning og ikke-formell utdanning, foreslår ONF at det må pålegges tilbyderne å klart formidle at institusjonen har godkjenning som fagskole på sine nettsider. Grunnen til dette er at det i dag er svært forskjellig hvordan de ulike institusjonene forklarer sine studietilbud, og det er da vanskelig å skille mellom videregående opplæring, voksenopplæring, kursvirksomhet og fagskoleutdanning. 11 Overgangsbestemmelser ONF støtter departementets forslag Forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften: ONF støtter departementets forslag, og ser på det som svært positivt at departementet har tatt

6 grep for å forskriftsfeste NOKUTs fullmakter. Det er også viktig at useriøse aktører/svake søkere får konsekvenser av gjentatte forsøk på godkjenning uten å innrette seg etter veiledninger og informasjon fra NOKUT. Med vennlig hilsen Malin N. Vangsnes Silje Kjørholt