Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Transkript

1 Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO

2 Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer

3 Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring.» (Lov om universiteter og høyskoler 1-6)

4 Regelverk: KDs forskrift «(1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet.» (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1)

5 Regelverk: KDs forskrift «(1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet.» (Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1)

6 Regelverk: NOKUTs forskrift NOKUT evaluerer institusjonenes kvalitetsarbeid, de fastsetter kriterier i sin forskrift: a) Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur b) Mål, plan og ledelsesforankring c) Innhenting av dokumentert info om kvalitet d) Analyse, vurdering og rapportering e) Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 6-1 NB! Under revisjon!)

7 Kort historikk År Begivenhet 2004 Kvalitetssystem for bachelor- og masterutd. vedtatt Fakultetene vedtok sine egne kvalitetssystem 2006 Kvalitetssystem for forskerutdanning vedtatt «Teknisk sammenkobling» av systemene 2007 NOKUT-evaluering av kvalitetssystemet 2012 Revisjon av kvalitetssystemet: forenkling for ba/ma 2013 NOKUT-evaluering av kvalitetssystemet 2014 Revisjon av kvalitetssystemet: ph.d. + tilsynssensor

8 Hva sa NOKUT i 2013? «Det er en krevende oppgave å sikre og utvikle utdanningskvalitet ved en så stor og kompleks institusjon som UiO. Komiteens inntrykk er at UiO på emne, program, institutt, fakultet og på institusjonelt nivå har et kvalitetssystem som løser viktige kvalitetsutfordringer. UiOs revisjon av kvalitetssystemet i 2012, med en klar dreining mot at systemet skal stimulere til utviklings- og forbedringsarbeid, og ikke primært til kontroll, har hatt en positiv effekt på kvalitetsarbeidet og holdningen til dette.»

9 Sentrale veivalg Arbeidsdeling i kvalitetssystemet: Felles rammer for hele UiO i systembeskrivelsen Rutiner for gjennomføring ved hvert fakultet Lokalt handlingsrom gir de beste mulighetene for faglig utvikling Rapportering tilpasset nivå og formål

10 Formål «Mål for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet ved UiO er nedfelt i Strategi 2020, i universitetets og fakultetenes årsplaner og i program- og emnebeskrivelsene. Kvalitetssystemet skal bidra til at målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet realiseres. Kvalitetssystemet omfatter all utdanning som tilbys ved universitetet. Systemet skal sikre jevnlige vurderinger av kvalitet og forbedringstiltak både i enkeltutdanninger og i utdanningsvirksomheten som helhet. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. Hver evaluering kan innrettes etter lokale behov.»

11 Ansvar og medvirkning «Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten i UiOs utdanninger. Studiekvalitetsarbeidet inngår i den ordinære styrings- og ledelsesstrukturen og skal normalt bygge på eksisterende rutiner, ordninger og organ. Fakultetene kan tilpasse ansvarsfordelingen eller legge til ytterligere arbeidsoppgaver i samsvar med egne satsingsområder, tiltak og organisatorisk struktur. Det finnes derfor lokale variasjoner i organiseringen av studiekvalitetsarbeidet.»

12 ELEMENT FORMÅL ANSVAR FREKVENS overvåking av utdanningstilbudet Vurdere behovet for justeringer i programmene eller andre endringer i utd.virksomheten. Dekan Gjennomgang av program- og emnebeskrivelser Periodisk evaluering av program Kvalitetssikre info om program og emner Vurdere kvaliteten på programmet og behovet for endringer eller av nedleggelse emneeier seksårsperiode Periodisk evaluering av emner Underveisevaluering av emner Vurdere kvaliteten på emnet og behovet for endringer i eller nedleggelse av emnet. Vurdere behovet for justeringer underveis i emnet Emneeier og emneansvarlig Emneansvarlig Første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig Hver gang emnet tilbys Evaluering av opplæringsdelen Vurdere kvaliteten på opplæringsdelen og behovet for endringer i opplæringsdelen. treårsperiode Evaluering av opplegget for avhandlingsarbeidet (ph.d.) Vurdere kvaliteten i opplegget for avhandlingsarbeidet og behovet for endringer i opplegget. treårsperiode Evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene Si fra-systemet Bidra til at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Gi studentene anledning til å komme med tilbakemeldinger om fysiske og sosiale forhold. Dekan Universitetsdirektør en Kontinuerlig, årlig rapportering Supplerende undersøkelser Fremskaffe oversikt som grunnlag for analyser. Ledelsen på alle nivåer Erfaringsdeling Spre god praksis og utvikle læringskultur. Alle Kontinuerlig

13 ELEMENT FORMÅL ANSVAR FREKVENS overvåking av utdanningstilbudet Vurdere behovet for justeringer i programmene eller andre endringer i utd.virksomheten. Dekan Gjennomgang av program- og emnebeskrivelser Periodisk evaluering av program Kvalitetssikre info om program og emner Vurdere kvaliteten på programmet og behovet for endringer eller av nedleggelse emneeier seksårsperiode Periodisk evaluering av emner Underveisevaluering av emner Vurdere kvaliteten på emnet og behovet for endringer i eller nedleggelse av emnet. Vurdere behovet for justeringer underveis i emnet Emneeier og emneansvarlig Emneansvarlig Første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig Hver gang emnet tilbys Evaluering av opplæringsdelen (ph.d.) Vurdere kvaliteten på opplæringsdelen og behovet for endringer i opplæringsdelen. treårsperiode Evaluering av opplegget for avhandlingsarbeidet (ph.d.) Vurdere kvaliteten i opplegget for avhandlingsarbeidet og behovet for endringer i opplegget. treårsperiode Evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene Si fra-systemet Bidra til at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte. Gi studentene anledning til å komme med tilbakemeldinger om fysiske og sosiale forhold. Dekan Universitetsdirektør en Kontinuerlig, årlig rapportering Supplerende undersøkelser Fremskaffe oversikt som grunnlag for analyser. Ledelsen på alle nivåer Erfaringsdeling Spre god praksis og utvikle læringskultur. Alle Kontinuerlig

16 Eksempler på noe som fungerer godt Periodisk programevaluering Har ført til gode revisjonsprosesser Erfaringsdeling mange gode eksempler Lokale studiekvalitetsseminar Virksomhetsrapporteringen Skal gi styringsinformasjon til ledelsen

17 Eksempler på utfordringer Bygge en felles kultur for kvalitetsutvikling Eierskap hos fagmiljøer og ledelse Lokal forankring vs. standardisering Faglig utvikling vs. kontroll i en stor organisasjon Faktabasert tilnærming Bruke kunnskap til kvalitetsutvikling Prioritere tiltak som har effekt Tilbakeføring av evalueringsresultater til studenter, kandidater og ansatte