"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Transkript

1 "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

2 Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene Alle vinner på dele kunnskap ha åpenhet om fakta på godt og vondt 2

3 Innledning (II) Økt bruk av komparative analyser se sin egen institusjon i forhold til andre sammenlignbare institusjoner Incentiv til forbedringer, læringsutveksling Forbedre kvaliteten og effektiviteten i egen organisasjon sammenligning med andre gir økt trykk på kvalitetsutviklingen Gjøre det lettere for alle å få tilgang til informasjon om organisasjonen Bruke statistikk og indikatorer til måle konkrete kvantitative målsettinger 3

4 Hvorfor er det nødvendig med statistikk? (I) 1. Fagskolene: behov for statistikk for å ha oversikt over egen virksomhet og i et sammenlignende perspektiv med egen sektor 2. Øvrige instanser som trenger god fagskolestatistikk: Statistisk sentralbyrå: Som del av det totale bildet av utdanningsvirksomhet i Norge, grunnlag for forskning, samt til planlegging og styring Lånekassen: Som del av sin oppfølging av sin primærvirksomhet å kunne gi studenter lån og stipend 4

5 Hvorfor er det nødvendig med statistikk? (II) Andre instanser (fortsettelse) Kunnskapsdepartementet: Kunne føre en overordnet politikk på området, å kunne se fagskolesektoren i sammenheng med andre utdanningstyper Fylkeskommunene: Som forvaltningsnivå behov for statistikk NOKUT: Tilsyn med kvalitet: både kvalitetsutvikling og kvalitetssikring Fange opp tilfeller der det er grunn til å være bekymret over kvaliteten i utdanningen Fange opp utdanninger av særlig god kvalitet 5

6 Styringsverktøy for fagskolene (I) Uten fakta og tall vanskelig å styre Styringsverktøy for fagskolene selv (administrasjon, styret, eiere etc.) De må vite om antall studenter, kvaliteten på studentene, gjennomføring, avbrudd, om fagpersonalets kvalifikasjoner etc. Institusjonenes egen markedsføring og «branding» 6

7 Styringsverktøy for fagskolene (II) Uten fakta og tall vanskelig å styre: God statistikk og empiri et viktig grunnlag for institusjonenes eget strategiarbeid Benyttes i forhold til at institusjonene kan lære av hverandre læringsutveksling, utveksling av god praksis Men forutsetning er at dataene kommer fra en felles database slik at en faktisk kan gjøre komparative sammenligninger 7

8 Studentperspektivet Gjøre det lettere for studentene å gjøre kvalifiserte valg med fakta og tall (evidensbasert) Fagskoleloven 1: Studentenes rettigheter Yrkesrettete 8

9 Fagskolestatistikk Arbeidsgruppen for fagskolestatistikk foreslår at den helhetlige statistikken for fagskoleutdanning bør samles i DBH En sentral ordning, med rapportering til en database en viktig forenkling Gode erfaringer fra Universitets- og høyskolesektoren Foreslår tre typer indikatorer: 1. Aktive studenter (20 indikatorer) 2. Resultater (16 indikatorer) 3. Fullført fagskoleutdanning (9 indikatorer) I tillegg: Yrkesrelevansen er kjennetegnet på fagskoleutdanning Statistikk vil kunne vise dette 9

10 Erfaringer med statistikk og indikatorbruk i universitets- og høyskolesektoren Siden 2006 har Kunnskapsdepartementet laget en overordnet tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren Offentlig fra 2008 Formålet er å gi en oversikt og vurdering av tilstanden i hele vår UH-sektor 10

11 Hvorfor laget KD denne rapporten? Mest mulig kvalitet oppfylle målstrukturen (utdanning, forskning forholdet til omverden, økonomiforvaltning og universitetsmuseene) Mål og resultatstyring Risiko- og vesentlighetsvurderinger (første gang i 2008) Best practice perspektivet (Institusjonene kan lære av hverandre) Tilstandsrapporten kan betraktes som et redskap som institusjonene selv kan ta i bruk i sitt strategiske arbeid Politikken er å offentliggjøre mest mulig størst mulig grad av åpenhet overfor UH-sektoren 11

12 Noen resultater Den norske UH-sektoren i dag: 7 universiteter, 5 statlige vitenskapelige høyskoler, 3 private vitenskapelig høyskoler, 2 kunsthøyskoler, 23 statlige høyskoler og 21 private høyskoler,1politihøyskole og 4 militær akademier Høsten 2009: Ca studenter (11,9 % ved private institusjoner) Ca ansatte Studentantallet har økt betydelig det siste året (mer enn 7 tusen) og det vil trolig øke i de nærmeste årene pga. demografi og global finanskrise 12

13 Noen hovedfunn: Utdanning Det har vært en dramatisk økning i søknadstallet, en sterk økning i opptakstallet og antall registrerte studenter i høyere utdanning fra 2008 til 2009 Fremdeles slik at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer med rekrutteringen. 13

14 Utdanning studietilbud Antall studietilbud øker noe etter nedgang de siste årene Andelen studenter på bachelorstudier øker Andelen studenter på årskurs og kortere tilbud går noe ned, men er fortsatt på 22,6 % Antall godkjente masterstudier ved de statlige høyskolene har økt fra 37 til 127 på sju år Mange tilbud har få studenter og har ikke uteksaminert kandidater 14

15 Utdanning - resultater Gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan fortsetter å gå opp Svak nedgang i antall studiepoeng per student i 2009 Samlet antall studiepoeng øker Antall uteksaminerte kandidater fra allmennlærerutdanningen fortsetter å gå ned Antall kandidater i MNT-fagene øker i 2009, men er fortsatt lavere enn i 2005/2006

16 Oppsummering For å i det hele tatt kunne forta vurderinger og sammenligninger på alle nivåer, er fakta og statistikk grunnleggende Hvis det er slik er slik at fagskoleutdanning er et godt alternativ til høyere utdanning, vil statistikken kunne synliggjøre dette Hvis den ikke synliggjør det, er det interessant i seg selv; Fordi fagskolene da må bli bedre (kvalitetsutviklende) 16

17 Statistikk viser hvor skoen trykker Hvis man ikke vet hvor man er, er det vanskelig å vite i hvilken retning man skal gå 17

18 Viktig å tolke statistikk Må brukes med vett og forsiktighet, ut fra kontekst og strukturelle forskjeller Mark Twain: «Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn og statistikk»