Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Transkript

1 Fagskolenes plass i det norske utdanningssystemet. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jubileumskonferanse Narvik 13. oktober 2010 André Kristiansen Seniorrådgiver KD/Universitets- og høyskoleavdelingen

2 Tema for presentasjonen Dagens rammebetingelser for fagskoler Nye grep i styringen av fagskolesektoren Utfordringer fremover 2 Kunnskapsdepartementet

3 1. Hva er fagskoleutdanning? Krever fullført og bestått videregående opplæring. Fagskoleutdanning er definert som kortere (mellom seks måneder og to års fulltidsutdanning), yrkesrettet utdanning på tertiærnivået. Slik sett ligger fagskoleutdanning på nivå med høyere utdanning, men det gis ikke studiepoeng som kan benyttes ved opptak ved universitet eller høyskole. 3 Kunnskapsdepartementet

4 Noen sentrale forskjeller mellom fagskolesektoren og høyere utdanning er Fagskoleutdanning har strengere krav til relevans i forhold til arbeidslivet enn høyere utdanning. Fagskoleutdanningene har en varighet på et halvt til to studieår. Bachelorgraden er normert til tre studieår. Fagskoleutdanningene er dominert av private tilbydere. Høyere utdanning er dominert av offentlige. Det er ikke krav til at fagskoleutdanningene skal være forskningsbasert, slik kravet er for universitets- og høyskoleutdanning. 4 Kunnskapsdepartementet

5 Gjeldende regelverk Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) ble endret med virkning fra 1. januar Fagskolelovens formål er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. NOKUT er godkjenningsorgan. Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning, og skiller ikke mellom offentlige og private fagskoletilbydere. 5 Kunnskapsdepartementet

6 Gjeldende regelverk Fagskoleloven skiller mellom godkjenning og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger ikke noe rett til tilskudd med godkjenningen. 6 Kunnskapsdepartementet

7 2. Ansvarsfordeling Kunnskapsdepartementet NOKUT Helse- og omsorgsdepartementet Fylkeskommunene (NUFHS, NUTF, RFF, FFF, KFF, NFFL) 7 Kunnskapsdepartementet

8 Kunnskapsdepartementets ansvarsområde Forvaltning av lovverk sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet Loven gjelder for den som tilbyr fagskoleutdanning og skiller ikke mellom offentlige og private tilbydere. Sektoransvar for fagskolesektoren forvaltning av lov- og forskriftsverk på området Tilsynsansvar Hendelsesbasert tilsyn Stikkprøve-basert tilsyn 8 Kunnskapsdepartementet

9 NOKUTs ansvarsområde Godkjenning og akkreditering Godkjenner og akkrediterer fagskoletilbydere og fagskoletilbud NOKUT kan gi en tilbyder fullmakt til selv å opprette utdanningstilbud innenfor et begrenset fagområde NOKUT bruker sakkyndige i alle faglige vurderinger Tilsyn tilsynsorgan for utdanning ved alle norske fagskoler. fører tilsyn med institusjonens interne system for kvalitetssikring av utdanningene, og med at deres utdanningstilbud fyller nasjonale kvalitetsstandarder. 9 Kunnskapsdepartementet

10 Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde Helse- og sosialfagskolene Gir tilskudd til helse- og sosialfagskolene via Helsedirektoratet. Tilsyn Helsedirektoratet har et tilsynsansvar overfor de fagskolene som mottar tilskudd ut fra tilskuddsregelverket utarbeidet av HOD. 10 Kunnskapsdepartementet

11 Fylkeskommunenes (KRD) ansvarsområde Drift og finansiering av fagskoleutdanning Ansvar for å sørge for at det finnes et tilbud av godkjent fagskoleutdanning i fylket som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov Tilsyn Fører økonomisk tilsyn med den enkelte fagskole som tildeles midler 11 Kunnskapsdepartementet

12 3. Finansiering av fagskoler Etter Prop. 1 S ( ) er det fire-delt finansieringssystem: De fagskolene som er finansiert gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene Helse- og sosialfagskolene som finansieres gjennom et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet til fylkeskommunene Kunst- og kristne friskoler (6A-skolene) som er foreslått overført til KDs budsjettområde 12 Kunnskapsdepartementet

13 Finansiering av fagskoler Alle andre private fagskoler som ikke får tilskudd, men som KD ønsker fylkeskommunene skal kunne gi tilskudd til ut fra en vurdering av lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov 13 Kunnskapsdepartementet

14 4. Forvaltningsreform I St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, jf. Innst.S. nr. 166 ( ) foreslo regjeringen at ansvar for drift og finansiering av fagskoleutdanning i fremtiden blir overført til fylkeskommunene. Bakgrunnen for at fylkeskommunene overtok ansvaret for fagskoleutdanning var at de har gode forutsetninger for å prioritere og tilpasse denne typen utdanning til lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv og kompetansebehov. 14 Kunnskapsdepartementet

15 Forvaltningsreform Stortingsflertallet sluttet seg videre til at fylkeskommunene i hovedsak skal finansieres gjennom rammeoverføringer og skatt, dvs. frie inntekter. Dette for å sikre regionene handlingsrom til å forvalte sine oppgaver i tråd med regionens behov. Fylkeskommunene kan/skal da prioritere midlene til lokale fagskoletilbydere uavhengig av om de har fått penger før, men fokusere på behovene i fylket. 15 Kunnskapsdepartementet

16 Tema for presentasjonen Dagens rammebetingelser for fagskoler Nye grep i styringen av fagskolesektoren Utfordringer fremover 16 Kunnskapsdepartementet

17 5.Kvalifikasjonsrammeverk Forslag til lov om endringer i fagskoleloven Prop. 161 L Tilråding fra Kunnskapsdepartementet av 3. september 2010 Gjelder endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning 5 tredje ledd Begrunnelsen for å be om fire nye forskriftshjemler er arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 17 Kunnskapsdepartementet

18 Kvalifikasjonsrammeverk Et system der utdanningsnivåer og enkeltutdanninger beskrives ved læringsutbytte. I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal læringsutbyttebeskrivelsene på hvert nivå passe for alle utdanningene på det nivået Innført for høyere utdanning som oppfølging av Bolognaprosessen, der 47 europeiske land deltar. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) innlemmet i EØS-avtalen 17. mars 2009 Arbeid godt i gang for grunnopplæringen Pilotbeskrivelser foreligger for fagskolene vi vil kontakte Fagskolerådet for videre prosess 18 Kunnskapsdepartementet

19 4 forskifter 1. forskriftshjemmel for nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 2. fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompet 3. fagskolepoeng som beskrivelse for normert studietid 4. felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering. 19 Kunnskapsdepartementet

20 I. forskriftshjemmel for nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Foreslått på grunn av det pågående arbeidet med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og henvisning til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) Ønsket av Stortinget i tre omganger: i forbindelse med forrige revisjon av fagskoleloven, Internasjonaliseringsmeldingen og Utdanningslinja Unio eneste klare motrøst i høringen (hjemmelen vil være å ta en beslutning på forhånd) 20 Kunnskapsdepartementet

21 II. fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse Viktig for å få til gode overgangsordninger fagskole fagskole, høyere utdanning fagskole realkompetansevurdering 21 Kunnskapsdepartementet

22 III. fagskolepoeng som beskrivelse for normert studietid Høringsinstanser i uh-sektoren opptatt av at fagskolepoeng og studiepoeng ikke må kunne forveksles, mens enkelte i fagskolesektoren er opptatt av det motsatte Studiepoeng reguleres av universitets- og høyskoleloven 22 Kunnskapsdepartementet

23 IV. felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering. Dette gjelder forslag om felles karaktersystem for alle fagskoler (ikke ulike måter å prøve kandidater på) begrunnelsen for å be om forskriftshjemmel for felles vurderingsuttrykk er at det er enklere å forklare ett enn flere karaktersystem, især internasjonalt Lettere overgang mellom skoler 23 Kunnskapsdepartementet

24 Hvordan arbeider vi videre? Vi avventer Stortingets behandling. Ev. nye forskrifter må på høring før de vedtas. Fagskolerådet vil bli involvert i arbeidet 24 Kunnskapsdepartementet

25 5. Nasjonalt fagskoleråd Etableringen av et nasjonalt råd for fagskolene ble varslet i Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningslinja. Dette ble fulgt opp med en konferanse om mulig etablering av et fagskoleråd 16. november 2009 i regi av Kunnskapsdepartementet. Resulterte i at det ble nedsatt en arbeidsgruppe som foreslo mandat og sammensetning for det nye rådet. Fagskolerådets sekretariat er lagt til VOX. 25 Kunnskapsdepartementet

26 Fagskolerådets sammensetning Nasjonalt fagskoleråd har 14 medlemmer oppnevnt av følgende organisasjoner: Forum for fagskoler (FFF): 2 Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL)/ Kristne Friskolers Forbund: 1 Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF): 2 KS: 1 Voksenopplæringsforbundet (VOFO)/Norsk forbund for fjernundervisning (NFF): 1 Studentrepresentant: 1 Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO): 2 HSH: 1 Landsorganisasjonen i Norge (LO): 2 Utdanningsforbundet: 1 26 Kunnskapsdepartementet

27 Fagskolerådet skal bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen i vid forstand fremme fagskolenes samlede interesser stimulere til samordning og samarbeid og kvalitetsutvikling av fagskoletilbudene bidra til synliggjøring av fagskoleutdanningen. gi råd til sentrale og fylkeskommunale myndigheter i aktuelle fagskolesaker foreslå områder for forsøk, statistikk- og utviklingsarbeid og forskning innenfor Fagskolesektoren fremme internasjonalisering av og i fagskoleutdanningen 27 Kunnskapsdepartementet

28 7. Fagskolestatistikk Høsten 2008 ble Arbeidsgruppen for fagskolestatistikk etablert Gruppen bestod av Forum for fagskoler Lånekassen Rådet for fylkeskommunale fagskoler SSB KD Forslaget har vært ute på høring Kun positive høringsuttalelser Forslag om at oppdraget legges til DBH Utredes ift. anskaffelsesregelverk Tar sikte på å ha den på plass i Kunnskapsdepartementet

29 Fagskolestatistikk Gruppen skulle komme med anbefalinger om Hva fagskoler som får offentlig tilskudd skal rapportere Hva fagskoler som ikke får offentlig skal rapportere Hvordan rapporteringen skal organiseres og finansieres 29 Kunnskapsdepartementet

30 Fagskolestatistikk Rapporteringen skal omfatte alle studenter på alle studietilbud på fagskolen Inneholder kjennetegn ved skolen og studenten og gir informasjon om fag Omfang Varighet Resultat m.m 30 Kunnskapsdepartementet

31 Fagskolestatistikk Forslaget har vært ute på høring Ingen høringsinstanser har kommet med negative tilbakemeldinger på etableringen av en nasjonal fagskolestatistikk Tar sikte på å ha den på plass i Kunnskapsdepartementet

32 Tema for presentasjonen Dagens rammebetingelser for fagskoler Nye grep i styringen av fagskolesektoren Utfordringer fremover 32 Kunnskapsdepartementet

33 Behov for helsefagarbeidere Helsefagarbeidere er den største utdanningsgruppen i helse- og sosialsektoren årsverk Beregninger fra SSB (Helsemod) viser underdekning i årene fremover årseverk i årsverk i 2030 Underdekningen vil kunne øke etterspørselen etter personell med høyere utdanning. 33 Kunnskapsdepartementet

34 Behov for helsefagarbeidere Balanse i arbeidsmarkedet for helsefagarbeidere fram mot 2030 med 3 alternative utviklingsbaner for etterspørsel Balanse i årsverk er differansen mellom beregnet tilbud og beregnet etterspørsel. For tilbudssiden utdanningskapasitet og yrkesdeltaking i 2007 lagt til grunn. Redusert tilgang fra utdanning etter 2009 er ikke innarbeidet. Demografialternativet: Forutsetter samme aldersrelaterte dekningsgrader og tjenesteomfang som i Det er bare befolkningsøkning og aldersammensetning som påvirker etterspørselen. Referansealternativet: Forutsetter 0,5% årlig vekst i tillegg til vekst som følge av demografi. Vekstalternativet: Forutsetter 1% årlig vekst i tillegg til vekst som følge av demografi Balanse demografialternativ Balanse referansealternativ Balanse vekstalternativ 34 Kunnskapsdepartementet

35 Behov for helse- og omsorgsarbeidere med høyere utdanning Balanse i arbeidsmarkedet for helse- og omsorgspersonell med høyere utdanning fram mot 2030 med 3 alternative utviklingsbaner for etterspørsel Balanse i årsverk er differansen mellom beregnet tilbud og beregnet etterspørsel. For tilbudssiden er yrkesdeltaking (2007) og utdanningskapasitet etter RNB 2009 lagt til grunn. Demografialternativet: Forutsetter samme aldersrelaterte dekningsgrader og tjenesteomfang som i Det er bare befolkningsøkning og aldersammensetning som påvirker etterspørselen. Referansealternativet: Forutsetter 0,5% årlig vekst i tillegg til vekst som følge av demografi. Vekstalternativet: Forutsetter 1% årlig vekst i tillegg til vekst som følge av demografi Balanse demografialternativ Balanse referansealternativ Balanse vekstalternativ 35 Kunnskapsdepartementet

36 36 Kunnskapsdepartementet Demografi Befolkningsfremskriving, SSB

37 Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene Tema: Nye kompetansebehov krever nytt innhold i utdanningene Viktig bidrag til å sikre gode velferdstjenester for fremtida Tar for seg videregående opplæring fagskole høyere utdanning og forskning 37 Kunnskapsdepartementet

38 38 Kunnskapsdepartementet Takk for oppmerksomheten